Kastet vogna- burde de sagt fra ?

[Anonym bruker]

Mine søsken hadde ei staselig vogn som de lå i, kjøpt tidlig på 70 tallet av mine foreldre.

Da min tante ventet første, ble de tilbudt å låne vogna. De ville ikke låne den, men veldig gjerne kjøpe den for en billig penge. Litt undrende gikk min mor med på dette - og da jeg ble født lånte de vogna tilbake i en periode.

 

Vogna har stått lagret hos min tante, og var helt plettfri. Jeg pleide å "smugkikke" på den når vi var på besøk da jeg var mindre, og min tante visste at jeg drømte om å ta i bruk den gamle vogna til mine barn.

 

De har ikke hatt den fremme etterpå. Ikke til sine egen barnebarn engang.

 

Nå venter jeg barn, og ymtet frempå om å evt på kjøpe vogna tilbake. Men neida, den hadde de kastet !!!

Ble skikkelig lei meg, for den var jo nydelig - og i topp stand. Skikkelig retro klenodium.

 

Jeg synes da i det minste de kunne sagt fra før de kvittet seg med den...

 

De er jo i sin fulle rett, siden de eide den, men likevel...

[Anonym bruker]

Snodig og litt dårlig gjort om de visste at du ønsket vogna. Det hadde kostet dem en krone og ringt til deg for å høre om du ville kjøpe vogna.

Dårlig gjort!

[Anonym bruker]

De er ikke pliktig å si fra til deg når de kaster egne eiendeler, nei.

[Anonym bruker]

Hvodan vet du at tanten din visste at du ønsket å ta den i bruk til egne barn?

 

For dem kan vognen ha vært gammelt skrot som de anså som søppel. Tviler på at de kastet den for å være stygg mot deg. Hadde de visst at du ville ha den så hadde de nok gitt den til deg. Tror ikke du egentlig også det??

[Anonym bruker]

Du har kanskje litt mye tro på din tantes evner til tankelesing. Har du sagt til henner etter at du ble voksen at du vil ha vogna? At du har smugtittet på den i barndommen betyr ikke at din tante husker det til du blir voksen og ringer deg. Hvor mange skal hun ringe? Alle kvinner i slekten, kanskje det er flere som vil ha den uten å ha sagt det?

Du legger mye av egne tanker i dette og tillegger andre følelser, informasjon og meninger som du ikke vet om de har engang.

Hvis din tante har spurt om å få kjøpe vogna, og din mor har sagt ja, er det din tantes vogn. At du eller din mor i ettertid mener at din mor var undrende til dette, spiller ingen rolle. Det er kjøp og salg, og hundre år senere er din tante i sin fulle rett til å gjøre hva hun vil med sine eiendeler. Uten å måtte føle seg frem til hva du eller andre følsomme kvinner måtte føle på.

[Anonym bruker]

Nei vet du hva det burde de ikke.

[Anonym bruker]

Å hva vet dere om at tanten hennes IKKE visste at hun ville ha den til egne barn.

Kan jo godt være mulig at hun har sagt det ved flere anledninger.

 

Klart hun har sine egne bestemmelser ang egne eiendeler, men om hun visste dette som HI skriver så kunne hun jo bare spurt om hun fortsatt var intressert.

 

Hadde jeg visst at noen ville ha noe etter meg,kjøp eller fått så hadde jo jeg spurt om de fortsatt var intressert...hvis ikke så ville jeg kastet den.

 

Kjære vene alle dere,det er da bare et naturlig sp om man vet at noen ønsker seg den.Jeg ville følt meg smigret om noen ville arve el kjøpe noe etter meg sånn :-)