Orker snart ikke mer kamp med barnefar!!!

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Jeg føler at jeg er i ferd med å gi opp, men det kan jeg jo heller ikke. Har kjempet med en umoden og vrien eks/barnefar til min eldste nå i 6 år og jeg er SÅ sliten!!!

 

Hva gjør man da?? Når det bare IKKE fungerer!? Han har "pådratt" seg besøksforbud én gang, nå har jeg involvert barnevernet fordi jeg ikke takler situasjonen alene lenger + at han har "bestraffet barnet fysisk", noe som er forbudt.

 

Mekling med familievernkontoret bærer ingen frukter når det gjelder samværsavtale, fordi han "aller helst vil ha 50%" og alltid er uenig. (Han er en notorisk kverulant og motarbeider meg for alt det er verdt).

 

INGENTING hjelper! Han tar NULL hensyn til sønnen min - virker som han ikke tror han har følelser, alt er bare tomme ord uten handling. Han er frekk og ekkel mot meg til stadighet, men jeg får jo ikke gjort noenting med situasjonen! Ikke ser det ut til at barnevernet har noen effekt på ham heller, kanskje faktisk tvert i mot - han er blitt enda mer trassig.

 

Ååååå, jeg er så lei og sliten... Har 4 uker til termin med mitt andre barn også (gift med ny mann), og derfor er han ekstra på hugget om dagen. Hva i alle dager skal man gjøre, når ting bare ikke fungerer over SÅ lang tid??! *er utslitt*

[Gjest Sekretøsa]

Jeg aner ikke.... har samme situasjon som deg, minus at han ikke har besøksforbud av noe slag, ei heller straffer barnet fysisk (som jeg vet om, da)

 

Men jeg er sliten. Jeg er lei. Vi har ikke snakket sammen på snart 5 år, vi har bare kommunisert pr.mail. Dvs, samboeren hans har kommunisert pr. mail med meg. De gangene jeg har spurt om noe, eller svart på noe i en mail har barnefar selv svart, alltid med en spydig kommentar. ALLTID! Hver bidige gang! Jeg kan ikke snakke med han om noe som gjelder barnet vårt, jeg kan ikke fortelle han om alle de morsomme tingene vi opplever.... når jenta var liten, jeg kunne ikke ringe han og si "jippi, nå har hun sluttet med bleie", eller noe annet gøy av milepæler... Han vil ikke snakke med meg, uansett.

Jeg er sikker på at om jentungen brekker beinet og havner på sykehus når hun er der kommer jeg ikke til å få beskjed.

 

Nå har det vært rolig lenge, men jeg sa fra om en ting igår, pr mail, selvsagt. Og fikk DET sure svaret tilbake, som bare ødela hele dagen min. Det er så trist, så trist, så tris...

 

Så, jeg har ikke noen gode råd til deg, men tro det eller ei, vi er flere som har det strevsomt med barnefar. Jeg trodde lenge at "herregud, det er ingen som er som han", men etter å ha vært her inne en stund har jeg blitt litt mer åpen til sinns

[Verbena]

Vi har en frustrerende barnefar her også, innimellom frister det å dra å slite hodet av fyren bare for å slippe å forholde seg til han mer. Og tro meg vi er mange som har det sånn som oss. Jeg har mange venninner som ikke bor sammen med barnasfar og stortsett alle har vært eller er i en kamp med barnefaren, som i hovedsak handler om hva som er det beste for barna.

 

Her har vi en barnefar som er psykisk syk å som bruker det for alt det er verdt og enda litt til. F.eks så er han for dårlig til å skaffe seg et sted å bo og å ha ongene noen timer innimellom, men kompisbesøk, fylleturer og det å reise bort å sove på sofaer til venner i andre byer over lengere perioder DET er han mer enn frisk nok til. Han ringer ca hver 14 dag for å få oppdateringen sin som han så fint sier det.... Hurra!!

 

Han valgte å ikke være med på 1.skoledag til eldstemann i høst fordi at det ble så hardt for han å komme seg hit til kl 9 på morgenen og vi har hørt mange slike unnskyldninger. Samtidig som han ikke gidder å stille opp så forventer han (ja du leste rett) at min nye samboer skal stille opp for barna å være med på ting (1.skoledag, foreldremøte, fotballtrening, bursdager osv). Greit at jeg forventer at han jeg bor sammen med skal bidra til vårt familieliv, men at barnefaren forventer at en annen mann skal ta seg av ungene hans det gjør meg faktisk sint.

 

VI fleiper litt (jeg og venninnene mine) om at vi kan skrive bok om våre opplevelser med fedre og hvordan en pappa ikke skal være. Ene venninna mi har en far til barnet sitt som kun har samvær for å fortsatt ha en slags mulighet til å kontrollere sin tidligere samboer. Å ha barnet sitt er egentlig ikke så viktig. Han endrer gjerne hente og leveringstidspunkt 20ganger for hvert samvær!!

 

Skulle du ha behov for noen å frese litt til på msn eller mail, bare for å få ut litt damp uten at hele norge kan lese det så send meg en pm jeg er her og jeg forstår virkelig frustrasjonen din!!

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

Tusen takk for svar, begge to... Selv om det er ganske kjipt å tenke på at man antakelig er nødt til å leve med denne kampen i mange år til, så er det hvertfall en liten trøst å vite at man ikke er alene om å ha det slik..