En liten tur på sykehuset i går:(

[pittbull*fødeklar*]

På fredagen så var jeg så uheldig at jeg datt... heldigvis så datt jeg på rumpa, fallet var heller ikke så ille siden jeg var på vei opp fra gulvet...

Men jeg merket betydelig endringer i bevegelsesmønsteret til den lille i magen og utover kvelden på fredagen fikk jeg bare mer og mer vondt i hele bekkenet og skambeinet...

Jeg vil jo helst ikke virke for hysterisk og bestemte meg for at jeg ikke skulle ringe føden...

Men i går var jeg så urolig og bekymret så jeg tok en liten telefon og fikk streng beskjed om at jeg skulle ha ringt på fredagen...

Så da bar det ned til sykehuset for en grundig undersøkelse, men heldigvis var alt bra med den lille jenta vår:)

Det gikk mest utover med heldigvis, regner med å være litt sår i bekkenet i noen dager, men jeg tar til takke med det istedenfor alternativet...

 

Jeg er i uke 33+2 og selv om baby`n er ferdig og kun skal legge på seg nå utover så ble jeg ganske redd for at ho skulle komme før pga komplikasjoner...

Men som sagt.. heldigvis så var alt bra med både meg og jenta mi:)

 

Ville bare få lufta meg litt for både litt engstelse og lettelse

Noen andre som har opplevd å falle under graviditeten?`

Følte meg jo ganske klomsete når jeg kom på sykehuset...

[Gjest]

Så bra at alt gikk bra med deg og den lille! Det er aldri noe morsomt når sånt skjer. Selv har jeg ikke falt, men forrige uke ble jeg bitt av en løs hund da jeg var ute og luftet min egen. Det var superskummelt, og jeg ble kjempebekymret. Heldigvis var alt bra med min lille også, men siden jeg er gravid fikk jeg verken stivkrampesprøyte (har fra 07, så ingen krise) eller antibiotika. Nå har såret lukket seg, og nesten grodd, ser bare ut som skrubbsår i tillegg til et skikkelig blåmerke (ble bitt i leggen). Så jeg håper bare at dette ikke har ført til noe hverken hos meg eller babyen. Er i uke 35, så nærmer meg termin. Det verste med bittet var egentlig stresset og bekymringene det medførte. Klart det gjorde vondt, men alt jeg kunne tenke på var mini, og jeg ble så redd for at det skulle sette igang for tidlig fødsel.

 

Lurt å lufte seg! Hjelper alltid meg

[høstjenta ~ lille vesla mi]

he he... dette fikk meg til å tenke på mitt eget fall tidligere i uka.

 

Dette skjedde på onsdag, jeg var på høyskolen, og på vei til bilen for å dra hjem etter en lang dag! Jeg hadde tredd på meg mine ganske tøffe, høyhæla sko denne dagen, og det hadde gått greit å balansere rundt på høye hæler hele dagen (men fryktelig sliten i beina da..) Jeg gikk sammen med ei venninne (bortover en asfaltert gangsti!!) og får plutselig overbalanse eller noe, prøver å gjenvinne balansen, noe som igrunn gjør at jeg faller hardere! Jeg lander og tar meg i mot med håndflater og knær (noen saftige skrubbsår på begge steder ja).

 

Dette må ha sett utrolig komisk ut, og se høygravide meg ruve 180 cm over bakken, for så å deise rett i asfalten! Flere fra klassen min kommer løpende, og er utrolig bekymret for babyen! Jeg er i grunn bare super-flau og vil komme meg hjem så fort som mulig. Men babyen hadde det så absolutt bra, kjente masse bevegelser den kvelden! Hadde helt klart dratt å sjekket det om jeg hadde merket noen endring - så det synes jeg var lurt av deg HI!!

 

 

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Uff...ja, jeg gikk på trynet i en bratt nedoverbakke i Drøbak i sommerferien. Var da i uke 31 og snublet rett og slett fordi jeg ikke så meg for - og med den ekstra vekten på magen var balansen helt umulig å gjenopprette...! Ramlet omkull over bagen min og skadet ikke magen i det hele tatt, men blodet rant i strie strømmer, og klærne var bare å kaste i nærmeste søppelspann.

 

Fikk lappet meg sammen (reiste heldigvis med en venninne fra norsk folkehjelp) og kommet oss videre til Sverige. Var ikke innom noe sykehus eller lege fordi jeg tok nok støyten selvpå hender og knær, men hadde selvfølgelig gjort det samme som deg hadde jeg opplevd smerter i mage og bekkenområde, samt merket endringer hos fosteret.

 

Har også blitt mer ydmyk etter dette - holder meg fast i gelender i trapper - går mye saktere nedover - tar alle forhåndsregler... Min søster gikk i bakken 3 ganger i løpet av 3 trimester forrige svangerskap. Jeg har lo litt oppgitt av henne og sa hun var ei klosse... Etter å ha opplevd det selv holder jeg klokelig kjeft! Men hun var den første jeg ringte for å fortelle hva jeg hadde "klart".....

 

Godt å høre det gikk bra med deg og snuppa, Pittbull :)

Lykke til videre - og hold deg fast

[Lene❤j11+g13❤]

sniker meg inn fra 2. trim og deler min "skrekkopplevelse" fra helga (er 22+1)

 

Jeg var så klønete og uheldig at jeg datt ned kjellertrappa fredag kveld, ble skikkelig redd for at det hadde skjedd noe med jenta i magen, men ettersom jeg ikke hadde noen samentrekninger eller smerter greide jeg å roe meg litt. Helt til jeg kom på badet og skulle kle av meg for å sove, da oppdaget jeg blod i trusa!!

 

Panikken grep om meg, heldigvis har jeg en samboer som holder seg rolig i slike tilfeller, han ringte sykehuset, og forklarte hva som hadde skjedd, jeg fikk beskjed om å legge meg ned på gulvet og prøve å puste normalt (ja, særlig det..) og så kom de med ambulanse (!!) og hentet meg!

 

Ble undersøkt i alle retninger, blodtrykk, puls, hjerterytmen på lille jenta og grundig UL. Fikk beskjed om å være på sykehuset til dagen etter, da de ville se om blødningen stanset i løpet av natten.

Det gjorde den heldigvis, og vi fikk dra hjem!!

 

På lørdag var jeg helt utmattet etter det som hadde skjedd, både fysisk og psykisk.. Ble jo mørbanket i fallet, rumpa og lårene ble svarte/lilla, og bekkenet sa i fra at jeg skulle ta det med ro, og tanken på at min klønethet kunne gjort så veslejenta kunne ha blitt borte for oss var jo også ganske så tung.

 

Heldigvis gikk det bra, de små er godt beskyttet så tidlig i løpet, men vi fikk oss en skikkelig støkk begge to, og jeg har fått streng beskjed om at jeg må gå som en gammel dame i trapper. Ta ett og ett trinn saaaakte, og holde meg godt fast!

 

Mitt råd er, hold dere på beina damer!!! Man veit aldri hva som kan skje!! Og ring for guds skyld på sykehuset en gang for mye, enn en gang for lite!!!