Det gikk nettopp opp et lys for meg!

[Anonym bruker]

Offerrollen!!! Det er den rollen jeg har hatt de siste 8 årene i mitt liv. Herregud! Satt å leste om forskjellige terapi metoder med tanke på depresjon og kom over offerrollen, det er så meg:/ Jeg vil jo absolutt ikke være sånn!! Men når jeg tenker tilbake på når forferdelige ting har hendt, så faller jeg sammen i tårer som en liten unge og gjemmer meg vekk fra verden, syns synd på meg selv, blir sint fordi jeg syns synd på meg. Jeg vil så gjerne komme meg ut av dette. Noen som har noe erfaring?

 

Neste krise som kommer traskende nå er samlivsbrudd og jeg må være sterk for min kjære datters skyld. Har grått hver eneste dag siden i sommer, da jeg merket hvor mye min forlovede og jeg har sklidd fra hverandre.. Og i helgen spurte jeg han rett ut om hva han ville og han vil flytte ut. Så nå kan jeg ikke gå inn i den forbaskade offer rollen mer..

[Anonym bruker]

Ja, den offerrollen er lett å innta dessverre

[Anonym bruker]

Gratulerer med ny innsikt. Her i gården går det i offerrolle uten å kunne inrømme det. SInnaoffer, med andre ord.

 

Håper du kan finne glede i et nytt liv som singel! Det kan fort bli mye morsommere enn hva som er!

[Anonym bruker]

Hei hei! Her er et offer til, så du er ikke alene!

 

Er drittlei den rollen selv.