Prem. rier uke 28 forrige sv.skap. Sjansen for at det skjer igjen??

[Anonym bruker]

I forrige svangerskap ble jeg innlagt med rier i uke 28. Fikk lungemodningssprøyter og riehemmende drypp, fødselen stoppet heldigvis:) Tok masse prøver og UL, men ingen fant ut hvorfor fødselen startet så tidlig.

Tok det veldig med ro, og klarte å beholde lillejenta i magen til 6 dager før termin:)

Er nå i uke 30 med nytt barn(1,5år siden sist), og er bekymret:/

Er det større risiko for at fødselen starter for tidlig denne gangen også?

Føler at jeg går og kjenner etter om det er noen tegn på fødsel, og bekymrer meg flere ganger i løpet av dagen:(

 

Får ingen ekstra oppfølging da legen mener det ikke er noen vits i det, siden vi ikke vet hvorfor fødselen startet forrige gang:/

 

Blir veldig glad om noen har erfaringer å dele, eller vet noe om dette!

[Anonym bruker]

Det er nok litt større sjans, men nå er jo barnet 30 uker, så ikke noen krise om det blir fødsel nå. Siden de klarte å stoppe fødselen sist, så er det jo stor sjans for at de skulle klare det igjen. Ville tatt en tlf til fødeavdelingen for å høre om legen din sier riktig når han ikke henviser deg til ekstra kontroller. Mange blir henvist til ekstra kontroller for mye mindre grunn enn du har.

[Anonym bruker]

Takk for svar:) Har time til legen på fredag, så skal snakke med han igjen da. Si at jeg er bekymret, og spørre om ekstra kontroller.

Jeg vet at barnet sannsynligvis klarer seg om det blir født nå, men må jo være på sykehuset lenge om det blir født nå Det er vel ikke noe noen vil oppleve:/ Spesielt når man har andre barn hjemme om trenger meg:)

Hi

[Anonym bruker]

Jeg har nesten samme historie. Jeg fikk prematur rier da jeg var 26 uker på vei, fikk åpning, ble innlagt i 3 uker, fikk riehemmende drypp og lungemodningssprøyter. Mine rier gikk aldri helt borte, og ble sterkere hvis jeg ble stresset (fysisk eller psykisk). Mitt barn ble født 10 uker senere, 36+2 tror jeg det var. De fant heller aldri ut hvorfor det skjedde.

 

I mitt neste svangerskap fikk jeg ikke noe tettere oppfølging pga dette, men de sa at jeg kunne hatt litt høyere risiko for for tidlig fødsel, men trodde ikke det. Dette barnet ble født 41+0, og jeg ble satt i gang og var ikke i nærheten av å være moden i det hele tatt. Det skal sies at dette svangerskapet var 7 år senere.

 

Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring. Jeg var også litt bekymret, men prøvd å slappe av så mye som mulig og nytte hver dag av svangerskapet (uansett problemene), og jeg tror det hjalp.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke noe om sjansen for at det skjer igjen, men jeg hadde premature rier i uke 28 i mitt første svangerskap. De klarte å stoppe riene mine med reihemmende drypp i mange dager... Fikk også lungemodningssprøyter før de klarte å stoppe riene. Mitt andre svangerskap gikk helt fint, og barnet kom tre dager før termin. Riktignok var jeg mer opptatt av ikke å stresse enn i det første svangerskapet, og slappet av når jeg begynte å kjenne mye kynnere...

 

Lykke til, det går nok sikkert bra!

[Anonym bruker]

Takk for svar 21:09 Fint å få svar fra noen som har opplevd lignende!

Betryggende å høre at du ikke opplevde det samme i svangerskapet etter:)

Det er bare 1,5år siden min forrige fødsel, lurer på om dette kanskje øker risikoen?.. Ikke vet jeg ihvertfall.. Håper legen kan undersøke litt og gi meg noen svar:)

HI

[Ladycaliente]

Jeg fikk også prem rier og 2 cm åpning når jeg ble lagt inn 28 uker på vei med førstemann.

Var sengeliggende på sykehuset i 1 mnd..Vesla klarte å holde seg inne til ca uke 38.

Var veldig nervøs med nr 2 men gikk bra frem til uke 37 da jeg måtte settes i gang pga kolestase (farlig svangerskapskløe).

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Jeg fikk premature rier i uke 32 med nr 1. Fikk stoppet det og fødte i uke 38.

Med nr 2 (som ble født akkurat på mnd 1,5 år etter førstemann) gikk jeg en uke over termin. Ikke noe premature rier eller noe:)

 

Nr 3 kom dagen etter termin. Var ikke noe tull der heller:)

 

Fikk ikke noe svar på hvorfor jeg fikk pre.rier med førstemann, men tror av egne konklusjoner at det var pga høyt stressnivå i livet mitt den gang.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange beroligende svar! Føler meg litt bedre nå

Prøver selvfølgelig å ikke stresse, ta det med ro når jeg kan, og ta hensyn til kynnerne når de står på som verst..

Men det er ikke så lett med en 1,5åring som går i bhg kun 3 dager i uka, og en 7 åring som skal følges opp med skolearbeid, venner og alt som følger med:)

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde premature rier i uke 26 med førstemann (som førte til litt åpning). Ble innlagt på sykehus i 14 dager, og deretter sendt hjem med streng beskjed om å ligge, ligge og ligge(skulle få lov å gå på do lixom, men det var alt. Fikk f.eks. ikke sitte og spise mat ved bordet, for å sitte var verre enn å stå fikk jeg beskjed om). Var på sykehuset hver uke frem til uke 34 for og sjekke hvordan det lå an, og ble innlagt ett par dager innimellom... Minien ble født i uke 37, så det gikk veldig bra...

Med nr. 2 var jeg også veldig bekymret for dette, da det "ligger litt i familien" å få premature barn...Etter att jeg spurte jordmor fikk jeg time til innvendig ul for å sjekke livmorhalsen i uke 26, og da så alt fint ut:) Ble sjekket igjen rundt uke 32 ca., og hadde da 2 cm. åpning, men det var visst ganske normalt for flergangsfødende, kunne gå sånn i flere uker... Han ble født i uke 39, så det gikk veldig bra...

Nå venter jeg nr. 3, så håper det går like fint denne gangen...

 

Kanskje du kan spørre jordmor om litt ekstra oppfølging istedenfor legen? Jordmødrene tar det ofte litt mer alvorlig, og er absolutt ikke begeistret for att mor er bekymret...

 

Men har faktisk lest att det er ganske få prosent som får premature rier i neste sv.skap, selv om de opplevde det i det forrige... Nå husker jeg så klart ikke akkurat hvor mange prosent det var ,men...

 

Lykke til! Håper du slipper en sånn skremmende opplevelse igjen...