2,5 år og PPT

[Anonym bruker]

SKjønne lille gutten min skal nå inn i PPT, allerede som 2,5 åring.

 

Han har hatt raserianfall siden han var 7 mndr. Ved 18 mndr og 2 år var vi i kontakt med helsestasjonen, som kalte dette affeksjonsanfall.

 

Brøler og gråter som besatt, han ser på den som prøver å snakke/trøste som om det er en fremmed som ikke vil ham godt, vrenger øynene, slår hodet i gulvet og har vanskelig for å komme ut av raseriet som varer fra 10-30 minutter. Han er ikek til å kjenne igjen under anfallene, og INGEN får ta i ham, men man må jo foir å unngå at han skader seg selv.

 

Jeg har aldri sett et barn bli så sint som det han kan bli. Og det har heller ikke barnehagen. Det må vel bety at det er litt unormalt.

Hjemme gikk dette over rett etter fylte 2 år. Da kom det kanskje 1 gang pr mnd i stedet for daglig. I bhg har han dette 1-3 ganger daglig (fikk jeg vite i går) De er fortvilet og ønsker å søke hjelp.

 

Jeg skjønner godt det blir vanskelig for dem. Hjemme er vi 2 voksne på 2 barn, og avverger lett at sinnet tar sånn overhånd, snakker med ham og hjelper han å sette ord på følelsene, men det er vanskeligere i barnehagen der det er 4 barn eller mer pr voksen.

 

Han er språklig sterk og flink til å snakke for seg. Han leker godt med barn i alle aldre i barnehagen. Han er utrolig snill og omsorgsfull. Så det er litt rart å se på dette nydelige vesenet og vite at han kan bli SÅ sint..AT frustrasjonen kan ta SÅ overhånd.

 

Dette føles litt sårt og rart. JEg er mamma til en liten gutt som skal inn i PPT som 2,5 åring.

[Anonym bruker]

PPT er jo ikke en dødsdom!

De kommer til å hjelpe gutten din, vær trygg;)

[Himmel og hav]

PPT er der for å hjelpe, ikke for å dømme eller stigmatisere gutten din, men det vet du jo.

 

Jeg har ingen problemer med å kjenne igjen den følelsen du beskriver, for det blir så "virkelig" og man blir nødt til å anerkjenne at det er noe som ikke stemmer med barnet. Det er så mye enklere å tenke at dette sikkert går over av seg selv, at han vokser det av seg osv, og at å blande inn eksterne instanser så tidlig er litt overkill. Jeg har vært der. Men tro meg, jo tidligere han, dere og barnehagen kan få hjelp, jo bedre. Så send den søknaden fort som fy, for det er dessverre laaaaange ventelister hos PPT, og han kan jo ikke ha det noe godt selv når han har det sånn.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at PPT er en dødsdom, men alle ønsker vel for barna sine at de skal ha det god, være velfungerende og harmoniske barn.

 

Og når han blir så sint så har han det jo ikek godt, og opplever nok lite harmoni. Derfor er det litt sårt.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg kjønner så inderlig godt at det er sår fort deg, selvsagt er det sårt å få høre fra andre at det er noe som "ikke stemmer". Men tro meg, tvillingene mine ble meldt opp når de var 2,5 år gammel, så snart fortvilelsen har lagt seg litt vil du oppdage at du blir svært glad for at han får hjelp tidlig. Siden anfallene så og si er borte i hjemmet, så kanskje du kan fortelle barnehagen hvordan dere har jobbet med anfallene?

 

Det vil nok bli sårt når du oppdager at fagpersoner kanskje har mer peiling på hvordan man skal jobbe med gutten din, men da må du ha i bakhodet at du faktisk har klart å få fremgang når der gjelder anfallene i hjemmet, så du har gjort en god jobb, og husk at alle fagpersoner vet at det er du som kjenner gutten din best.

 

Masse lykke til fremover!