Lek, jenter vs gutter, er kjønnsroller medfødt tror dere?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå som vesla har passert 13 mnd og viser mer og mer personlighet og leker mer "ordentlig", ser jeg en markant forskjell på både måten hun leker på og valg av leker i forhold til guttene, og jeg er skikkelig fascinert av det.

 

Spesielt de to eldste guttene mine var veldig gutte-gutter. De var knappe 8-9 mnd gamle når de begynte å kjøre lekebiler bortover gulvet med tydelig brrrrm-brrrm lyder. Når de hadde tilgang til dukker og dukkevogn, så lekte de gjerne med dette, men de slepte dukken etter bena, slengte den brutalt opp i dukkevognen (evt erstattet hele dukken med biler) og racerkjørte med vognen. Var vi på tur kunne de falle helt i staver over lenger tid om vi så en gravemaskin, traktor osv fra de var ca 11-12 mnd gamle. Minstegutten var litt mindre opptatt av biler på den alderen, det kom mer siden, men han var heller ikke noe interessert i dukker. Han var mer opptatt av å leke med noen, prate osv.

 

Vesla på sin side er altså vokst opp med 3 gutter som leker masse med biler, transformerser, lager masse effekt-lyder, fekter med liksomsverd osv og burde jo da bli påvirket av dette, men det er hun ikke. Hun kan ta opp en lekebil, kjøre den halvhjertet frem og tilbake noen ganger, men så kaster hun den vekk. Derimot elsker hun dukkene sine og bærer dem med seg over alt i huset, koser med dem, triller dem i trillen og Brio-vognen, legger dem i sengen osv, og behandler dem ganske forsiktig for 1 åring å være. Hun har enda ikke sagt "brrrrm-brrrm", men hun sier noe som minner om "bebbe" (baby?) når hun peker på dukkene sine.

 

Andre som opplever lignende med sine barn? Har alltid tenkt at barn kanskje blir mer påvirket av det de ser enn hvilket kjønn de er, men nå vet jeg ikke altså. I så fall skulle vesla være bilfrelst og mislike dukker ;-)

[Anonym bruker]

Har to jenter og en gutt, og sitter med nøyaktig samme erfaring. Gutten min er yngst.

 

 

[Anonym bruker]

Det er vel en blanding av begge deler, som i så mange andre tilfeller. Altså delvis medfødt (genetisk), og delvis et resultat av læring/etterligning (miljø).

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hm, i vårt tilfelle må det være utelukkende genetisk i så fall (og da ikke etter meg, jeg lekte aldri med dukker), for hun hadde aldri sett noen leke med dukker før hun begynte selv. Eneste må jo være å kopiere det vi gjør med henne selv da, det er jo også godt mulig når jeg tenker meg om.

[Anonym bruker]

Det er jo nettopp det mye av leken handler om, å kopiere eller etterligne det de har sett av andres aktiviteter. Når f.eks. sønnen opplever at det nesten alltid er faren som kjører bil, blir han gjerne mer opptatt av biler enn søstera. Mødre gir mer omsorg enn fedre, og dermed blir døtre mer opptatt av dukkeleker, som regel.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er delevis kjønnsbestemt, men at den naturlige variasjonen er veldig stor. Ingen av mine jenter har for eksempel vært det minste interesert i dukker. Den ene elsker å bygge og skru samt å pynte seg på alle vis.

Den andre er nesten bare opptatt av ting som finnes i naturen og av å lage ting.

 

Jeg er imidlertid tilhenger av å forsøke å hjelpe barna til å utvikle de sidene som er svakest. Min eldste er for eksempel forsiktig og stille av seg. Henne oppfordrer jeg derfor til å bruke stemmevolum, gjøre røffe fysiske ting osv. På samme måte med leker. De får selvfølgelig holde på mye med det de liker best, men jeg oppfordrer dem ofte til rollelek ettersom det er noe de begge er litt svake på.

[Anonym bruker]

Jeg tror så absolutt det er genetisk. Kroppen styres av hormoner, og vi jenter er fra naturen sin side mer moderlige av oss. Det er helt naturlig at jenter leker med dukker og gutter leker med biler.

 

Jenta jeg er tante til (1,5 år) har aldri vært interessert i biler eller liksomsverd. Hun leker med dukker - hun finner frem noe som kan minne om en vogn, legger puter i bunnen, dukken oppå, og så legger hun et teppe over. Så sier hun "Natt-natt", og triller tur med dukken i "vognen".

 

Gutten min, derimot, har aldri vært interessert i dukker eller bamser. Kanskje syns han vaskelappen er litt interessant, men det er bare for en kort stund. Men gi han en ball eller en bil, så er han opptatt i timesvis! Han er bare 11,5 mnd, men utrolig treffsikker når han kaster ball. Han bommer så å si aldri når han kaster! Og biler, jeg skal ikke begynne engang Dessuten syns han det er veldig morsomt å "skru", særlig på hjul. Han bruker å leke handyman med nøkkelknippet mitt og hjulene på gåvognen

 

Jeg er også veldig fascinert av forskjellene på gutter og jenter, og jeg har flere ganger sagt at den som sier at det ikke er forskjell på gutter og jenter når de blir født, de aner ikke hva de snakker om!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jo, godt mulig det sånn til vanlig i hvertfall. Hos oss er det jeg som har kjørt mest bil, og pappaen er minst like omsorgsfull som meg. Men de plukker vel opp ulikt, og er forskjellige :-)

[Anonym bruker]

Tror at jenter har det i seg å være moderlig, allerede når de er små. Men det er nok påvirkning fra det ytre som gjør at de er så glad i rosa og prinsesseting for det meste. Noe har vi klart i oss.