Tror min datter er ulykkelig :( hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 3 år som begynte i ny bhg for 2 mnd siden. Etter hun begynte der har hun blitt skikkelig vrang og misfornøyd med det meste. Hun har sagt et par ganger at hun ikke vil til bhg. Hun virker ulykkelig:( Den bhg hun gikk ble lagt ned, der stortrivdes hun.

 

Hun fikk med en perm med bilder og tegninger på sin siste dag der og når hun sitter og blar i den og kikker på bildene av de hun gikk på avd sammen med og ped.lederen blir hun skikkelig trist og begynner og gråte hun sier at hun savner **** (ped.lederen) Hun har flyttet til en annen kant av landet:(

 

I den nye bhg sier de at det går sååå fint, men magefølelsen sier det motsatte. Ungene på avd henes har vist tydelig at de ikke syns noe særlig om hun. Ved hver levering er det ingen av barna som hilser på henne, overser henne totalt, når jeg setter henne ved spisebordet sier den for siden av at hun ikke får sitte der, for hun / han ikke vil ha henne der.

 

Ved henting leker hun kun med han hun gikk på avd med i den gamle bhg. Aldri sett henne leke med noen andre. Aldri.

Nå føler jeg at jeg har fått nok av å "se" på dette. Jeg gråt så mye på vei til jobben fra leveringen i bhg at jeg måtte stoppe bilen

Hun er ikke den hun engang var:(

 

Noen som har noen tanker eller innspill til meg? Hva gjør jeg?

Skal be om en foreldresamtale i løpet av neste uke...

 

Kjempe glad for svar fra dere og takk for at du tok deg tid til å lese

 

[Anonym bruker]

Dette høres så kjent ut. Dattera vår trivdes heller ikke i barnehagen, vi hadde møte etter møte med ped. leder for å prøve å hjelpe henne, uten at ting ble bedre. Vi byttet til slutt barnehage og det var en ny og bedre hverdag som ventet jenta vår. Nå stortrives hun og har mange venner:)

 

Bestill foreldresamtale og ta opp din bekymring, be de følge med for å se hva som skjer og gi deg tilbakemelding. Kanskje hun trenger litt hjelp til å komme inn i lek, knytte kontakter. Hvis ikke det hjelper ville jeg byttet barnehage. Barna fortjener en hverdag de trives i!

[Anonym bruker]

Jeg har gitt utrykk for min bekymring til kontaktpersonen hennes, og andre. De sier det går så fint med henne. De sier hun " tar over" ledelsen" i samligstundene synger, danser og står på, da skjønner ikke jeg hvorfor hun er blitt så trist etter hun begynte der. Jeg aner virkelig ikke om jeg skal høre på de eller følge magefølelsen... Men foreldresamtale skal jeg be om.

 

Takk for svar:)

 

HI

[Anonym bruker]

Du får si ifra at det du selv ser og oppfatter rundt datteren din ikke helt stemmer med hva de forteller deg. Mammafølelsen er ikke lett følelse å forholde seg til:)

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å sørge når man "mister" gode venner....det er nok det jenta di gjør. Gi det litt tid, så skal du se det går bedre. Men! ta det opp med ped,leder og krev at de følger opp jenta di bedre!

[Anonym bruker]

huff dette var trist jeg ville vurdert å bytte bhg hvis du allerede har pratet med ledelsen til ingen nytte. spør jenta di om hun har lyst til det

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville prøvd å være "spion" en dag. Bli igjen i barnehagen og sitte i bakgrunnen. Følge litt med på hva jenta gjør hele dagen - om hun sitter alene, eller om det er sant, det de ansatte sier.

 

En foreldresamtale er sikkert lurt uansett. Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde noe av det samme med min datter da hun startet i en helt ny barnehage da hun var 3 år.

 

I den gamle barnehagen gikk alt på skinner, men så måtte vi flytte og datteren min måtte skifte bhg. Hun startet da i en bhg med 3 ganger så mange barn som det hun var vant med og hun fikk problemer med sosialiseringen

 

Barnet hadde store problemer de første månedene, hun ble stille og innesluttet. Ungene i barnehagen prøvde en liten stund å få kontakt med datteren min, men når hun aldri svarte på henvendelser, så ga ungene opp og datteren min ble gående alene.

 

Heldigvis så tok barnhagen tak i dette og de jobbet hardt for å få sosialisert barnet mitt med de andre barna.

Gikk vel rundt 3 mndr fra hun startet til ting bedret seg betraktelig.

 

Det var tøft i starten, barnet gråt fra vi kjørte hjemmefra og jeg hørte skrikene etter at jeg var gått ut døren i bhg.

Men det ordnet seg heldigvis tilslutt:=)

 

Så mitt råd er: Har ikke barnehagen tatt initiativ til å ta tak i problemene, så be om en foreldresamtale med ped leder omgående, og ta opp problemet. Forlang at de tar tak i problemet med en gang, jo før jo bedre:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett råd - finn en ny barnehage til jenta di!! Du SKAL følge magefølelsen din på det her!

 

Det kan helt sikkert ikke sammenlignes, men jeg gikk selv i liten en barnehage der jeg mistrivdest noe så sinnsykt da jeg var liten. Den ene ansatte brukte meg som hakkekylling og var skikkelig stygg med meg. Kunne sagt mangt og mye om det, men du skjønner poenget mitt. Den dag idag må jeg snu og gå en annen vei om jeg ser henne på gata. Jeg skjønner fremdeles ikke hva jeg kan ha gjort henne som 4 åring.

 

Hun gjorde meg ulykkelig i mange år, og ødela selvbildet mitt totalt til jeg var iallfall 13-14. Jeg trodde jeg var stygg og ubrukelig!

 

Det jeg har lært av det er at jeg alltid skal lytte til barnet mitt om jeg forstår at det er noe galt, og jeg kommer aldri til å tro mer på en bhgansatt enn på mitt eget barn.

[Anonym bruker]

Følg magefølelsen din. Den tar som oftest ikke feil.

Håper du finner ut av dette ikke noe kjekt å ha det slik.

 

Lykke til!