Trenger hjelp! ang, vold i hjemmet..LANG

[Anonym bruker]

Har vokst opp i et hjem hvor min pappa har slått mamma. En periode var det veldig ille, så hun sa at om han gjorde det igjen så gikk hun. Dette er noen år siden. Etter det har han ikke (som jeg vet om) vært så voldelig, men han har nok gjort en del mistenker jeg..

 

Jeg flyttet ut for et par år siden, men søsteren min bor hjemme (hun er i ungdomskolealder). Pappa har gått til psykolog litt den siste tiden, men jeg vet egentlig ikke hva som er "problemet" hans. Han har alltid hatt et veldig temperemang og jeg ser tilbake på oppveksten min som en tid med mye kjefting, skrik og vonde minner rett og slett.

 

Nå forteller min søster meg at han har slått henne i ansiktet pga hun ikke ville hjelpe han med dataen! Deretter har han fratatt henne dataen og tv-boksen. Hun fikk ikke dataen da hun skulle jobbe med skolearbeid, så da måtte mamma gå å ta fra han dataen hennes. Han har også sagt til søsteren min at hun kan dra til helvete og at han skulle ønske hun ikke var hans unge osv. Synes det er helt grusomt, og synes veldig engstelig for henne særlig mtp på den sårbare alderen hun er i..

 

Har nå bestemt meg for å ikke la mine barn være der uten at jeg eller sambo er der (begge barna mine er under 2 år). Om han kan være voldelig mot sin egen datter, kan han vel være voldelig mot mine barn også tenker jeg... Synes det er grusomt og lurer på hva mamma tenker, men har ikke fått pratet med henne om dette nå i det siste da dette med søsteren min er helt ferskt..

 

Føler jeg må gjøre noe, men hva kan jeg gjøre? Føler at mamma hadde hatt det bedre uten han, føler han ødelegger henne psykisk. Sier hele tiden at hun er feit og ser stygt på henne når hun spiser osv. Jeg har snakket til han flere ganger, og han tåler det ikke. De var på besøk her igår og han er helt fraværende, klager på alt småplukk han kan finne og sier nesten ingenting, utenom til ungene da. Virker rett og slett psykisk syk. Blir kvalm av å tenke på dette! Føler virkelig jeg må gjøre noe.. Har tilbud søsteren min at hun kan bo hos oss om hun trenger det, men er redd for mamma som da blir alene med dette monsteret..

[stearin]

Synes du egentlig bør gripe inn selv om det ikke er en datters oppgave. Har selv en mor som ble slått foran mine øyne flere ganger av min far så klart (som også er psykisk syk). Min mor fikk spiseforstyrrelser for det er vanlig når man blir mishandlet (kan ikke ha kontroll over livet sitt på andre måter enn å kontrollere mat-inntaket). Alle i familien VISSTE om dette, men INGEN grep inn. Jeg blir litt forbannet på dette, at min bestemor visste om alt men likevel rådet hun datteren sin til å bli hos han. Min mor er også irritert av den grunn.

 

Det beste du kan gjøre er å oppmuntre din mor og søster til å flytte bort, evt. krisehjem eller noe. Dette er alvorlig og blir ALDRI bedre, han slutter aldri. Dessuten kommer din mor mest sannsynlig aldri til å dra fra mannen sin, og han kommer heller ikke til å ta initiativet til å skilles.

 

Det verste du kan gjøre er å holde helt avstand og late som om det ikke skjer. Det skjer faktisk med dine nærmeste.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det første jeg tenkte var at du må tilby søsteren din å flytte til dere og det har du jo gjort ,og det er flott .

 

Du kan dessverre ikke hjelpe moren din utover at du kan tilby henne et trygt sted å være når ting blir for ille hjemme .

 

Moren din må ta den kampen med seg selv og når hun er klar for det ,det kan ikke du gjøre for henne .Dessverre

 

Men tror nok at søsteren din har det mye bedre hos deg ,så mitt råd er å ta vare på lillesøsteren din.

 

Masse lykke til og en klem fra meg .

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, for jeg har aldri opplevd en far som slår. Faren min har alltid vært VELDIG hissig, dette har roet seg etter vi barna flyttet ut, men han la aldri en hånd på oss. Jeg kan bare med hånda på hjertet si at din far har store og alvorlige problemer. Det er ingenting dere kan gjøre for å gjøre han bedre, han må ha profesjonell hjelp! Kontakt fastlegen hans, gjør ett eller annet, og for all del; få søstern din ut derifra!

 

Jeg er ikke kvalifisert til å gi råd, dette er bare det første som fallt meg inn. Håper virkelig hele familien kan få hjelp til å bearbeide det dere har opplevd, for dette er veldig ødeleggende for dere. Moren din er nok så underkuet av faren din at hun må få seg en real oppvekker før det går opp for henne. Hun ødelegger ikke bare sitt eget liv ved å bli, men deres også. Hun må oppsøke et krisesenter eller noe slikt. Og kontakt barnevernet, da blir det nok fart i sakene..

 

Kan bare ønske deg lykke til, og husk; du kan ikke bare stå og se på at dette skjer. Du er voksen, har flyttet hjemmefra, og trenger ikke finne deg i denne dritten hans. Men det må dessverre søsteren din inntil hun blir stor nok til å dra.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Hadde mamma komt hit når det ble for ille hadde han nok fulgt etter henne og blitt helt gal. Dette har pågått helt fra vi var små. Husker da jeg var liten og pappa tvang henne til å gå ut av bilen da vi var på handletur og hun måtte gå hjem. Jeg gråt så mye at han til slutt snudde og hentet henne. Han har truet henne med å ta livet av henne mange ganger, kastet ofte tallerken med middag i veggen om det ikke var godt nok, spyttet på henne osv.. Dette er mine barndomsminner..

[Anonym bruker]

HI igjen.

 

Jeg har vurdert å kontakte barnevernet, men jeg er så redd hva mamma vil synes om det. Hvor finner jeg krisesenter? Mamma er så vant til denne behandlingen at hun sier ingenting.., men trodde hun skulle reagere litt mer når han faktisk slår søsteren min i ansiktet..

[Anonym bruker]

Tror du kan søke på gulesider.no, der finner du nok noe. Moren din kommer nok dessverre til å gå i fornektelse. Men prøv å få henne til å innse at dette skader søstern din for alltid. Dette er et typisk lærebok-eksempel på vold i hjemmet, så det er kritisk at dere søker hjelp. Noen kvinner ser dessverre ikke alvoret før de ligger på sykehuset etter et drapsforsøk. Dette må stoppes med en gang! Hvis ikke dere har krisesenter o.l i nærheten, kanskje du kunne oppsøkt en psykriatisk sykepleier eller noe, de jobber gjerne igjennom kommunen. Nei, jeg vet virkelig ikke hva annet jeg kan råde deg til

[Gjest ->>-]

Du melder din bekymring til barnevernet angående din mindreårige søster. Alt annet vil være et enormt svik mot henne.

 

[stearin]

Kan ikke si meg enig i hun som sier du ikke kan gjøre mer enn å tilby en plass å bo til din søster og mor. Personer som er blitt mishandlet over så lang tid klarer ikke å tenke klart selv. De er ikke sterk nok til å komme seg ut av huset på egenhånd. Dette høres ut som en sak for politi eller krisesenter. På krisesenteret tar de inn både din mor og søster, dit kommer ikke faren din inn.

Dette er noe jeg syns du burde luftet for moren din, og om hun ikke tar initiativet selv, tror jeg du bør gripe inn selv ved å få henne "tvangsinnlagt", eller ikke riktig tvangsinnlagt da, men.. Ikke langt ifra:)

[Anonym bruker]

Det er nesten det samme om du kontakter barnevernet eller sender dine slektninger til politi og krisesenter, for politi og krisesenter vil nok sende bekymringsmelding til Barnevernet.

 

Hvor lenge er det til din søster er myndig? Det er vel bedre at hun bor trygt hos dere enn at hun rømmer fra en eller annen tvilsom barnevernsinstitusjon. Din mor er voksen og må ta ansvar for seg selv, dessverre.

[Anonym bruker]

Vær så snill å gjør noe! Kontakt barnevernet, helsesøster. Få de inn på et krisesenter. Vær så snill. Jeg er vokst opp i et hjem med masse vold. Jeg ble slått av min far før jeg kunne gå. Hele barndommen min er trist pga dette. Jeg har slitt veldig psykisk pga dette.

Og det verste i mitt tilfelle var at barnevernet var innvolvert men de gjorde ingenting! Jeg kom med blåmerker til barnevernet.. De sa bare " det er bare 2 år til du blir 18 og kan flytte ut" De svikta meg.

 

Men dette skjer nok ikke den dag idag, vær så snill å gjør noe. Jeg gråt da jeg leste innlegget ditt.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du bare stå på utsiden å SE på at søsteren din blir slått?!

Jeg forstår det ikke, du må jo beskytte henne. Jeg vet ikke hvordan det er å ha voldelig far heldigvis, så jeg tenker at du er litt "kuet" av han selv, du er liksom ikke vant med noen annet du heller, men nå bør du rett og slett ta tak i det..fortelle din søster at hun kan bo hos deg..og etterpå så ber du din mor ta kontakt med ett krisesenter eller en trygg plass der din far ikke kan oppsøke henne, og gjør han det så må han politi anmeldes (noe han burde ha blitt for mange år siden??)

 

Lykke til

Stakkars dere, må jo prege alle både deg, mannen din og barna i den grad at dere bestemor og din mor og søster på leve med dette ustabile monsteret av en far!

Jeg skal ikke skremme nå..men se på nyhetene, les avisene...føler det eneste jeg leser for tiden er drap og mishandling..helt grusomt..

Derfor er det viktig at det blir gjort noe med ting, at FOLK kan gi besjed til barnevernet og politi før det er for sent!!!!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Vennligst les innlegget før dere svarer. Jeg står ikke utenfor og SER på at min søster blir slått. Jeg har sagt at hun kan bo her, og at hun kan ringe meg når som helst, uansett tid på døgnet så kommer jeg og henter henne.

[Anonym bruker]

Jeg tror det de fleste mener med at du "står og ser på", er at noen ganger kreves det handling. Det er liksom så mager trøst at de vet de kan komme til deg, når de ikke benytter tilbudet ditt. Da må du gå drastisk til verks! Du er den eneste som ikke lenger lever i dette helvete, du klarte å komme deg ut med livet i behold. Ikke alle er så heldige som deg. Alle skjønner av det du skriver at du selvfølgelig ikke ønsker dette for moren og søstern din, at du er fortvilet og at du føler deg hjelpesløs. Men det er du faktisk ikke. det er du som har makta til å forandre skjebnen deres. Hvis du kontakter politi, barnevernet o.l, så er de pliktet til å etterforske. Og da er snøballen i gang med å rulle. Du må være innstilt på at det vil bli mye ord-mot-ord, men dette er en kamp dere bare må ta. Og du er sterk, du har mannen din i ryggen, og du kan gjøre dette! Lykke til, kjære du =)