Hva gjør man med slikt?

[Anonym bruker]

Jeg ser ut til å være evig forelsket i en jente som jeg møtte for lenge siden. Selv har jeg kun vært sammen med menn, og er i dag samboer med barn med mannen jeg ønsker å leve sammen med. Men jeg drømmer regelmesig om denne jenta om natten, hvor vi er i et romantisk forhold, og jeg våkner med sommerfugler i magen. Når jeg hører om henne fra felles bekjente, eller støter på henne tilfeldig (det skjer veldig sjelden) så går hjertet i 340. Hva er greia liksom?

[Tante Blås Squaw]

Hvorfor må du gjøre noe med det? VIL du gjøre noe med det?

[Anonym bruker]

Jeg vil jo helst få det til å gå bort

 

Jeg har liksom en liten sorg over denne jenta, hehe. Hun er selv lesbisk, men jeg tviler på at jeg hadde hatt sjanse i min ungdom heller Jeg husker når vi studerte i samme by, og jeg var ute på byen, så gikk jeg alltid med et håp om å treffe på henne. Egentlig har jeg kun sett på jenter når jeg har fått noe alkohol innabords, men har aldri blitt sjekket opp av ei jente. Jeg er selv veldig feminin, og ikke typisk guttejente. Har alltid falt for jenter som er androgyne, litt som Shane på The L word - altså de tradisjonelle hetero-lurerne

 

HI

[Tante Blås Squaw]

Shane i L Word kan lure hvemsomhelst, hehe! :oD

 

Aner ikke hvordan man får sånne tanker og drømmer vekk...mine bare er der, harmløse og kommer aldri til å bli fulgt opp av handling.

[Anonym bruker]

Det er nok fordi jeg drømte om henne i natt igjen.. dagen etter en slik drøm er jeg alltid litt frustrert Stakkars, hun hadde sikkert fått sjokk om hun visste dette, hehe.

 

Mannen min vet at jeg egentlig kunne ønske å teste ut denen siden av meg selv, da det rent seksuelle, og han har sagt at dersom jeg får sjansen en gang skal jeg bare gjøre det. Han vil ikke vite noe om det, men jeg har hans velsignelse. Jeg ville nok ikke klare det, for meg ville det ha vært det samme som utroskap.

 

Og ja - Shane lurer de fleste. Ser henne i Three Rivers også for tiden. Hun er virkelig vakker!

 

HI

[Anonym bruker]

INGENTING!!!! Nyt fantasiene dine og kos deg, men hold deg til den deilige familien din. Du vil ikke angre på sikt!!! Gresset er ikke grønnere på den andre siden, men det er både sunt og normalt og fantasere litt om andre enn sin partner. Men trenger ikke gjøre noe md det fordi

[Anonym bruker]

Hovedproblemet mitt er vel egentlig at jeg er redd for at jeg skal våkne opp som 60 åring og innse at jeg egentlig har undertrykket den sden av meg som vil være sammen med kvinner. Jeg har alltid forelsket meg i kvinner, men også i menn. Problemet mitt i forhold til menn har vært at jeg har vært stormende forelsket i dem helt til jeg har fått dem på kroken, og da har jeg mistet interessen seksuelt. Mannen min er den beste i verden, men jeg er lite seksuelt aktiv. Vet jo ikke om dette ville ha vært annerledes med en kvinne, men..

 

Skal uansett ikke sette familien min på spill, det bare verker litt i hjertet dagen etter slike levende drømmer.

 

HI

[Anonym bruker]

Den "stormende" forelskelsen går over uansett hvem man er sammen med.... Det går over til hengivenhet osv... Tror du aldri vil finne en kvinne eller annen mann som kan måle seg med den kjærligheten som er i en famlilie. Ingen annen K/M kan elske dine barn så høyt som din mann gjør. Prøv å se på alle de tingene som gjør at du elsker mannen din... Når æ ser mannen min leike med barna, skifte dekk på bilden, eller gjør noe annet handy i huset så blir æ helt varm inni meg av lykke over de små gledene... Jeg er heller ikke like lysten på sex nå som før, men tar mannen min initiativ så gjør æ det for å glede han og fordi jeg elsker han. ( så blir han så glad og fornøyd da vettu ) Når man har vært sammen lenge, så handler det om å gi og ta. Se på de små gledene i hverdagen... Tenk tilbake på ferier som dere har kost dere skikelig på. Planlegg nye ferier. Dere sitter kanskje ikke i armkroken hver kveld lenger, men den tryggheten og vissheten om at haner er for deg og barna ALLTID. Ja det er kjærlighet det..

[Anonym bruker]

Det er helt sant, 19:02

 

Jeg elsker mannen min, og vi skal holde sammen. Det er bare denne sårheten over at jeg ike har fått utforske en del av meg som alltid har vært der. Det er nok en tidlig midlivskrise

 

HI