Barn og hund.

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som har erfaring med barn og hund?

Jeg har to hunder, er selv oppvokst med hunder, så de er en naturlig del av livet mitt.

 

Spørsmålet mitt er vel egentlig om deres erfaringer med baby og hund, og hvordan man får tid og overskudd til hele "flokken"?

 

Jeg tror ikke selv at det blir noe problem, men det er så mye mas om det fra folk som ikke har hunder, så jeg vil høre litt fra dem med relevant erfaring.

[Anonym bruker]

min kusine hadde hund da hun ble gravid med førstemann. Da barnet ble født, ble hunden så sjalu at de måtte gi han bort. Han sto og knurret mot barnet og flekket tenner.. Men det skjer vel relativt sjelden, håper jeg.. Bortsett fra det har jeg ingen erfaring.

[Anonym bruker]

Nå er jeg student da så jeg har mye mer tid enn det jeg hadde da jeg jobbet 100%. Men for å få mest tid med alle så drar vi alle sammen ut på tur. Drar vi innom en lekeplass så får barnet leke, mens den andre f.eks trener eller leker med hunden på gresset. Ellers drar vi skogen og der kan hunden løpe fritt, barnet koser seg med å plukke kongler og gjøre andre ting. Men det er slik vi gjør i helgene hvor vi har god tid

 

I ukedagene får bikkja tur på morgenen, blir med å leverer barnet i barnehagen så går jeg en tur med henne før jeg enten går hjem å leser(studiedag) eller så blir hun hjemme mens jeg er på skolen. Når jeg kommer hjem tar jeg henne med på en tur før jeg henter i barnehagen, og så er hunden med i b.h.

 

Når det er middag kommer samboer hjem. Da spiser vi og han går som regel ut med hunden mens jeg er hjemme med barnet og da har vi litt kvalitetstid sammen. Og når barnet er i seng går en av oss ut med hunden ca 2 ganger til før vi legger oss.

 

Og når jeg har studiedag går jeg ut med hunden en tur etter den har sovet 2-3 timer. Da går vi parken, leker litt med ball eller treffer på andre hunder som den leker med.

 

Tror det er viktig å involvere barnet i lek og trening med hunden. Nå er barnet mitt 5 år så hun er stor nok til forstå disse tingene(ikke så lett med en baby, men den vokser jo til etterhvert, og da kan det jo være aktuelt)

 

Så vis jeg er alene med både barn og hund en helg, så går f.eks i hundeparken først og lar hunden løpe fra seg og leke med andre hunder. Da er den ganske sliten så da kan vi gå ned på lekeplassen og da barnet få leke å ha det gøy, mens hunden ligger å slapper av.

 

Men jeg må innrømme at det å ha hund er mer slitsomt enn jeg trodde. Det er mye jobb, og man blir preget av dårlig samvittighet innimellom for både hunden og barnet. Men slik er det alltid, man kan ikke please alle 100% hele tiden.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg er jo redd for at noe slikt skal skje. Mine hunder er søsken, og vil være ca 18 mnd når babyen kommer. De viser ingen tegn til agresjon pr. i dag, og de er veldig glade i unger. Eneste er at hannhunden kan være litt brå når det kommer fremmede mennesker.

Har selv tro på at de vil gå godt overens med barnet, men blir jo litt bekymret, når "alle" jeg kjenner er overbevist om at hunder spiser små barn til frokost. Jeg for min del har jo overlevd med hunder siden jeg ble født, så.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for konstruktivt svar.

 

Kjenner på meg at det kan bli tøft med to hunder, og baby, men vi er jo to voksne om dette her også. Er oppvokst med hunder, så vet akkurat hvo mye de krever, men hvor mye en baby krever, kan man jo ikke vite før den er der, så det er jo sånn sett litt vanskelig å forestille seg, eller forberede seg på noe vis.

 

Tenker at hundene skal få hilse på babyen, og bli vant til at de er omkring, fra dag èn. Har fått tips om at dette skal fungere bra, for da blir den lille integrert i flokken vår, og vil være vant med dyrenes tilstedeværelse når den begynner å bli større!

 

Hååper dette går bra! Vil ikke kvitte meg med hundene heller!

 

HI

[Anonym bruker]

Foreldrene mine hadde 3 hunder da de fikk meg og broren min(tvillinger), så måtte de avlive den ene (den var gammel og begynte å bli syk), etterhvert måtte de gi bort den andre også.

Da de fikk søstrene mine(også tvillinger) da vi var 4år gamle måtte de gi bort den siste også.

De hadde rett og slett ikke tid til å ha hund med små barn og slikt. fikk oss ny hund da vi ble eldre:)

[Anonym bruker]

Det kan være lurt om f.eks far tar med et teppe eller noe babyen har ligget på på sykehuset slik at de blir litt kjent med lukta til babyen før den kommer i hus. Det er også viktig at hunden får være rundt barnet og bli kjent. Det verste man kan gjøre er å "stenge hunden ute" når barnet kommer. Tror det er lurt å la hunden følge etter deg når du skifter bleie eller at den får ligge ved bena dine når du ammer osv. Så den ikke blir sjalu fordi den hele tiden blir skøvet bort fordi du skal gi all oppmerksomhet til barnet. Hunden bør også få like mye mosjon som vanlig. Og du som blir mamma må ikke overlate all ansvar av hunden til samboeren din, da kan den bli veldig sjalu. Ta den med på trilletur, la den være i nærheten av deg slik som den pleier. Nå aner jeg ingenting om rutinene deres, men det beste er å ikke endre de for mye.

Men tror ikke det er så bra hvis hunden må ligge på gangen de første 6 mnd liksom..hehe..la den tralte rundt som den pleier. Og den kommer sikkert til å være kjempenysgjerrig på hvem dette lille vesenet er. Og la de bli kjent

 

Dette kommer du nok til å fikse kjempebra

 

Kjenner flere med hund som nylig har fått sitt først barn og det funker kjempebra for de alle. Noen utfordringer vil det selvsagt bli

[Anonym bruker]

Kan se "problemet" med masse unger og masse hunder. Hadde ikke vært noe alternativ å beholde dem begge om det hadde vært tvillinger på vei, nei. Men vi har bestemt oss for å prøve, og se hvordan dette går. Går det utover hundene i så stor grad at det ikke er forsvarlig å ha dem, eller at de ikke går overens med baby, vil de bli omplassert til noen med tid og erfaring.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi hadde to hunder da vi fikk førstemann, jeg syns det gikk kjempegreit. Vi lot de slikke på babyen med en gang den kom hjem, folk ville sikkert spy hehe...jeg tror det er sunt å la barn vokse opp med hunder. Jeg vil si at å få EN baby lett lar seg kombinere med hunder, verre når det blir to og tre.

Mine hunder hadde jo den fordelen at jeg var mye hjemme om dagene, så de hadde selskap i oss, selv om det blir utrolig lite kvalitetstid til dyra, vær sikker. Men det blir mye dårlig samvittighet og lange hundeblikk, det er nok umulig å unngå. men så er det jo så koselig med dyr og å se dem sammen med babyen er så skjønt. En skikkelig familie:) Gled deg, hundene har jo også selskap i hverandre. Det er plass til alle hos oss, sa jeg til de som var irriterende skeptiske.

[Anonym bruker]

Jeg har en omplasseringshund som jeg overtok siden hunden viste aggresjon mot baby- den ble så sjalu at glefs og bitt inntraff. Denne hunden hadde frem til menneskebabyen kom til verden vært babyen i huset, ble dullet med og fikk være i sofaen, i senga, og hadde all oppmerksomhet.

Selv var datteren min 5 år da jeg overtok hunden; NULL PROBLEM! De ble perlevenner umiddelbart, men så var det nye miljøet totalt ulikt det gamle for hunden. Her var det hester og katter, kaniner og høns- mange om oppmerksomheten med andre ord. Har ikke hatt problemer med glefs eller lignende i det hele tatt de 5 årene jeg har hatt hunden.

Men nå er jeg spent; jeg er gravid.. så det blir spennende å se reaksjonen.

 

Selv er jeg oppvokst med en lapphundtispe som "barnevakt" -ho var 7 mnd eldre enn meg. Vi hang sammen til vi var 16åringer- venner for livet:) Så hunder er forskjellige, og man vet aldri hvordan de vil reagere. Men jo mer harmoniske hundene er, og har en klar og tydelig flokkleder, jo bedre takler de en nykommer.

[Anonym bruker]

Takk for så mange positive svar! Kjenner det le lettere å være meg nå! Jeg har tenkt å la baby og hunder bli kjent med hverandre, og prøve å gi hundene så mye oppmerksomhet som mulig, selv om det kommer baby i hus.

Jeg er positivt innstilt til dette, og tror det går bra, blir bare litt bekymra når det er så mange negative holdninger til hund og barn!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er jo ganske normalt at en hund får all oppmerksomhet i et hjem uten andre dyr eller barn. Så tror ikke problemet var at den fikk være i sofaen senga osv. Problemet var nok endring i rutiner, at de kom altfor drastisk. Dersom de ønsket endring i rutiner burde de begynt med dette så fort de fant ut at de skulle ha barn. Sakte men sikkert over disse 9 mnd hadde de nok greid å avvende hunden disse vanene. Men hvis de lot alt være som det pleier, for så å endre alt over natten, så skjønner jeg godt at hunden ble frustert.

 

Her er det jo virkelig eierene som har mislykkes. Er synd at det finnes så mange mennesker som har hund, og når de får sitt første barn så blåser de lang marsj i bikkja, og ender opp med å måtte omplassere den fordi de ikke gadd å ta tak i dette litt før. Har sett det mange ganger og blir like matt hver gang.

[Anonym bruker]

Vi har en 2 hunder, og 2 katter, en liten gutt på 2 år, og venter nå en liten baby igjen i November.

 

Vi har ikke hatt noe problem med 2 hunder og unge.

Synst ikke det er noe stress, synst faktisk det er lettere med 2 hunder enn kun 1.

 

Hundane er med oss ut på tur hver dag i lag med sønnen vår.

Sønnen leker med hundene hver dag, og blir aldri lei virker det som,

sparker ball med dei, og ligger og ruller med dei på gulvet.

 

Og hundene passer alltid på han, slår ALDRI feil att dei går inn på soverommet til gutten vår kl 10 for og sjekke han.

Det er noe jeg synst er ganske merklig, men jeg føler en trygghet i att dei gjør det.

 

(den store hunden klarer og få opp dører i huset selv)

[Anonym bruker]

Ikke hør på hva andre sier, dette går så greit atte:)

Hilsen 21.21

[Anonym bruker]

Jeg har to barn, eldste 4 1/2 nå, en hund, en katt og noen hester - og er alene.

Det går fint, men så bor jeg på småbruk, så hunden lever et veldig fritt liv. Dyrene er en naturlig del av barnas liv, og de ville blitt temmelig lei seg om jeg skulle kvitte meg med hunden eller hestene.

 

Jeg har en veldig snill og lydig hund, som ligger der han får beskjed om, men da eldstemann ble 8-9 mnd måtte jeg skaffe bur til ham.

Brio-skinner i hodet er ikke godt for hunden når den ligger pent i sengen sin! Hunden hadde aldri sett et bur før, men elsket det fra første stund.

 

Ute leker de kjempefint sammen, og barna har masse glede av hunden, og han av dem. Han har mulighet å gå utenfor gjerdet hvis det blir for mye for ham, men stort sett velger han å bli liggene, mens minstemann ligger oppå ham og koser *hardt*. :-)

Og når det passer ham lyder han eldstemanns kommandoer. :-)

 

Maten får han alene på trappa, så ingen er i tvil om hvem den tilhører. (Meg selvsagt... :-) )

 

Det var aldri problemer ifht nyfødte, aggresivitet etc

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk! * Satser på at dette skal gå braa.