Ang. større pengegaver i barn

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har to barn sammen og han har to barn fra før. I forbindelse med at de eldste tar utdanning så vil han gi sine særkullsbarn 50 000,- hver. I tillegg vil han gi våre felles barn 50 000,- hver slik at alle får like mye. Jeg mener at våre felles barn bør få 100 000 hver, slik at det er 50 000,- fra han og 50 000,- fra meg.

I et senere arveoppgjør så har ikke hans barn arverett på meg, og at vi nå gir de samme beløp er jo å ta fra mine barns evt. fremtidige arv.

Vi har felleseie. Hans barn får jo midler fra moren og morens familie (ikke så mye som dette da).

Er det jeg som er sær?

[Anonym bruker]

Overskriften ble litt feil: Ang. større pengegaver TIL barn. HI

[Gjest]

Ja, du er sær.

 

Han gir jo likt til sine barn. Selv om hans særkullsbarn arver sin mor, arver jo dine fra deg så da blir det jo likt.

 

 

[Anonym bruker]

Felleseie spiller ikke så stor rolle her, da felles eie ikke betyr at dere eier alt med 50% hver. Det er en stor misoppfatning, som veldig mange ikke juridisk kyndige har.

Dere BØR søke juridisk hjelp, om disse tingene her, slik at dere finner løsninger i forhold til både flellesbarn og særkullsbarn dere begge kan leve med.

Dette med felleseie, skjevdelingsmidler og pliktdelsarv er ikke alltid så lett å forstå seg på. Det samme med retten til å sitte i uskiftet bo som DU ikke har om han skulle falle fra, uten samtykke fra hans eks. på barnas vegne, eller fra barna selv. Hvordan eiendomsretten som er noe helt annet enn felleseie spiller inn er kompliserte greier og de to-tre tusenlappene dere må ut med for å få orden på dette er det totlat verdt.

Du kan regne med å sitte igjen med svarte per her, og det er du vel ikke intressert i.

Virker som han tror det kun er hans penger, og det er jo ikke tilfelle i de fleste tilfeller. Søk skikkelig hjelp og veiledning.

[Kyllingbein]

Ja synes også du er litt sær..

 

Synes dere skal gi likt - hvert fall så lenge moren til de andre barna ikke gir 50 000 også. Har hun mulighet til det er det jo ok men synes ikke noe om det ellers. Barna forstår ikke hvorfor de ene får så mye og de andre så mye. I det store og hele er ikke de 25000 ekstra barna da får fra deg mye penger.

 

Men jeg forstår tankegangen din. Men ja, litt sært.

[Anonym bruker]

Jeg vil si det slik at om han er fri til å råde over "sine" penger, så skulle jaggu meg, jeg også vært fri til å råde over mine penger.

 

Om han gir vekk 200.000,- av sine penger, så hadde han hatt null og niks å sagt om jeg ville gi bort 100.000,- av mine penger.

 

Vi derimot har en fellespott, og ingen kan ta så store utlegg uten at begge er enig. Jeg hadde aldri sagt meg eni i at barna våre skulle fått så mye i forskudd på arv, eller gaver. Det er helt uaktuelt, men vi har heller ikke så mye å gi vekk. Vi har et boliglån, og så lenge vi har boliglån, får han ikke engang gi vekk 2000,- kroner uten at jeg setter meg på bakbeina.

 

Han bestemte å gi barna sine 1500,- i bursdagsgaver i år, og jeg var ikke bli. Han gjør ikke det igjen. Vi har tilsammen 5 barn, og da blir det snakk om 7500,- i bursdagsgaver til ungene våre, 4.500,- til hans barn. Jeg mener at i forhold til vår økonomi er det alt for mye.

 

Jeg vil anta at de fleste vil merke innhugg av 200.000,- Det er for de aller fleste her i landet noe man heller kan bruke på andre ting. Om det er å kjøpe seg båt eller hytte, eller bygge ut huset. Ting som gagner hele familien, og ikke bare hvert barn for seg.

 

Hva skal ungene med alle disse pengene stående på en konto, med mindre avkastning enn inflasjonsøkningen. Synest det var en økonomisk ulur ide, mannen din kom med, og enda mer ulur ide at du vil overgå han, og isolere enda mer kapital.

[Anonym bruker]

Poenget mitt var at skal han kunne råde fritt over SITT, så hadde ikke jeg godtatt at jeg ikke knne rådet fritt over MITT!

 

Synest ikke det er det minste sært å ville ha et likebyrdig forhold med sin mann. Synest derimot det er temmelig sært at det sitter kvinner der ute som synest det er greit at menn tar så store økonomiske bestemmelser alene, men at kvinner ikke kan gjøre tilsvarende.

 

Hva stebarnas mor har råd til er irrelevant for stemor sine prioriteringer ovenfor sine barn. Akkurat som det er irrelevant for stemor, at biomor har god råd.