samsoving, ok eller ikke?

[Anonym bruker]

Jenten vår er 2 år og kommer opp i sengen til oss i den tiden vi legger oss (våkner ca samme tid hver kveld)

Syntes det er koselig, noen ganger litt bryderi da hun kan ligge urolig.

Og tenker at hun mister litt kvalitetssøvn siden hun våkner flere ganger på natten.

har kun samsovet siden januar i år, egynte på morgenkvisten og snek seg nærmere fra morgentimene til nattetimene til kveldstimene...

 

Hva er din mening om det, har dere sluttet - evt hvorfor

Og der som gjør det fremdeles - hvorfor?

 

Vi har et barn til på vei, kommer til verden i februar. Er litt bekymret for hvordan det kommer itl å bli med tanke på natteamming og 2 barn i sengen....

 

[Anonym bruker]

Hihi! Vi har prøvd avvenning av samsoving i en god del år. Vi har ikke klart det!

[Anonym bruker]

om du og mannen dine synes det er greit så hvorfor slutte?

 

jeg hadde blitt gal av å ha en unge sammen med meg i senga,for de er da så urolig!tenker mest på min egen kvalitetssøvn egentlig...

 

det kan jo bli vanskelig når nr.to kommer da,men amming og en 2 åring i senga samtidig.men igjen,så kan det jo gå veldig bra!

[Anonym bruker]

Du bør vel stille spørsmålet om hvordan hun kommer til å reagere når hun må dele mamma og pappe med nr. 2, og hvor gammel du synes hun bør være før dere evt lærer henne å sove hele natten i egen seng. 3 år? 5 år? Jo eldre de er jo vanskeligere kan det jo bli :-)

 

Selv hadde jeg ikke fikset å ha barnet i senga hele natten. Sover utrolig dårlig selv da, og det blir jo noe reduserte muligheter for oss som par å få litt "kvalitetstid" i senga ;-)

[Anonym bruker]

HI her

 

Vel, jeg er redd hun kommer til å bli veldig sjalu, hun er ekstremt mammasyk... Men forhåpentligvis så går det seg vil.

Jeg kan prøve å amme småen og legge tilbake i sengen til baby.

 

Har lest at en av triksene til å får slutt på samsoving er å legge en madrass ved siden av sengen til småen på rommet dens, og flytte madrassen nærmere døren etterhvert.. Men fy søren for et prosjekt... det orker jeg ikke, og så må vi kjøpe en ekstra madrass i tillegg, bare for dette prosjektet.. nei takk sier no jeg til det...

 

men har heller ikke krefter til skrikekur på natten. har tatt det litt nå i det siste nårhn har ønsket å komme i sengen til oss i 22 tiden. Og nei, en 2 åring skal ikke bestemme når jeg skal legge meg. Så da har vi tydd til den "harde veien" og altt henne skrike - gå inn legge henne ned - ut - vente 2 min - og inn igjen - til hun gir seg (maks 3-4 ganger på 2 kvelder) men det går helt fint. Hun er fremdeles like glad i oss.

[Anonym bruker]

Min toåring kommer inn til meg hver natt.. Har sovet oss meg mesteparten av det siste året. Kjempetungvint da hun hadde sprinkelseng og jeg måtte inn og hente en hylende unge. Mye lettere nå da hun har fått stor seng og tusler inn selv :-) Synes det er veldig koselig, men har også tenkt tanken på hvor lurt dette er... Jeg er singel mamma så det er bare oss to i sengen, så vi har god plass og sover godt begge to :-)

Tenker at det går over etterhvert og at det blir lettere å forklare henne hvordan vi skal prøve å gjøre ting da hun blir eldre.. men vet ikke..

[Anonym bruker]

Storebror sov sammen meg til han var over 4 år, fikk også tvillinger i den tiden.

I påsken var vi på hyttetur med venner som hadde ei datter på hans alder og de sov sammen på hemsen.

Etter det sover han i sin egen seng, men kommer tuslende inn tildlig på morgenkvisten.

Bare koselig det.

[Anonym bruker]

Ja, sant det er ikke så godt å vite. Men en dag så vil de vel ikke mer.

 

Jeg har en teori som jeg holder meg litt til, har ikke lest det noen steder, har bare "funnet ut selv" da... tro det den som vil ;-)

 

men det jeg har oppfatning av er at de som samsover får et tettere bånd med barnet sitt senere enn de som ikke gjør det.

Nå har jeg vonde minner om dette da jeg var barn, jeg fikk kjeft på natten av min mor, noe som gjorde at jeg aldri gjorde det igjen. Har ingen minner der jeg koser med min mor, er tett med henne.

Jeg har ikke et tett bånd til min mor, og det ønsker jeg med mine barn.

Og de skal få masse kos opp gjennom årene også!

 

 

[Anonym bruker]

signerer den :-) hilsen anonym 1049

[Anonym bruker]

Helt enig 1109. Det er en så liten periode i ungens liv, som samtidig har stor betydning for videre bånd og utvikling.

[Anonym bruker]

Vi har samsovet mye med våre barn opp gjennom årene. Noen ganger har de kommet inn når de våkner om natten, noen ganger har de fått legge seg hos oss om kvelden. Nå,er de eldste tenåringer og vi har bare attpåklatten igjen. Han kommer inn i vår seng hver natt, og det er superkoselig.

 

Så lenge det er greit for både foreldre og barn ser jeg overhodet ikke noe galt med det, snarere tvert imot. Det gir trygghet og styrker båndene mellom foreldre og barn.

 

Jeg har desseten mistanke om atr det er mye vanligere en man tror. Jeg har ihvertfall mange venner med små og større barn som har legger veldig mye hulter til bulter i alle husets senger i årenes løp.

 

Når du blir gammel og alene kommer du til å savne det.