Hos dere....hvem leser barna best... og responderer riktigst

[Anonym bruker]

Du MOR eller han FAR?

 

Hos oss er det meg. Snakker om alle disse småtingene som dagen er satt sammen av. Inspirert av annen tråd. Min mann er flink, men han er ikke meg, han er ikke MOR!

 

Med hånden på hjerte kan dere virkelig si at far er like flink på dette. PS. sier ikke at barna ikke trenger sin far, bare antyder at mor er viktigest, og i de fleste tilfeller barnas hoved omsorgsperson.

 

Ikke bare basert på oss, men alle jeg kjenner, fra våre barns barndom, og fra min egen barndom. Må legge til at vi er sammen, og har ingen planer om å endre på dette.

[Anonym bruker]

trur det oftest er mor, fordi hun stort sett har hovedansvaret. Ofte fordi hun ikke slipper far nok til.

Blir skremt av alle mødrene som ser på seg selv som den beste for barnet i alle situasjoner, den eneste grunnen til at hun er det er fordi hun tilbringer mest tid med barnet ikke noe annet.

 

Gi barnefar mere ansvar tidlig og mer samvær alene uten mor, så kan han dette vel så bra som mor.

[Sånn kan det gå]

Hos oss er vi i hvert fall begge like flinke/gode/viktige på alle områder i forhold til barna.

[Anonym bruker]

Det er vel naturlig at barna blir litt mere tilknyttet den personen som tilbringer mest av tiden, tar seg av mest av oppdragelsen og omsorgen.

 

Før i tiden var det mere vanlig at mor gikk hjemme mens far jobbet, selv om det har blitt mye bedre i dag når det gjelder likestilling så er ofte mor den med hovedomsorgen.

Jo mer likt begge bidrar og klarer å samarbeide om barna, jo mere likt knyttet vil barna bli. Men kanskje litt på forskellige måter. Her hos oss vil gjerne jenta våres at jeg skal lese, men hun vil at pappa skal lage brødskiver. Det betyr vel ikke i vårt tilfelle at mor er viktigst, bare at mor leser bedre enn far, og far lager finere brødskiver enn mor;)

[Anonym bruker]

Jeg mener det er meg, men jeg ser ikke bort fra at mannen minmener det er ham.

[LillaGorilla♥♥]

Begge to. Vi reagerer og responderer derimot forskjellig, men hvem er jeg til å si at fars måte er "feil" så lenge ungen får dekket sine behov?

 

Men det er nok fordi også far her i huset tok ut ulønnet permisjon og ferie i tillegg til vanlig fedrekvote, slik at han var hjemme med ungen i over 6 mnd. Dermed har han fått etablert god kontakt og tilknytning, og blitt like godt kjent med jenta vår som jeg.

[Anonym bruker]

Eg vil si at det er meg, hu mamma

 

men eg mener at eg vet best i mange av situasjonene, mye fordi eg leser hvordan du skal snakke til barnet i den og den situasjonen. Når eg nevner det for samboeren blåser han det vekk, han skal gjøre ting på sin måte..

 

F.eks:

1. Sønnen vårs holder på med noe han ikke får låft til/ikke særlig lurt at han rører.. Pappaen tar der ifra han med en gang. Og eg, alså mammaen spør om eg kan få tingen først..

 

2. Når gutten slår så blir pappen sint uten å si hvorfor, sonn med en gang.. eg mener at du skal si at du får ikke låvt til å slå, viss han da gjør det om igjen så blir eg strengere..

 

Er eg på blåtur over hvordan eg skal håntere slike situasjonen?? (hadde vert kjekt om noen hadde svart!) Pappaen får det ikke inn i hode hvorfor han ska si ditt og gjøre datt..

[Anonym bruker]

Hos oss er det meg, for her er ingen far....

 

Men min mor kjenner meg bedre enn hva min far gjør