Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #1 Skrevet 29. september 2010 Mannen min og meg vi klarer ikke å snakke sammen når vi har et problem. Vi klarer ikke å forstå hverandre. Eller, jeg tror jeg kan forstå han men han fordeler skyld og da går jeg i forsvar. Eller så kommer han med usaklig drittslenging og da blir jeg forbanna og så har vi det gående.. Jeg føler at han ikke eier selvinnstinkt og klarer ikke å se andre sider av saken enn sin egen. Nå har vi et problem og vi klarer ikke å løse det. Vi bare krangler om små ting. I går prøvde jeg å snakke med han om dette men det gikk ikke. Han legger ord i munnen min og setter seg opp en mening. Han sier : du mener ditt og datt!! Jo det gjør du!! Meg: Nei jeg mente ikke sånn, nå må du høre meg ferdig!? Det var absolutt ikke det jeg mente! Han: Jo det var det! Så orker jeg ikke mer for jeg vet jeg ikke når igjennom. Så nå har vi ikke pratet sammen siden i går kl 4 og jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal begynne... Jeg ser for meg at hvis jeg prøver å prate med han så blir det som å snakke til en vegg.. Hvis jeg sier at han er usaklig. Så sier han til meg at jeg er usaklig også kommer vi ikke lenger en å krangle om hvem som er usaklig Han har veldig mye stolthet og det er så forbanna irriterende! Han blir også utrolig sur og sint hvis han får dårlig samvittighet for noe. Han mener jeg legger opp til å gi han dårlig smvittighet når han har gjort noe galt. Da blir han fly forbanna og slenger en hel masse dritt. Han kan bruke det som sårer mest i en krangel. Bare fordi han vet at det er skikkelig sårende.. Han blir rett og slett ond når han er sint! Han takler heller ikke at noen skal prøve å forklare eller vise han noe, tror det er den stoltheten igjen, da blir han helt vrang. Jeg henger meg sikkert opp i detaljer jeg også, spesielt når han sårer som han gjør. Han blir veldig personlig og drar fram det verste.. Men jeg er ikke feilfri jeg heller.. Hvordan skal jeg nå fram til denne mannen? Hvordan nå forbi all den stoltheten, fornektelsen og trassen? Jeg er så fortvila for jeg har ikke lyst til å være i et forhold der jeg hele tiden må tenke på hans stolthet og føle hele tiden at jeg må forsvare meg og passe meg fordi jeg er redd han vil bruke ting jeg gjør og sier mot meg neste gang han blir sur. Noen av dere som er i et lignende forhold eller vet hvordan jeg skal klare å kommunisere med denne mannen. Vi er gift og har flere barn. Vi er begge 30 år gamle men det føles avogtil som han er 13...
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #2 Skrevet 29. september 2010 Hei! Har ett par råd til dere,skaff dere en ball,den som har ballen skal snakke og snakke ferdig,den andre skal være lytterøret,når den ene er ferdig,bytter dere,og usaklige ting er ikke meningsfyllt og hører ikke til i en voksen samtale, tror det er viktig å avtale hvordan dere skal diskutere/prate sammen før dere begynner,ha klare rettningslinjer,innrøm feil og vær rolige under diskusjonen,hvis dere klarer dette er det enklere å få en løsning på ting:) Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #3 Skrevet 29. september 2010 Jeg har/hadde en lignende mann! Han setter ord i munnen på meg, slik som deg. Han er veldig ego i sine beslutninger: SLIK ER DET BARE. PUNKTUM. Han er lite sympatisk hvis jeg blir lei når vi diskuterer (eller han diskuterer) ++++ rett og slett kald og hard. Jeg satt meg ned en dag og sa: HVOR er mannen som jeg kan fortelle hva jeg føler til og bli forstått? HVOR er mannen som jeg kan gråte på skulderen til når jeg er lei? HVOR er min livspartner og samarbeidspartner? JEG har ingen, jeg føler meg aleine i dette forholdet for jeg har ikke noe å si. Han ble ganske paff. Sa lite. Nå er det myyyye bedre! Lykke til
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #4 Skrevet 29. september 2010 Skriv et brev i fred og ro, som han kan få lese i fred og ro !! Men pass godt på ordlyden!! Ikke skriv "du hører aldri på meg", det er en ting han vil forsvare. Skriv heller "jeg skulle ønske jeg kunne få forklart deg hvordan jeg føler" o.l. Pass også på å ta med ting du setter pris på hos ham, at du elsker ham og at du håper forholdet deres skal utvikle seg til noe enda bedre etc Lykke til !!
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #5 Skrevet 29. september 2010 Tusen takk for svar! Dette setter jeg stor pris på! Har fått mange gode råd som jeg skal følge. Det med hvordan man formulerer seg var også et veldig godt råd. Jeg skal prøve å formulere meg anderledels når jeg prater til han. Det med å la hverandre prate ut uten at den andre avbryter må vi også få til. De spørsmålene var veldig lurt for det er akkurat det samme jeg føler og ønsker. Igjen tusen takk og godt å høre at man kan få det til
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #6 Skrevet 29. september 2010 Dette med ballen er en god ide. Jeg lærte noe tilsvarende på parkurs engang. Men - den som har ballen snakker. Så gir h*n ballen til partner og da skal ikke partner svare, men si hva han har oppfattet hva den andre sa! Det er ofte der problemet ligger, en sier en ting som oppfattes helt annerledes. Det er der man må få ryddet opp før det utvikler seg!!! Etter at man har avklart og begge er helt med på hva som blir sagt og forstår det riktig, kan neste svare på det aktuelle. Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå