vet ikke hvor mye mer jeg orker

[Anonym bruker]

føler meg som en skikkelig ubrukelig mor her jeg sitter. har en 11 dager gammel baby, og trives godt med som mor, men, ja det er ett men. jeg får ikke til den amminga, på sykehuset hjalp pleierene så godt de kunne, men selv da tok det nesten 30 minutter å få babyen til å ta tak, og så var det 2-3 sug før han slapp taket igjen. prøvde og med bryst skjold, og da tok han letter tak, men det ble for tungt for han å suge så han fikk ikke i seg noen ting. jeg merka på samboer hvor skuffa han var over at vi ikke fikk det til fordi brystmelk er så viktig for de små, så da begynte jeg med pumping. det fungerte bra i starten, men nå har jeg konstant vondt i øvre del av rygg, skuldre, nakke og hode. fordi det er rett og slett ikke noen god sittestilling når jeg må sitte fremover lent i over 1 time flere ganger daglig. har prøvd å ta det opp med samboer, men han mener det vil løse seg hvis jeg får babyen til å amme. har kjøpt brystskjpld nå for å se om han er sterkere i suginga. prøver jo å legge småen på puppen 1 gang hver dag, men han ligger jo bare med brystvorta i munnen og søker, mens han slikker litt på den nå og da. jeg blir snart gal av dette amme og bryst melk presset. skulle ønske puppene bare slutta å produsere melk så jeg hadde hatt en god grunn til å slutte. jeg er så ufattelig sliten av dette nå. dette ble langt, men var bare nødt til å få ut frustrasjonen ett sted. føler at det er ingen jeg kan prate med det om.

 

håper på seriøse svar og ikke masse drittslenging om hvor dårlig mor jeg er, for det føler jeg nok på fra før av og trenger derfor ikke å få høre det av utallige andre mødre.

[Anonym bruker]

Det tok ihvertfall to måneder før eldstemann tok brystet uten å miste tak, skrike og hyle, sleike, leite og styre etc.

Jeg skjønner at du er frustrert og sliten og ikke føler deg mye tess, men det er bare eleve dager. Barnet er jo helt nytt og dette er like nytt for babyen som for deg

Har du prøvd å ligge å amme, det måtte jeg gjøre den første tiden (med skjold de første ukene) frem til jeg klarte å amme bedre sittende.

Hadde det vært meg hadde jeg prøvd litt til bare fordi jeg vet hvor vanskelig det kan være i begynnelsen men at det kan gå så veldig bra når barnet først har skjønt tegninga. MEN om du absolutt ikke orker mer er det ingen nederlag å begynne med morsmelkerstatning. Det viktigste er at barnet får i seg mat og vokser

[Anonym bruker]

Har jo ingen ting med å være dårlig mor å gjøre. Er jo babyen som er dårlig til å suge, så det skal du ikke tenke på=)

Hvis jeg var deg, ville jeg prøvd mye oftere å legge han til puppen, f. eks. før hver gang du pumper deg. Eller før du skal gi flaska, når han er sulten, da blir de gjerne mer ivrige på å prøve. Hvis ikke det går seg til iløpet av et par uker, ville jeg nok selv gått over til tillegg, hvis pumpingen gjør deg altfor utslitt! Og husk at det har ingenting med å være no dårlig mor å gjøre. Lykke til=)

[Anonym bruker]

Jeg slet nok også som deg. Og da barnet var 14 dager gammelt startet jeg med tillegg. Da fikk jeg roet ned situasjonen og ammet litt innimellom, til han var ca 4 mnd.

Jeg hadde fødselsrelaterte problemer i tillegg, og klarte ikke begge deler samtidig. Føler meg likevel som en god mor;)

[Anonym bruker]

Jeg skal være ærlig med deg, og si at det er tungt å amme i begynnelsen. Babyen suger ikke bra, og dere må sammen finne ut hvordan ammingen skal funke, men om du vil fullamme og få dette til, er det ingenting i veien med å spørre om hjelp på helsestasjon, eller ringe en ammehjelper.. www.ammehjelpen.no

 

Skulle du etterhvert finne ut at amming ikke er din greie og barnet ikke tar bryst, så er det ingenting i veien med mme. Er og mulig å delamme. At du gir mme, og litt mm (som du evt pumper ut om babyen ikke tar bryst)

 

Du er ingen dårlig mor!!! Å slite med amming er helt vanlig. Vi slet selv med baby med dårlig sugetak, og bryst som ikke knoppet seg. Tilslutt mistet jeg melken og begynte med flaske. Det var egentlig en lettelse.. Etter 2mnd med slit. Og baby som ikke ble ordentlig mett. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe med det før, men da vet jeg det til neste gang. At samboeren din er sånn, er nok kanskje fordi at han er uooplyst og kanskje litt redd "flaskestyret"? Det er uansett ikke noe han har noe med.. Babyen må jo få næring og føde et sted om ikke ammingen funker. Det er det viktigste!!

[Anonym bruker]

Hadde det samme problemet som deg. Småtten her nektet å ta pupp, så jeg pumpet, men ahn ville heller ikke ha melka mi, vi prøvde og prøvde, men så ingen annen utvei enn å bare gi han mme. Kan ikke si jeg følte meg som en dårlig mor forde. Han nektet jo både å ta puppen, OG å drikke melka fra flaske, så da var det ingen utvei.

[Anonym bruker]

Gir du flaske? forstår utfra innlegget ditt at du legger ungen til 1 gang pr dag.

 

Da er det ikke rart ungen ikke gidder suge, for puppen er tyngre å få ut melk fra enn en flaske.

 

skal du amme, så må du bare kutte ut flaskebruken, og kun tilby pupp. Når dette er innøvd, så kan en heller sjonglere letter mellom pupp og flaske.

[Anonym bruker]

takk for svara. vet han bare er 11 dager, så er jo ikke lenge jeg har prøvd sånn sett. men får vel bare prøve å legge han til oftere å se om han skjønner tegninga etterhvert. føler at hele gleden er borte pga jeg blir så sliten av det, og at jeg kun gjør det for samboer sin skyld. ser bort på den lille gutten min, tårene triller, han fortjenner det beste, og det klarer ikke jeg å gi han nå fordi jeg er sliten og har konstant vondt. føles som jeg har 100mann som slår med slegge inni hode mitt til enhvertid.

[Anonym bruker]

du er IKKE en dårlig mor" å slite med amminga har ingenting med dine egenskaper som mor å gjøre,men tenker jeg rett så tenker du slik om deg selv...og det skal du ikke gjøre!

 

Jeg hadde også veldig trøbbel med amminga og fikk en fødselsnedstemt som varte i 4-5 mnd før jeg følte at livet var bra og at jeg koste meg med babyen,fordi den helvetes amminga tok fullstendig overhånda på meg og overskygga alt andre(til tider iallefall).

men så gikk det bra noen dager,og da var alt på topp,så gikk det dårligere noen dager, og sa gikk alt dårlig igjen...til slutt amma jeg til han var 7 mnd,fordi jeg tok en dag om gangen og bare var sta tror jeg (også fordi jeg skjønte ikke bæra,men nr.en gikk amminga som en drøm,også skulle jeg ikke få det til med nr.to??hvorfor ikke det??)

 

først og fremst skal du finne deg en behagelig stilling når du pumper,du kan ikke ødelegge deg fysisk på det iallefall!hvorfor må du sitte framoverbøyd i en time?tar det en time å tømme begge puppene?i så fall anbefaler jeg deg å dra på sykehuset og få en automatisk pumpe,de er store som fjell men himla effektiv!da kan du sitte og tenke på helt andre ting mens melka blir dratt ut av deg.

 

hadde jeg vært deg hadde jeg dratt ned til sykehuset igjen for å få hjelp fra de på barsel,de har ansvar for deg de to første ukene.de kan se hva som evt gjøres galt og de kan kanskje skje om det er noe å gjøre med det eller om det beste for deg og ditt barn er å begynne med mme.

 

Men husk at noen morsmelk er bedre enn ingenting!så om du orker å pumpe deg noen ganger pr dag og gi så er det kjempebra.

 

jeg synes at samboeren din skal backe deg opp.han vil sikkert være en så god far som mulig og vil det beste for barnet,men når det går på din helse løs så er han ikke en god samboer for deg.menn kan aldri forstå hva som skjer i en kvinnekropp når det kommer til graviditet,fødsel,amming og hele denne første delen av morsrollen,vi forstår jo det nesten ikke selv!

 

du er også full av hormoner som ikke gjør det enkelt for deg,husk det!

 

barnet ditt er bare 11 dager gammelt,noen ganger tar det desverre litt tid før amminga går i orden.det er helt opp til deg om hva du orker,men kanskje kan du ha et tidsperspektiv:om ikke ting bedrer seg innen 3-4 uker så slutter jeg med amminga.

 

Lykke til,jeg VET hva du går igjennom og du er ikke alene!

[Anonym bruker]

Jeg ville nok begynt med MME hvis jeg var i din situasjon - ungen har det ikke noe bedre av at du sliter og er lei deg hele tiden. Jeg hadde også problemer med amminga i starten - hatet det virkelig, men det gikk bra etter ca 2 uker. Hadde det ikke det, så ville jeg ikke nølt med å kuttet ut amminga og bare gå over til flaske.

[Anonym bruker]

til 12.31

ja jeg gir flaske, mat må han jo ha. når jeg legger han til pumper jeg først litt for å få igang flommen og da er det sånn fin knopp å suge på. men hva hjelper det når han ikke lukker munnen bare søker og slikker på den.

[Gjest Gul stjerne]

Hvis ingen enda har sagt dette til deg;

Mme er topp mat for babyer! Melken er spekket med akkurat de næringsstoffer barnet ditt trenger, og ungen blir akkurat like god som barn som ammes.

Morsmelkerstatning er supert!

 

Dette tror jeg også din kjæreste trenger å bli gjort oppmerksom på

 

Dette er det du som styrer og bestemmer. Fortell rolig til din mann at han må overlate avgjørelsen om amming til deg. Stress er dårlig kombinasjon med amming.

 

 

Selv hadde jeg ikke melk og ga opp amming og pumping etter 11-12 dager. Det var befriende, dog litt vemodig.

 

Resultatet av mitt flaskebarn var at far kunne mate sønnen vår like ofte som meg. Han fikk ta full del i alt med babyen, og ikke minst; far kunne også gi flaske om nettene

 

I dag er lillebabyen min en sunn og flott treåring, og har ikke vært mer syk enn andre puppebarn

 

 

Lykke til!

[Gjest Gul stjerne]

Og så glemte jeg å si: Du er verdens beste mamma til ditt barn, flaske eller pupp!

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke det samme problemet selv, så jeg kan desverre ikke gi deg noen gode råd om hvordan du skal få det til, men jeg anbefaler deg å lese på denne siden og gjerne ringe dem å be om råd. De er flinke.

 

http://www.ammehjelpen.no/?gclid=CLCf7Y24naQCFUcu3god7xzVFQ

 

Uansett om dere velger å gå over på flaske er ikke det noe problem. Dagens MME er god og det er ikke så vanskelig å være renslig nok.

 

Lykke til.

[Løvemor77]

Det er HELT normalt å slilte med ammingen de første ukene. Venninnen min stresset også som deg fordi de ikke fikk til den første tiden. Hun ville ikke gå ut de to første ukene fordi hun var livredd for å måtte amme på et offentlig sted og ikke få til. Men etter en liten måned var det ikke noe problem lenger.

Selv var jeg "heldig" og måtte bli på sykehuset den første uken. Dermed hadde jeg tilgang på ammehjelp døgnet rundt og fikk etterhvert noenlunde dreisen på det før vi ble sendt hjem og overlatt til oss selv.

 

Her er i alle fall noen tips du kan forsøke om du sliter:

-Tråkk ned dørene på helsestasjonen - det er derfor den er der! Be dem vise deg hvordan du skal gjøre det. Gå om så en gang daglig til noen viser deg eller forklarer deg en teknikk som funker for deg og barnet ditt.

- Få en barnelege til å sjekke om tungebåndet er for stramt. Det er ikke helt uvanlig og gjør det vanskelig for ungen å suge.

-Ikke stress så mye med at ungen må få i seg mat. Ja, klart den må, men den første tiden har den faktisk reserver i kroppen å tære på mens ammingen etableres. Er du bekymret for om ungen din blir dehydrert, få noen på helsestasjonen til å sjekke at ungen din har det bra. Sannsynligvis har den det!

-Massering av håndflaten på den lille, samt hud mot hud stimulerer sugerefleksen hos barnet. Enkle grep som er verdt et forsøk.

 

Og husk å kose deg med gutten din! Håper det løser seg etter hvert, hvis ikke har du i alle fall gjort ditt beste. Mer kan ingen forlange!

[Anonym bruker]

da prøvde jeg med puppen og skjold nå når han skulle ha mat. han tok den med engang, og det kom melk som bare det, han fikk melk i hele ansikte. og skjolde var fullt av melk. men det varte ikke lenge, han spytta den ut ( var da jeg så all melka) og nekta å ta den på nytt, bare hylte etter mat. så måtte frem med flaska. kan virke som han bare sugde uten å svelge siden det ble så mye melkegris. får vel bare prøve igjen ved neste måltid hvis jeg rekker det før vi får besøk.

[Anonym bruker]

Jeg fikk min gutt 7 uker for tidlig. Han fikk ikke til det her med å suge,svelge og puste samtidig. Prøvde med skjold også. Han tok bare litt,og måtte få resten på sonde. Da vi kom hjem var han fortsatt veldig slapp på puppen, vi kunne sitte i nesten 1 time uten at han tok noe særlig,måtte supplere med flaske etterpå. Det gjor sitt til at jeg satt i 1,5 time å styrte med spising. Etter at han var mett måtte jeg pumpe ut melken, slik at jeg ikke fikk tilstoppede melkeganger. Å da var det jo bare en liten time før han skulle ha mat igjen,å hele leksa på nytt...

Jeg sleit meg helt ut,det var et evig stress, og jeg synes kosen ble borte. heldigvis så fikk jeg vite på sykehuset at det er ingen skam å bruke mme. Ingen skal måtte sitte ute med puppen hele tida,slite seg selv og baby ut, og føle seg ubrukelig og sliten... Jeg synes det var veldig godt å dele matinga med samboern min,også på natterstid.(særlig i helgen da han har fri fra jobb). Gutten vår er mett og fornøyd etter hvert måltid og jeg har lagt fra meg pumpa. Han er 10 uker nå. Hverdagen er blitt mye enklere, og jeg koser meg som mamma.

 

Du er ikke en mislykket mor om du ikke ammer!! Ikke bry deg om hva andre eventuelt måtte mene. Det er så mange av "den gamle skolen" som mener at amming er alfa omega. TULL! Du skal gjøre det som blir lettest og best for deg og din baby.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Gå over på mme og slutt og plag deg selv.

Ev gi litt mm om du orker og pumpe litt.

Du kan også etterhver blande litt ekstra virgin kokosolje i mme.

Kokos olje inneholder ca 16 % laurinsyre .

Det er laurinsyren som gjør morsmelka så sunn.

[Anonym bruker]

Jeg gikk på ammepol i 4 månder fikk ikke barnet til å suge. Tilslutt sa hun ene der stopp, ba meg slappe av og gi mme istedet. For jeg slet ut meg selv og fikk dermed ikke mye tid med babyen. Jeg hadde lite melk. Jeg pumpet og pumpet annen hver time døgnet rundt, på slutten hadde etter en dags oppsamling ett måltid å gi barnet.

 

Og ja jeg følte ammepress, til å med nabo mannen spurte om jeg ammet.

 

Det er bedre med mamming enn amming, sa flere her inne og jeg er glad keg hørte på de.

 

Jeg ga det jeg hadde i 4 månder og da sa en homeopat at de 3 første måpndene var viktigst. Jeg var heldig å fikk låne en elektrisk brystpumpe.

 

Husk at du er en super mor, selv om du ikke ammer!

[Anonym bruker]

Eg og styra i starten for å få babyen interessert i å suge. Eg måtte difor pumpe og gje med kopp (for at han ikkje skulle venne seg til å suge på flaske)

Vil og råde deg til å legge han til oftare enn ein gang om dagen om du vil få han til å ta brystet. Det er sjølvsagt mykje lettare for han å få mjølk frå flaske enn å suge frå puppen, så han treng nok litt trening og motivasjon ved å vere svolten.

Det skal ikkje ta ein time og gje vondt i rygg/nakke å pumpe. Kan ikkje skjøne kvifor du må sitje så framoverbøygd? Få deg ei god pumpe. Her i Bergen går det an å leige dobbel pumpe på fødeklinikken, og vil tru at dette gjeld fleire stader. Eg kjøpte Medela Swing på Boots apoteket til kr 1200.(enkelpumpe)

Det finnest ein nasespray med utdrivingshormon, Syntocinon, som ein må få resept på av lege. Eg fekk av lege på helsestasjonen. Pumpa aldri lengre enn max 30 min til saman, og etter kvart gjekk det fortare.

Vil råde deg til å ta kontakt med helsestasjonen eller ammepoliklinikk om det finnest der du er. Det er ikkje skam å slite med amminga, det er fleire enn ein trur som gjer det i starten. Og du er slett inga dårleg mor for det :-)

Det vert fine babyar med mme og, men eg var veldig glad då ting gjekk seg til med amminga, for då var det veldig lettvint å sleppe koking av flasker, og berre kunne ta fram ferdig melk frå puppen når og kvar som helst. Men slit deg ikkje ut, det er det ikkje verdt!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg ville bare si at du er virkelig ikke alene med dette problemet, men at det går ann å få til dette selv om det føles helt håpløst når det står på. Man vil jo så gjerne gi dette fantastiske lille barnet mat, også funker ikke "koblingen". Det er kjempefrustrerende.

Også er det en tilsvarende god følelse når det til slutt funker! :-)

 

Jeg hadde ammeproblemer med begge mine, pumpet og ga flaske i 6 mnd med førstemann, så brystskjold, så uten, til slutt...

Jeg var nok veeeldig innstilt på at jeg skulle amme. Punktum!

Det neste barnet tok begge brystene etter "bare" 5 uker. (Jeg har vanskelige bryster.)

 

Sugeteknikkene ved flaske og bryst er forskjellige, som å spise spagetti kontra hamburger.

Det jeg fant ut om å gå fra flaske til bryst var at jeg måtte gi alle flaskemåltidene med barnet liggende på siden ved brystet (som om jeg ammet), og da jeg byttet ut flasken med brystskjoldet, var overgangen ikke større enn at han godtok det. (Hvis brystskjoldet sklir av, kan man teipe det fast med plasterteip.)

 

Det var noe du skrev om at det ikke virket som om barnet fikk i seg melken, selv om det flommet over av melk da du tok det fra brystet.

Minstemann her begynte med kopp på sykehuset, for å unngå feil sugeteknikk fra flaska. Men da de skulle vise meg hvordan jeg skulle holde koppen i munnen hans, sa de feil til meg. Koppen skulle ligge oppå tungen, mens jeg fikk beskjed om at han kunne ha tungen hvor han ville. Han fikk altså mat med kopp, men med tungen litt her og der, og resultatet minnet veldig om det du beskriver.

De kan nemlig også få uvanen å legge tungen opp og nesten bakover i gummen. Alt ser fint ut fra utsiden, men barnet får ikke i seg maten, fordi tungen stenger veien.

 

Dette kan trenes bort vhja brystmelk på kopp i en periode, kombinert med å legge barnet til brystet først ved hvert måltid. Og man må være nøye med at man legger barnet riktig til brystet. Jeg pleide å lirke inn en liten finger i munnviken hans for å titte, hvis jeg lurte, måtte legge ham til på nytt da, men greit å vite. :-)

Jeg brukte ca 2-3 uker med korrekt mating med kopp til alt var i orden.

 

Du får kjøpt kopp til mating på apoteket, det kan hende at de på sykehuset kan låne deg en, og vise deg hvordan det skal gjøres.

Det er ikke vanskelig, og veldig koselig måte å mate på. :-)

 

Og som noen annen nevnte: Syntocinon-spray. Helt uunværlig når man er stresset og sliten. Etterhvert når ting går seg til holder det at den ligger i veska. :-)

 

Det er ikke lett å få frem melka når man er stressa, jeg pleide prøve å "tømme hodet" når jeg satt der med pumpa. Tenk på noe som ikke føles slitsom i det hele tatt, og prøv å gjøre det til din lille alene-stund. Det funket for meg i hvert fall. Jeg lå alltid når jeg ammet, slappet bedre av da og melka kom lettere... :-)

 

Elektrisk pumpe er også et must, hvis du skal pumpe. Det går ann å leie en på sykehus, apotek eller bandagist.

 

Ammehjelpen er også fine å snakke med, jeg følte meg veldig alene når alt sammen sto på og satte veldig pris å ha noen å få litt moralsk støtte fra. Jeg fikk også mye god hjelp av "ammedamen" på føden. Vi hadde faktisk kontakt pr tlf i mange mnd etter fødselen.

 

Og, som en god venninde av meg sa da jeg var som mest sliten av alt: Det finnes mange lykkelige flaskebarn... :-)

 

Dette ble litt langt, men da har du i hvertfall noen "ting" du kan prøve, hvis du har ork igjen... :-)

Lykke til!