Depper over ammeslutt.. Har noen her også hatt en dårlig ammeperiode? Rop ut!

[Anonym bruker]

Det startet med at jeg fødte i uke 30. Så det ble pumpa for meg i hele syv uker! Etter det fullammet jeg med skjold fordi brystvorta var flat og barnet ikke fikk tak. Jeg begynte å gi pumpet morsmelk på flaske om kvelden fordi hun gikk dårlig opp i vekt (det var morsmelk jeg hadde pumpet på sykehuset). Etter en stund tok det også slutt og jeg måtte øke tilleggsmengden da jeg ikke hadde nok til ett helt måltid, så vi begynte med tillegg. Til slutt ble det så slitsomt å amme til hvert måltid, for så å beregne tillegg til henne etterpå, måltidene tok ofte over en time. Jeg ga opp, og ammet kun til noen måltid. Det utviklet seg til hva det er nå, jeg gir i flaske og prøver å amme, men hun vil absolutt ikke ha pupp, hverken med eller uten skjold. Hun bare skriker og skriker og blir kun fornøyd med flaske.. Jeg har enda litt melk i brystene når jeg klemmer ut, men kjenner ikke noen utdrivningsrefleks. Kjenner at brystene blir litt harde i ny og ned, men de fylles aldri helt opp.

Vet jo at det blir folk av flaskebarn også, men synes det er så utrolig trist at ammingen er over for vår del. Klarer ikke riktig å akseptere at jeg ikke kan amme henne lenger.. Ville ikke at det skulle bli slik..

 

Men til gjengjeld har jeg jo en liten sjarmør som er glad dagen lang. Mett og god, går opp i vekt gjør hun også.

[Anonym bruker]

Vet ikke om dette er noen trøst.

Sønnen min ble aldri mett av puppen, det var rett og slett ikke næring i melken, så han måtte begynne med mme. Han brukte puppen som kos en stund før han nektet å helt å ta puppen.

Jeg var kjempelei meg, dette var jo kosen vår.

 

Men etter en stund så var dette "glemt" og jeg tenkte ikke så mye på det lenger. Idag kan jeg ikke forstå hvorfor jeg var så lei meg, vi koste jo masse uansett:)

[Anonym bruker]

Er det virkelig noe å deppe over? Jaja, bra folk er forskjellige! Her hadde jeg aldri noe ønske om å amme.. Holdt ut i 4 uker! Da begynte jeg med MME, og jenta begynte å sove over hele natta fra første dag!

[Anonym bruker]

Styra også med pumpe, skjold og i tillegg i 3 mndr før han nektet å ta puppen mer. Jeg var sjeleglad, endelig kunne jeg gjøre unna et måltid på 15 minutter og ungen sov hele natta. Deilig å få kroppen sin tilbake, savna det ikke det grann. Men så er jeg ikke så fan av blødende brystvorter heller da.

[Anonym bruker]

Jeg leste i boken "Mamma for første gang", at dersom man har problemer med ammingen kan man late som man er urkvinnen og ikke har noe annet alternativ enn å legge barnet til brystet.. Glem pumpe, mme, skjold osv. Det eneste du har å tilby er puppen. Nå skal det sier at jeg virkelig ikke aner hvordan dette opplegget fungerer i praksis

 

Men for all der, går det ikke så går det ikke - og du kan kose like mye med babyen din når du gir flaske, som når du gir pupp.. Ha blikkkontakt med henne og stryk henne dersom hun liker det:) Det blir sikkert kjempekoselig for dere begge. Lykke til!

[Anonym bruker]

Å hjelp! Den boken er jeg glad jeg ikke kjøpte da jeg var nybakt mamma for første gang :-)

[Anonym bruker]

21.27:

 

Ja, høres ut som meg og min datter.. Håper jeg også glemmer det på en måte etter en stund, men akkurat nå får jeg bare lyst å grine når jeg tenker på at mine meierier legges ned..

[Anonym bruker]

Forsto ikke helt, skal man la være å gi flaske da? Og bare la barnet skrike til det tar puppen?

 

Jeg tolker skrikingen til babyen min som at hun vet at dette er slutten, at hun kan "smake" det eller noe. Hun snur hodet sitt også bort fra puppen, har prøvd å gi henne før hun blir helt sulten, når hun er helt sulten, etter litt flaske, om natta, på dagen. Nei, ingenting hjelper..

 

Men kos har vi med flaske også Ikke like mye som med ammingen, føler meg rett og slett ubrukelig! Hadde vært flott med en oppmuntrende 2. part nå i form av en positiv mann:)

[Anonym bruker]

IKKE ØDELEGG HELE SPEDBARNSTIDEN MED AMMESTYR!!!!

 

Amming er flott hvis du får det til. Hvis du ikke klarer det så gi deg FØR du går på en smell.

Jeg ødela de første 6 mnd med førstemann fordi jeg stressa sånn med ammingen. Jeg FULLPUMPET i 6 mnd. Ammet (ungen klarte aldri å suge)pumpet, og matet. Satt med dårlig samvittighet hele tiden fordi jeg ikke fikk ammingen til.

 

Mitt råd er å gi alt i noen dager til. Ser du ikke fremgang innen mandag, gir du opp ammingen og nyyyyyter spedbarnstiden. Du har gitt babyen din de første viktigste dråpene med mm og knøttet vil klare seg like godt med mme.

[Anonym bruker]

Hei:) Det er akkurat som å lese om meg selv:)

 

Fødte tvillinger i uke 32 og fullpumpet meg. Etterhvert klarte de å ta brystet med skjold. Jeg brukte lang tid på hvert måltid. Var helt utslitt. De måtte stimuleres hele tiden, ble fort slitne av å jobbe med brystet. Jeg hadde massevis av melk og utdrivinga var god, men likevel...

 

De gikk ikke tilfredsstillende opp i vekt så begynte å gi de litt tillegg i mm to ganger i døgnet, dette fikk de på flaske.

 

Jeg kjempet videre og kjente angsten som en klo i brystet hver gang jeg hørte de våkna til i senga. Da visste jeg at en ny runde med kamp og strev var rett rundt hjørnet. Jeg holdt også på og kjempa med de i over en time til hvert måltid.

 

Jeg tenkte at jeg måtte holde ut, for de skulle jo bare bli flinkere og sterkere til å holde ut et måltid, trodde jeg.

 

Tilslutt fikk jeg beskjed fra barnelegen om å roe ned litt. Jeg skulle kun legge til barna i 20 minutter og deretter gi resten på flaske- altså erstatning.

 

Dette var begynnelsen til delammingen, men det gikk ikke mange ukene før det ble bare mindre amming og mer flaske.

 

Jeg måtte gå mange runder med meg selv fordi at jeg følte jeg svikta, at jeg burde holde ut lenger.

 

Men i dag føler jeg det annerledes. Vi har fått en helt ny verdag. Både jeg og tvillingene er mer opplagte. De er nå sterke, og jeg klarer ikke helt slappe av med at de kanskje kunne fått dette til:) Men slik er det blitt. Man må bare akseptere situasjonen.

 

Jeg må si at jeg savner ammestunden, føler en slags sorg faktisk.

Jeg prøver å skape en hyggelig stund under flaskematinga. Gi nærhet og varme.

 

Du er ikke en dårligere mor fordi at du ikke har fått til amminga! (det sier jeg like mye til meg selv).

 

Ønsker deg lykke til:) Og kose deg masse med lille skatten din:)