hvor paranoide er dere nar det gjelder babyene deres?

[Twisted]

Jeg husker for (kanskje?) et aar siden var det i nyhetene om denne pappaen som hadde mistet barnet sitt ned i et betonggulv, og hadde ikke sjekket det opp hos legen fordi barnet ikke viste noen tegn til skader... Dette barnet ble hjerneskadet (eller dode, jeg husker ikke alle detaljer, men det var en tragedie!), og faren ble siktet.

 

Dette har lagt sej paa hjernen min, og jeg tenker ofte paa det. Det er sikkert det som har gjort meg litt paranoid, for jeg tenker ofte paa hva som kommer til aa skje naar vesla begynner aa gaa, og detter og slaar sej, kanskje i asfalten, kanskje i grusen, (eller betong for den saks skyld) og om jeg, selv om det kanskje bare er et lite skrubbsaar, kommer til aa reagere med aa dra henne til legen hver gang fordi jeg er livredd for hjerneskade eller verre ting?

 

Idag satt lille gullet og lekte paa gulvet, saa beveget hun seg nermere tven (som staar i en stor treseksjon - kjempetung!), og datt rett fremover og dunket hodet i seksjonen. Det kom et kjempedunk, og jeg var der med en gang, men hun graat ikke eller noen ting. Da blir jeg kjempestressa egentlig. En del av meg tenker at, herregud, det er jo bare et dunk (selv om det var et voldsomt et:P), mens en del av meg tenker, hva om dette ikke bara var et vanlig dunk? I tillegg, naar hun etter dette hadde vanskeligheter for aa sovne for natten (hun har vanligvis ingen problemer) gjor jo det meg stressa og....

 

Jeg er vanligvis ikke saa veldig hónemor, men jeg kjenner jeg tenker paa det....

[Lilleleen]

Jeg er også paranoid )

 

Lillegutt på 7mnd lekte på gulvet istad, med meg og pappaen sin. Han kravlet opp på mine ben og rullet ned, med hodet først. Hele gulvet ristet og sønnen min hylte. Og det kom en liten donald-kul.

Som den små hysteriske hønemora jeg er, så ringte jeg legevakten )

 

Er så livredd for at det skal skje noe alvorlig med ham, men vet jo utrolig godt at dette er bare en av mange kuler og blåmerker som han kommer til å få.

Men så er det alle de skrekk historiene da...

Ihvertfall så fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å uroe seg for, men skulle være obs på oppkast og hvis han ble veldig søvnig.

 

Tror det gikk bra, men han sover i sengen vår i natt..hehe )

 

Er det flere av oss?? ;o)

[Twisted]

hehe, godt aa hore det ikke bare er meg! foler meg v og til litt dum som tenker slik, men jag kan liksom ikke noe for det:P

naa er terskelen for aa ringe til legen ganske hoy her, da, fordi jeg befinner meg i utlandet, men hadde eg vaert hjemme hadde jeg nok ringt ja! (kan alltids ringe hjem selvfolgelig, men det blir litt ekstremt kanskje:P) Men naa sovnet hun til slutt (i vaar seng og, ja:)) og er i toppform idag, saa det gikk nok bra:)

 

[Brillefint - Jadda!]

Den faren som mistet ungen i gulvet - mistet jo ungen fra en viss høyde. Ungen ble jo også dårlig uten at den fikk behandling fordi faren ikke sa noe - og moren dermed tenkte at ungen sikkert bare var litt syk.

 

Får barna en hjerneskade (type hjernerystelse) så blir de gjerne uvel med oppkast og blir trett.Den saken du refererer til rystet meg ganske kraftig, fordi barnet mitt var tre måneder når jeg leste om saken. Og ja, jeg kjenner suuuuget i magen når barnet mitt slår seg i hodet, men gjør mitt beste for å tenke rasjonelt:)

[Gjest Sekretøsa]

Finnes ikke paranoid... er barnet sykt, tar jeg det til legen. Faller det å slår hodet så fælt at jeg er redd det har gått utover andre ting, så tar jeg det til legen.

Selvsagt er det ikke alltid morro å være mor oppi alle disse skadene, men som brillefint sier, jeg gjør mitt beste for å tenke rasjonelt!

[FruSkurk&BandittBarna]

Jeg føler meg ganske avslappet og det er nok like bra siden elste stadig vekk fallt og slo hodet så det sang. Massevis av kuler, kutt og blåflekker.

 

Vi forsøker å forebygge de alvorlige skadene (brannsikkerhet, hvor står vannkokeren, trappegrind, ovnsgitter, temp på varmtvann, skru seksjoner fast i veggen osv). Så må vi bare bite tenna sammen, kontrollere nervene og la ungene utforske verden rundt seg.

 

Men følger med da, tror jeg det er behov for lege så drar vi dit. Heldigvis er kroppen konstruert for å tåle en støyt så det går somregel bra.