Sosialangst og foredrag foran hundrevis..

[Anonym bruker]

Jeg har kjempet mot sosialangst i mange år. Når jeg fikk barn for to år siden, bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg utfordret meg selv på de tingene jeg fryktet, og søkte en jobb hvor jeg daglig vil utfordre min angst. Jeg har blitt veldig mye bedre, men noen ganger skyller disse engstelsene over meg igjen.

 

Jeg har gjort flere foredrag for mindre grupper, med stort hell. Jeg liker godt å fortelle om jobben min til andre. Men nå har jeg fått beskjed om at de ønsker meg til å holde foredrag foran hundrevis av mennesker på en landsdekkende konferanse innenfor mitt felt. Jeg har jo veldig lyst til å gjøre dette, og gjøre det bra, men så er det angsten som kommer snikende.

 

Konkret angst er å måtte på toalettet når jeg ikke kan gå.. som for eksempel når jeg står og snakker foran mange anerkjente mennesker. Jeg får utrolig dotrang når jeg er i slike situasjoner, selv om jeg har vært på do like før.

 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje høre andres erfaringer. Få vite om noen har troen på at man virkelig kan kurere seg selv, få litt støttende ord, og kanskje høre om en voksenbleie virkelig holder på alt om man skulle tisse på seg. hehe. Da hadde jeg liksom vært garantert, og slapp å tenke på det. Jeg er nemlig god til å holde foredrag, så dersom jeg hadde blitt kvitt angsten for å tisse på meg offentlig hadde det ikke vært noe problem lengre..

[Anonym bruker]

Dette er ikke sosial angst, det er å være litt sjenert og normalt skremt for å stå foran store forsamlinger

[Anonym bruker]

Forstått at dibbere ikke er særlig begeistret for begrepet sosial angst og mener at mange bruker det feil, men da kan du jo droppe å svare?!

 

Hei HI.

Jeg ha ingen erfaring med dette, men ville bare skrive at jeg syns du er tøff som fronter angsten din! Håper du finner en løsning på problemet, slik at flest mulig kan få gleden av å høre deg forelese

[Anonym bruker]

dette har jeg slitt med i mange år, er i dag frisk :-D

Men det du gjør nå er akkurat det du må gjøre for å bli frisk!

Face your fear ;-)

Dette går kjempefint skal du se.

Bare for å sikre deg kan du kanskje ta på deg et slikt stort bind, bare i fall liksom....."beste" ideen jeg her hehe.

Men det kommer til å gå utmerket skal du se, you go girl :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar

 

Til deg som mente at dette ikke er sosialangst. Jeg har diagnose angst, så det er nok ikke bare at jeg er sjenert Jeg er faktisk ikke sjenert i det hele tatt, men veldig sosial og har lett for å komme i kontakt med nye mennesker. Men jeg har en angst for at jeg skal ydmykes foran andre, og det da med fokus på å tisse på seg. Det har aldri skjedd meg, men jeg har slitt med angsten for det i snart 12 år.

 

Før begrenset det meg så mye at jeg ikke kunne gå på tur i parken elle andre steder hvor det ikke var toalett, kunne ikke ta buss, kunne ikke stå i kø osv. I dag har jeg jobbet så mye med det at jeg bare noen få ganger opplever å få svetteproblemer og krampe i mellomgulvet, da blir jeg stående og gjennomfører det jeg skal for at det ikke skal sette seg som en ny spire som skal vokse seg til uhåndterlig angst.

 

Tusen takk til dere som kom med støttende ord Jeg har lest mye om kognitiv terapi, og jeg prøver nå dette på egenhånd. Det jeg har vært redd for er at jeg, selv om jeg er bedre nå, MÅ ha hjelp fra fagpersoner dersom det skal kunne forsvinne helt. Jeg er redd for at et nederlag på den store konferansen kan trigge ny angst. På den annen side så vil et vellykket foredrag være godt å ha med seg og bruke effektivt neste gang jeg står i en vanskelig situasjon.

 

Men, slike Bind/bleier. Holder de virkelig på alt dersom man skulle tisse på seg? Har sett for meg at de bare er effektive ved lekkasje. Føler meg helt rar for å vurdere dette en gang. Det er det de i psykologien kaller sikkerhetsstrategi, så jeg er ikke helt kurert enda

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sosial angst men opplever det akkurat som deg når jeg skal snakke foran veldig mange mennesker eller andre ting jeg gruper meg til (inkl.tissetrang). Ikke for å nedgradere angsten din altså, men din reaksjon er helt naturlig og normal, og ikke sykelig id et hele tatt.

[Anonym bruker]

betablokker!!

[Anonym bruker]

Anonym 10:52

 

Tusen takk for svar Det er godt å få nedgradert angsten sin Det er bare at jeg har vært vant til å ha angst så lenge, at jeg ser slike vanlige engstelser som sykelig.

 

Det som bekymrer meg er vel at jeg vil takle denne normale engstelsen dårligere når jeg står på scenen, fordi jeg er vant til å få panikk av symptomer som andre ser på som relativt normale og ufarlige Vanskelig å forklare..

 

Hva gjør du da, for å takle det?

 

Og su som tidligere hadde slitt ed det samme, men nå hadde blitt bra.. Var det spesifikk frykt for å ikke komme til toalettet? Og hvordan kurerte du deg? Har du fortsatt øyeblikk hvor det kommer tilbake?

 

HI

[Anonym bruker]

Betablokker? Hva er det? Jeg vil helst unngå medisinering.

 

HI

[Anonym bruker]

Min skrekk for å snakke for store forsamlinger blir bedre av å være SKIKKELIG godt forberedt, dvs nesten kunne det jeg skal si utenat. på den måten slapper jeg litt bedre av. Dvs at jeg faktisk holder foredraget for meg selvb på forhånd, med eller uten familie/venner som publikum. De kan bidra til at uvaner i form av fikling osv fjernes. Dessuten må du bli fortrolig med det elektroniske verktøyet som brukes.

 

Og så må du huske at du er skikkelig god til det du snakker om, og kan mye mer enn de som er i salen.

 

Andre bruker teknikker som å visualisere publikum nakne osv. Poenget er å få det til at det er DU som er eksperten, på en måte "større" enn publikum. Lykke til, dette klarer du fint!

 

10.52

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om dette er "rett" måte å takle angsten på. Men jeg tenker som så: Hvis din verste angst er at du skal tisse på deg og at andre skal se det:

 

1) Det skal litt til før noen forstår at noen har tisset på seg.

2) Sats på mørk bukse/mørkt skjørt, da synes ikke våte flekker noe særlig.

3) Regner med at du har ett bord foran deg når du skal holde foredrag. Ha med deg en kopp med vann. Skulle uhellet skje, deiser du vannet over deg. Det verste som skjer er at de tror du har sølt vann på deg.

4) I tillegg kjøper du inn inkontinensbind. Da vil det uansett ikke lekke gjennom.

 

Om du gjør alt dette vil du ikke ha sjans i havet til å bli avslørt hvis noe slikt skulle skje. Hvis du igjen og igjen oppsøker slike situasjoner - og tar bort disse "trygghetstingene" etter hvert som du selv blir tryggere når du faktisk skjer at ingenting skjer... Kanskje det ville hjelpe - som eksponeringsterapi?

[Anonym bruker]

Hei. Det var jeg som slet tidligere. Jeg har aldri hatt det sånn med tissing, men alt av sosiale eventer slet jeg masse med. bare det å ta bussen var en utfordring. Fikk anfall og avsviming med mere. Jeg kurerte det med å møte angsten, gjøre alt jeg var redd for og sakte men sikkert kom jeg meg :-)

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar

 

Jeg får begynne å forberede meg. Jeg VET at dette kommer til å bli et spennende foredrag, og det er derfor de har valgt meg som representant.

 

Men så er det altså denne teite angsten for å måtte på do. I andre deler av livet har jeg handlet etter tanken på at det er bedre å tisse på seg offentlig, enn at datteren min skal vokse opp med en begrenset mamma. Det har faktisk funket.

 

Men akkurat når det kommer til å stå på scenen foran mange viktige pionerer på feltet, og vite at vårt prsjekt vil lide hvis jeg ikke gjennomfører - ja det er litt veeel tøft.

 

Og til deg som sier at det tar lang tid før noen ser at man har tisset på seg. Du kom med veldig mange beroligende punkter Men jeg har alltid sett for meg at når man først er så uheldig å tisse på seg, så renner det ned på gulvet og alt. Æsj. Har aldri opplevd det, så vet ikke hvordan det er. Når jeg får denne følelsen av at jeg må på do, så kjennes det ut som om at jeg har holdt meg i timesvis, selv om jeg akkurat har vært på do, derfor er jeg redd for at det skal komme veldig mye. Har ikke trodd at slike innlegg ville holde på mer enn små lekkasjer..

 

HI

 

HI

[Anonym bruker]

15:22

 

Så bra at du har blitt frisk! Du har vært kjempeflink Vi har gjort det på samme måte høres det ut som. Jeg gikk to ganger til poliklinikk for angstlidelser, etter å ha ventet i flee år for å komme til. Nå har jeg flyttet fra der jeg fikk plass, men jeg har enda 20 timer til gode. Lurer på om jeg skal ringe dem for å høre om de praktiserer veiledning over telefon, det hadde kanskje vært greit å ha en person å diskutere fremgangen med. Likevel vil jeg helst klare det selv, men jeg er altså redd for at det ikke vil bli gjort på riktig måte når jeg ikke har noen til å instruere meg..

 

HI

[Anonym bruker]

jeg kan godt hjelpe deg pr telefon hvis du ønsker det :-) masse kompetanse her i "gårn" ;-)

 

hun som har slitt

[Anonym bruker]

Tusen takk for det, du som har slitt

 

Føler meg ikke helt klar til å gi meg til kjenne etter så mye personlig info. Men tusen takk! Jeg er litt privat om dette, for jeg skammer meg. Tror de færreste kan skjønne det..

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du vil kan du sende mail på en hotmail-konto jeg har som ikke kan identifiseres ;-) [email protected]

Tror alle som har eller er plaget med psykiske lidelser skjønner godt hva du snakker om ;-)

 

hun som har slitt

[Anonym bruker]

Takk

 

Det kanskje jeg gjør. Du er veldig generøs. Det er nok det som jeg sitter gjen med som positivt etter mange lange år med unødvendig angst. At jeg alltid har empati med dem som har det vanskelig. Jeg har hørt utsagn fra folk som ikke vet hva det vil si å ha problemer - og jeg er glad for at jeg ikke har de arrogante holdningene..

 

HI

[Anonym bruker]

Det gjør absolutt noe med en å gå gjennom slike problemer, og som oftest på en positiv måte ;-)