vi vurderer å bli foster foreldre

[Anonym bruker]

noen som har oversikt over hvilken regler som gjelder for alder og anntal barn osv?

 

min mann er over 20 år eldre enn meg og vi har 3 små barn....vi vart ikke godkjent for adopsjon,men vart annbefalt å prøve å bli fosterforeldre siden de ikke er like strenge på alder der...

 

har egentlig tenkt på å bli foster mor lenge, men hadde mest lyst å adoptere siden tanken på at barnet en dag kanskje må flytte gjør veldig vondt i mamma hjertet...(er litt egoistisk ja)

 

men er det mulig å få plassert barn der det er svært sannsynlig at de blir hos oss permanent?

 

og det som er vanskelig er at min mann blir nok godkjent for eldre barn,mens eg blir godkjent for små barn...må fosterbarnet alltid være yngst og minst to år yngre enn minstemann i familien?

 

hvem kan eg kontakte med alle de 1000 spørsmålene eg har?

 

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet der dere bor eller bufetat :-) De kan svare på alt du lurer på :-)

 

Du finner også litt svar her:

 

fosterhjem.no

 

 

Ellers er det ingen øvre eller nedre grense for alder på fosterforeldre med tanke på plassering av yngre og eldre barn. De plasserer barna der de mener barna vil ha det best, det er barnas behov som går først. SÅ hvis dere har overskudd og krefter til et lite barn og dere ønsker det så skal det ikke være noe imot det. Det samme gjelder eldre barn. De tar som oftest utgangspunkt i om du faktisk kunne vært biologisk foreldre med tanke på alder, men er ikke alltid de bryr seg med det heller. Noen ganger kan en plassering være "perfekt" selv om alderen i år ikke er det ;-)

 

Vi ønsket en langtidsplassering av et barn og fikk det. Man er aldri garantert at barnet ikke blir tilbakeført, men noen saker har bedre odds enn andre. F.eks en narkoman mor som har født 7 barn har dårligere odds for tilbakeføring enn en midlertidig psykisk syk mor...hvis du skjønner hva jeg mener.

 

"Regelen" på at fosterbarnet bør være yngst og 2 år mellom nestemann er bare en veileder. Det er ofte plasseringer som ikke stemmer overens med dette. Barnevernet tenker på barnets beste og at barnet skal få en ny start og nok tid og oppfølging av fosterforeldrene. Hvilke rammer som er rundt varierer.

 

Masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

tusen takk for godt svar...

 

har send inn spørsmål og venter spennt på svar...

 

mannen er veldig for at vi skal være fosterforeldre, så det er supert:)

men å leve i frykt for å "miste" et barn når som helst må være knallhardt...

 

så er veldig usikker akkurat når det kommer til det...

 

men klart som du sier noen saker har betre odds enn andre, håper vi får en langtidsplassering med gode odds....(og igjenn,eg vet at det er egoisitisk å tenke slik) sammtidig gjør det vondt å tenke på den mammaen som har bært fram barnet og kanskje er veldig glad i jenta/gutten sin,men ikke klarer å ta vare på barnet...huff...

 

det barnet som kommer til oss vil få kjempe mye kjærlighet og ommsorg...i mammahjertet mitt er det alltid plass:)

 

tar det lang tid fra en begynner prosessen til en får tildelt barn?

nå er minste mann ganske liten enda,men om det tar en 2-3 år burde vi jo begynnt i går....

 

[Anonym bruker]

Dere må gjennom pridekurs som varer fra 2-5 mnd alt etter hvordan det er lagt opp i kommunen dere bor i. Etter det blir dere plassert i "fosterhjemsbanken". Det ligger dere til det rette barnet dukker opp. Det er umulig å si hvor lang venting det er for det er tilfeldige saker og mennesker involvert. Når det rette barnet dukker opp kan en plassering skje i løpet av noen dager eller i løpet av noen måneder. Husk at det er den rette familien de skal finne til barnet....ikke rette barnet til familien hvis du skjønner forskjellen. Derfor kan noen vente lenge i kø, mens andre får rask plassering. Det kommer ann på hva som passer (et barn med hundeallergi kan ikke plasseres i et hjem med hund, et barn som har vokst opp i et sterkt religiøst hjem bør plasseres hvor samme religion blir praktisert eller man er villige til å videreføre religion osv)

 

Det er IKKE egoistisk å ønske langtidsplassering, dere må selv kjenne på følelsene og ressursene dere har å tilby barnet. Jeg vil bare trøste deg med at det ofte blir tryggere og tryggere plassering dess lengre barnet har bodd hos dere. Barnvernet og fylkesnemda skal ta hensyn til barnets beste og barnets tilknytning og har barnet bodd hos dere fra 0-5 år og hatt lite kontakt med biologisk foreldre er det veldig liten sannsynlighet for tilbakeføring.

 

Vi vet nå at det aldri kommer til å skje en tilbakeføring av barnet vårt, barnet har bodd her i 3 år og har liten kontakt med biologiske foreldre (som har fått flere barn i etterkant). Det er godt å vite at barnet nå skal ha en trygg og god oppvekst i vår familie og slippe flytting og uroligheter.

[MaybeAgain]

 

Hei,

 

Vi vurderer også å bli fosterforeldre.

Ref dine innspill ang sjansen for tilbakeføring. Er dette noe de kan si med noenlunde sikkerhet før man sier ja til et barn? Eller er det helt opp til skjebnen hva som vil skje? Jeg har samme bekymringer som de fleste andre ift tilknytning for så å måtte si farvel...

 

 

[Anonym bruker]

Snakk med lederne på ditt PRIDE kurs, en BV ansatt som var hos oss hadde vært borti 1 tilbakeføring på 15 år.

 

(og da tenker jeg selvsagt ikke på de sakene hvor det er planlagt tilbakeføring)