Jeg er den yngste forelder i klassen til gutten min...

[Anonym bruker]

Føler meg litt satt til siden innimellom, resten av foreldrene er sikkert iallefall 10 år eldre..

 

Og her kommer jeg, 26 år og yngst

 

Er vel kanskje ikke noe å klage over, men føler meg litt utenfor siden alle de "eldre" er på samme nivå med tanke på interesser og hverdag..

 

Flere unge skoleforeldre her?

[Anonym bruker]

forstår deg veldig godt, datteren min er bare 3 år, men når hun begynner på skolen er jeg bare 23år, å tenker at jeg og samboeren kommer til å føle oss satt til siden innimellom. gruer meg til det allerede

[Anonym bruker]

Tro nok at det er du som tenker mest på det. Jeg er i midten av 30 åra og midt på treet hva angår de andre mødrene. Ikke har vi så voldsomt til fellesskap, der vi diskuterer fritid. Alder spiller ingen rolle, fellesskapet består seg jo først og fremst i barna som er på samme alder. Ikke tenk på det, det er helt ok :-)

 

[Anonym bruker]

skjønner godt at dere føler litt på det. Jeg er gammel i forhold til dere med mine 29 år. Jeg har et barn på 3 og føler at jeg har utrolig lite til felles med de andre barnehagemødrene som gjerne er 35 og utrolig karriere- og interiørbevisste.

[Anonym bruker]

Yngst mor i klassen til eldste mann her . 25 . Men mye du kan gjøre for å være delaktig. Er med i FAU og er miljø kontakt for fotball laget. Vinner mye på det sosiale planet på den måten =)

[Anonym bruker]

Noen må jo være yngst også

 

Ta dere ikke nær av det, og tro ikke at de andre kan så mye mer enn dere

[Anonym bruker]

Jeg er også yngst. Har veldig god kontakt med noen av dem, mens andre viser tydelig at mitt barn ikke er gode nok for dem. Heldigvis har ikke barna det gjelder fått med seg denne egenskapen enda.

[Anonym bruker]

Jepp jepp og har vært lenge i gamet

For jeg er nemlig 26 år som deg og barnet mitt går i 5.klasse! Sa alle de andre foreldrene er i slutten av 30-åra, 40-åra og noen til og med 50.

Da jenta mi begynte på skolen synes jeg det var litt ubehagelig, følte jeg ikke passet inn osv. Men nå er det helt greit egentlig, har vendt meg til det.

[Anonym bruker]

Jeg er også yngst, 26 og har barn på 4 år..de fleste er rundt 10 år eldre enn meg. Men jeg har minst rynker. :-P

[Anonym bruker]

Jeg er midt i mellom (31 år), og de andre mødrene i klassen (3.klasse) er fordelt på to grupper: "kjerringene" som har strikketøy med på foreldremøte, og har tre unger som har hatt de samme lærerene før, kan alt og kjenner alle. Også er det de unge som syns det er "for jævli" at ungene ikke får ha nugatti og kjeks i matpakken og som ustanselig snakker om gjenglemte sokker. Så jeg faller utenfor jeg og, selv om jeg burde vært i midten. For ikke strikker jeg, ikke har jeg flere eldre barn, og jeg syns det er veldig greit at barna slipper å ete godteri på skolen også, det får de nok av kjemme.

[Anonym bruker]

Oi du var ung da du ble mor. 14 eller 15?

[Anonym bruker]

Seriøst ? Jeg er ung mor, og har mange venner i samme situasjon - og alle vi er opptatt av at barna skal spise sunt...

[Anonym bruker]

Ha ha..enig med denne, ser det for meg

 

Men, du er ikke alene HI. Jeg er 26, og har en unge i 4. klasse. Jeg er yngste forelderen, oog alenemor. De aller fleste andre er godt gift, og godt voksne. Foreldrene til bestevennen til barnet mitt er 52 og 56 år gamle..jepp, dobbelt så gamle som meg. Men de elsker barnet mitt alle sammen, + at jeg ikke bryr meg så veldig

[Anonym bruker]

Seriøst ? Jeg er ung mor, og har mange venner i samme situasjon - og alle vi er opptatt av at barna skal spise sunt...

[Anonym bruker]

Veninna mi var 24 da hennes datter begynte i barnehagen.

[Anonym bruker]

det skulle stå- begynte på skolen

[Anonym bruker]

JEg omgåes ikke foreldrene til klassekompiser og banr i barnehagen på fritiden, så ser ikke hetl problemet......Har jo "nok venner" fra før, men kommer overens med den yngste mamman på 25 og den eldste på 45,- selv er jeg 33.......Men jeg "Omgås" kun med de som er foreldre til de min datter er på besøk til/får besøk av,- også treffes vi og har det fint sammen på foreldremøter, idrettsarrangement ol...Selvsagt, mange av oss har ulike interesser og "Problem" med skole/barnahage i forhold til våre barn og våre hjemlige oppdragelse, men ikke noe store krajs..iallefall tenker jeg ikke at det er alderen somer årsak i uenigheter..

 

MEn tror unge mødre føler seg mer iaktatt enn eldre av den enkle grunn at de er så unge at de ikke er helt uta av "ego-sonen",- ikke at de er egoister, men de har ikke helt skjønt at andre folk har SINE ting og issues og "resten av verden" bryr seg ikke så veldig mye om du har oransje bukse på deg, eller nekter ungen nugatti på brødskive uansett hverdag/fest,- eller tenker på at de SER Unge ut,- eller lurer på om du er sammen med pappan til ungen.. FOlk flest har ikke tid til å reflektere og tenke på hvordan livet til en tilfeldig forbipasserende er......

 

 

[Anonym bruker]

Huff sånn føler jeg også det. Jeg er 25 og fortsatt student de andre foreldrene er fra 35-50 år og ferdig utdannet. Mange av de er leger, advokater og andre høye stilling og tjener veldig bra(det synes på husene deres, ikke alle som har råd til en villa på vestkanten i Oslo)

Så kommer jeg med vår leilighet som jeg leier og lever kun av studielån og stipend. Faller litt utenfor da ja. Men det spiller ingen rolle. Barnet mitt er lykkelig

[Anonym bruker]

Tror jeg er den yngste foreldren i klassen til jenta mi også, jeg er 28år. Jeg syns det var værre i barnehagen, på skolen er det ikke noe problem syns jeg. Vi har ett godt og tett sammarbeid alle foreldre, så jeg merker ikke aldersforskjellen. Ungene er masse på besøk hos hverandre, vi er nok den klassen på skolen som har foreldre som er mest engasjerte. Det er mange som ikke har 9-16 jobber så vi har mulighet til å følge, hente og være med på ting som skjer. Så vi møtes ikke bare på foreldre møter.

 

Jeg satt i foreldreutvalget i barnehagen, følte jeg ble litt mer godtatt av de andre foreldrene da. Jeg var ikke bare ung og dum, jeg engasjerte meg når ingen andre ville.