Jeg har valgt feil studie...

[Anonym bruker]

Jeg er en 21 år gammel sykepleierstudent. Jeg går nå på år 2 (av 3), og står midt i en personlig krise.

Jeg har hatt et år hjemme med tulla mi, og startet opp igjen på skolen nå i høst. I det siste har jeg vert VELDIG i tvil om hva jeg skal gjøre, fordi jeg føler veldig sterkt at jeg har valgt feil utdanning og yrkesområde.

Jeg stryker på studiekrav, intresserer meg lite for fagene, jeg mistrvies i praksis og er redd for alt ansvaret sykepleieryrket har med seg. Jeg har jobbet flere år på sykehjem, og jeg blir tung og trist av å jobbe med så mye elendighet, sykdom og triste mennesker. Dette er ikke noe for meg!

Mange sier til meg at det blir bedre når jeg får prøve meg i psykiatrien, på sykehus og i hjemmesykepleien. Men ingenting av dette frister. Tvert i mot! Tanken gjør meg gal! Jeg har valgt feil utdanning....

 

Da jeg fikk jenta mi midt i utdanningen følte jeg at det var mangen som hevet øyenbrynene, og gav meg alvorsord. "Du skal vel ikke slutte? Du må fullfølre utdannelsen din! Skal du tilbake på skolen etter permisjon? Du vet at utdanning er viktig?" Osv.... Derfor føler jeg det som et enormt nederlag å slutte mitt i en høyskoleutanning. Jeg desverre en person som bryr seg om hva folk sier og tenker om meg, og er derfor engstelig for andres meninger om mitt valg.

 

Det som frister nå er å jobbe i barnehage. Der har du ikke all den elendigheten og sykdommen som du finner i helsevesenet. Der er det kos, glede, fremgang og hygge! Ja, jeg har veldig lyst å utdanne meg som førskolelærer eller barn og ungdomsarbeider...

 

Mine foreldre er veldig opptatt av status, utdanning og å oppnå ting i livet. Er veldig engstelig for deres reaksjon, siden de har meldt sin protest hver gang jeg har tatt temaet frem...

 

Har noen av dere tatt dette valget før? Noen som kan gi meg råd eller motiverende ord? Jeg er så usikker og forvirret!

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig mistrives, så er det jo bare å slutte. Jeg er sykepleier og mange av de på mitt kull sluttet underveis.

 

Men som sykepleier har man jo mange muligheter. MÅ ikke jobbe med syke og elendige. Kan jo f.eks videreutdanne seg til helsesøster... og det er jo forebyggende arbeid Tenk på alle de søte små man kommer i kontakt med da

 

Men til sist er det DITT valg! Ingen andre kan bestemme for deg! Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Og jordmor kan man vel også bli, med litt spesialisering? Høres koselig ut

 

Ellers må du ikke utdanne deg til noe du ikke har lyst til bare fordi du er redd for å skuffe foreldrene dine. Jeg har skuffet mine utallige ganger og hadde studielån på 350.000 FØR jeg begynte på den laaange utdanningen jeg holder på med nå. Underveis har jeg vokst som person og plukket med meg en hel masse kunnskap fra forskjellige fagfelt som jeg ikke ville ha vært foruten.

 

Jeg er forresten 27 og har 5,5 år igjen (6,5 år medregnet babypermisjon).

 

Det er aldri for sent å ombestemme seg, også er det så fantastisk deilig når man har tatt valget, å kjenne hvordan 100 kg løftes fra skuldrene...!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg gikk 1/2 år på sykepleien, og jeg slutten av samme grunn som deg. Det blir feil ovenfor meg og pasientene at jeg jobber i et yrke som jeg ikke liker. Nå er jeg ferdig utdannet tømrer, og stortrives i faget

Deilig å slippe turnus vertfall!

[Anonym bruker]

Eg er sjukepleiar, og eg er enig i at det er feil å jobbe med sjuke og sårbare mennesker når ein ikkje passar til det...

[Anonym bruker]

Hvis du kan klare å fokusere nok til å få ok karakterer ville jeg tatt utdannelsen ferdig og så videreutdannet meg.

 

Jeg kunne ikke se en trist film engang hverken når jeg var gravid eller det første året etter fødselen... nå er han snart to og action filmer står igjen høyt i kurs :-)

 

Du kan jo spesialisere deg på barn. Evt bli jordmor!?

[Anonym bruker]

Hvis HI er redd for ansvaret sykepleieryrket fører med seg, er i tilfelle jordmor, som flere har foreslått, et SVÆRT dårlig yrkesvalg!

 

HI, det er ingen skam å slutte på et studium hvis du føler at det blir helt feil. Du foreslår selv førskolelærer, du kan jo begynne på det i stedet? Men hvis du skal slutte, bør du gjøre det NÅ, før du evt begynner på neste semester. Det er veldig dumt å avslutte et bachelorstudium etter to fullførte år, da er det nesten bedre å bite tennene sammen og fullføre studiet, uansett om man mistrives. Da har man i det minste en fullført grad å vise til, to år av en sykepleier-bachelor er det jo ikke noen mening i.

[Anonym bruker]

Hvis HI er redd for ansvaret sykepleieryrket fører med seg, er i tilfelle jordmor, som flere har foreslått, et SVÆRT dårlig yrkesvalg!

 

HI, det er ingen skam å slutte på et studium hvis du føler at det blir helt feil. Du foreslår selv førskolelærer, du kan jo begynne på det i stedet? Men hvis du skal slutte, bør du gjøre det NÅ, før du evt begynner på neste semester. Det er veldig dumt å avslutte et bachelorstudium etter to fullførte år, da er det nesten bedre å bite tennene sammen og fullføre studiet, uansett om man mistrives. Da har man i det minste en fullført grad å vise til, to år av en sykepleier-bachelor er det jo ikke noen mening i.

[Anonym bruker]

Jeg sluttet på sykepleierutdanninga etter praksisen, syntes det med å gå sånne turnuser virket som et ork, og ikke ga det meg noe som helst.. Så jeg sluttet etter et og et halvt år, har aldri angret et sekund på det, jeg hadde ikke blitt en god sykepleier. Var 21 år da jeg sluttet.

 

Da jeg tok valget så var det ikke nøye for meg hva foreldrene mine skulle si, det er jo mitt liv, og jeg gjør mine egne valg!

[Anonym bruker]

Jeg gikk 1,5 år på tannpleien ( av 3 år) og sluttet. Trivdes rett og slett ikke, synes det var overfladisk og lite spennende. Fant ut at jeg ville hjelpe mer med mennesker, ikke bare tennene;) Jeg sluttet forresten etter endte permisjon ( fikk barn etter 1.året). Var usikker på om jeg skulle fortsette etter permisjonen, prøvde et halvt år men så kjente jeg at dette var ikke det rette for meg, så da sluttet jeg.

 

Jobbet et år i hjemmesykepleien etter det men er nå snart ferdig utdannet sosionom. Går siste året og er i praksis nå, stortrives og det føles godt.

 

Følg magefølelsen din, du er ung og har god tid. Jeg er 28 nå når jeg er ferdig med utdannelsen.

[Anonym bruker]

Jeg sluttet halvveis i spl-studiet.

 

Delvis av familiegrunner, men også fordi jeg ikke likte miljøet. Bare kvinner på jobb er ikke for meg. Og det å vise omsorg, og empati hele dagen ble rett og slett for mye.

 

Pasientene likte meg, av en eller annen merkelig grunn, og fikk fort tillit til meg. hehe.. jeg spilte vel rollen godt, kanskje.

 

Men jeg hadde aldri holdt ut i et helt yrkesliv innen det yrket. Ikke med spesialisering, heller.

 

Det ligger ikke for alle, selv om en kanskje tror det før en begynner. Noen blir fort mettet, og vil helst gjøre andre ting.

 

Jeg var som deg, HI - redd for hva andre ville si og alt sånt. Men vet du hva? Jeg har aldri hatt det så godt med meg selv som etter at jeg valgte helt selv hva jeg ville i livet

 

 

[Anonym bruker]

Hjelpe meg så mangen flotte svar! Dette var til stor hjelp for meg.

I morgen skal jeg kontakte en studentrådgiver, og forhøre meg om hvilke muligheter jeg har. Jeg har virkelig 100 kg av skuldrene mine nå!!

Dette er det tøffeste valget jeg har gjort på lenge!

Takk damer

HI

[Anonym bruker]

Drit i hva foreldrene dine syns!! Det er DITT liv! Og tro meg, de kommer over det!! Veldig typisk foreldre å bekymre seg, og ville at ungene ska ha en utdannelse (nesten koste hva det koste vil...)

Mine foreldre ble ikke akkurat overbegeistret da jeg droppet ut av gymnaset fordi jeg ikke hadde motivasjon eller interesse... Vi hadde noen konflikter der, ja... Men jeg måtte følge min egen vei.

Kom jo fram til at jeg ville ha en utdannelse etter mye om å men, og når jeg da viste hva jeg ville, var det bare å kjøre på!

Jobber i dag som dyrlege og er superhappy med yrkesvalget!! Og ikke minst - det studielånet jeg har, har jeg brukt på noe fornuftig, og ikke bare surret det bort på ett fag her og ett fag der! DET er jeg glad for!!

 

Lykke til i letingen! Ta det med ro og følg hjertet! Jeg jobbet også i barnehage en periode! Fin jobb det!!

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det!! Meldt sluttmelding!

Mine foreldre tok det veldig fint

I morgen skal jeg rundt i barnehager for å høre om noen har ledig assistent-stilling Og til høsten blir det førskolestuie

LIVET ER DEILIG!

Hjertlig takk til alle som svart meg, det gav meg mye motivasjon

[Anonym bruker]

Så bra! Gratulerer masse!