Er det normalt at barna sover sammen med foreldre i en alder av 9 år??

[Anonym bruker]

? Altså, mor bor for seg selv og har liten plass, 1 soverom...men bør ikke da hun heller ha sovesofa i stuen og la barna på 9 og 10 sove i senga "alene"....?

[Anonym bruker]

Vel, noen mennesker trenger å få skilt av det som er dag og det som er natt.

Jeg har selv tilbrakt netter i stuen, og det er ikke samme kvalitet på søvnen da. Kan også bli til at en rett å slett blir sittende oppe og ikke kommer seg til køys.

Kan hende hun er en slik person, som trenger det å gå inn på soverommet for å markere at det er natt. Hva så om hun sover på samme rom som barna. Det er jo ikke krise akkuratt!

 

Selv om jeg som barn hadde eget rom, sov jeg ofte inne med min mamma. Var jo bare koslig det.

[Gjest sug lut]

Har du egentlig noe særlig med det?

[Anonym bruker]

Er dette noe å bry seg om? Mange barn liker å sove sammen med mor og far. Om alle er tilfredse så hold deg unna da vel.

[Anonym bruker]

Mannen min er mye borte på jobb, og da bruker jenta vår ofte å få ligge i "storsenga", litt fordi jeg syns det er så trist å ligge alene i ei stor seng, og ganske mye fordi det er koselig at hun ligger der!

[Anonym bruker]

Min stedatter på 12 år sover fortsatt sammen med moren sin. Hun sov sammen med far og meg av og på til hun var 10 år. Felles barna på 5 og 3 har aldri sovet sammen med oss. Hva som er vanlig vet jeg ikke, det er ihvertfall forskjellig fra barn til barn hva de selv ønsker.

[Anonym bruker]

Greit nok, synes d er hyggelig selv jeg, men ikke hver natt liksom.....også synes jeg d blir litt annerledes når barna da automatisk legger seg likt som mor itilegg....og at de nesten ikke "tør" sove alene når de er hos mor om de en sjelden gang må fordi kjæresten(som de kjenner godt) skal overnatte...

[Anonym bruker]

Synes det er et dårlig grunnlag for en nyfamilie. Trist hvis barnet føler seg kastet ut av sengen til mor pga stefar. Da kan jo de negative følelsene bli rettet mot han.

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet, men nå har jeg selv en datter på snart 10 som sover sammen med meg når hun får lov Og helst ville hun sovet med meg hver natt.

 

Når en har bare ett soverom, så gjør en det beste med den plassen en har.

 

Jeg bodde en gang med mine foreldre og min søster i en leilighet med ett soverom..... Og har selv bodd med ett soverom og to barn.

[Anonym bruker]

for meg så er det ikke det. men hver sin smak. Tror ikke barnet tar noe skade av det.

[Gjest ->>-]

Normalt som i "vanlig" - nei. Normalt som i "helt greit og neppe til skade" - ja.

[Anonym bruker]

Normalt? Nei.

 

Men hadde gjerne vært annerledes om jeg var alenemamma, og for ei jente.

[Anonym bruker]

enig med de over her om at det neppe er skadelig. Men er alenemor selv og har vært veldig streng på dette. Da jeg ikke vil at det skal bli et problem den gangen jeg får kjæreste. Synes ikke det blir riktig å slutte med samsoving pga en ny stefar, slik som en nevner over her. En annen ting er at jeg er veldig glad i å ha sex før man sovner(når jeg får kjæreste) og det klarer jeg ikke hvis barnet sover i senga sammen oss.

 

Derfor sover snuppa i sin egen seng, men kommer inn om morgenen og legger seg i senga mi i helger. Dette fungerer utmerket for meg og henne.

 

Synes dessutten det er viktig å føle seg trygg alene. Har alltid sovet i min egen seng selv når jeg var liten og er glad for. Jentungen får så mye kos i løpet av dagen uansett så behovet for kos mens hun sover er ikke så stor. .

 

Når det er sagt er det et fritt land og hva andre gjør er dems sak.

[Anonym bruker]

Mine unger bytter på å sove med meg for tiden, sånn det er nå bor vi i en leilighet på 80 kvm. mens huset bygges. Far pendler (borte 3-4 uker og hjemme 7-10 dager), leiligheten har bare 2 soverom så når pappaen ikke er hjemme så har jeg en unge i senga hver natt. Eldste er 9 år og han syns det er sååå deilig å legge seg i vår seng, alle legger seg til sine vanlige tider uansett om de skal ligge i min seng eller ikke.