Hvorfor er det ingen (nesten) som tar meg på alvor?

[Anonym bruker]

Skjønner at du ikke kan svare på det, men må bare få ut litt frustrasjon.

Er så lei av å bli ledd av når jeg forteller noe, eller irettesatt. Føler at uansett hva jeg sier så blir det ikke tatt alvorlig.

 

Fortalte min stemor i dag noe om barnehagen til sønnen min, noe som bekymret meg litt, og det eneste hun kunne si var at ja men du er jo en hønemor da, også fikk jeg ett litt sånt "du er dum du" smil.

Var ikke store greiene altså, men jeg ville bare fortelle det.

 

Er det snakk om noen nyheter som jeg ikke har fått med meg så forstår hun det veldig godt for hun leste helle rikke nyheter da hun var på min alder (sierhun litt sarkastisk og hinter til at jegikke leser nyheter).

 

Uff, dette er jo bare småting, og hadde det bare vært et par så hadde det ikke gjort noe, men det skjer hele tiden, og spesiellt med min stemor Hun får meg til å føle meg så dum, feit (ja du har jo samme fasong som bestemoren din (bestemor var en tykkliten dame, jeg er ikke det), stygg (ååå søsteren din er så pen). Alt hun sier er indirekte men jeg skjønner hva hun mener. Gidder ikke å konfrontere henne for hun er den eneste bestemoren barna mine har og de er kjempeglad i henne, vil ikke ødelegge det for de.

 

Jeg blir bare så lei meg og føler meg så liten nå. Æsj

[Anonym bruker]

Du kan ikke snakke med pappaen din om dette da? Si at du synes ikke at dette er noe kjekt. At hun sliter i selvtilliten din er ikke noe du bør godta. Tror nok du er en snill og god jente jeg, og du er nok fin også skal du se. Det er vi alle vettu. *klem*

[Anonym bruker]

Jeg snakke med pappa om dette da jeg var ynger (er godt over 30nå), da kunne han bekrefte at hun egentlig ikke syntes noe om meg, at det aldri kom til å bli noe av meg osv.

Orker ikke å høre det en gang til nå og dessuten så vil pappa aldri i verden ta det opp med henne.

Noen ganger er det så tydelig hinting at det blir dårlig stemning i rommet og de andre ikke helt klarer å finne på noe lurt å si. Pinlin rett og slett.

 

Vet egentlig ikke hva hun kan ha i mot meg, da jeg var liten forgudet jeg henne og da jeg ble tenåring gjorde jeg alt for at hun skulle like meg. Nå er ikke det like viktig lenger, men lei meg blir jeg like vel. Tror hun ser på meg som dum og veik.

 

Jeg må nok bare bite tennene hardt sammen og tenke på barna mine.

 

Uansett, tusen takk for gode ord, det hjalp nå

[Anonym bruker]

Personlig hadde jeg ikke delt noe med henne om hun var slik. Jeg hadde derimot spurt om hadde en diagnose jeg ikke var klar over siden hun er så frekk og spydig hele tiden.

 

Svar henne med samme mynt. Det bruker å fungere.

[Anonym bruker]

For det første må jeg si at faren din kan jo ikke være helt god som fortsatt er sammen med ei som innrømmer at hun ikke liker datteren hans? Jeg kjenner jeg blir helt matt, altså!

 

For det andre, ta det opp med henne! Si til henne at hun kan mislike deg så mye hun bare vil, så lenge hun snakker til deg på en ordentlig måte, UTEN å gjøre narr av deg. Kanskje er hun ikke engang klar over hvordan det oppfattes? Det er helt hull i hodet at et voksent menneske skal oppføre seg sånn! Du sier at barna dine elsker henne, da bør det jo være ekstra viktig for deg. De skal ikke trenge å se at moren deres blir så til de grader nedverdiget, også attpåtil av noen de liksom skal se opp til.

 

Og for det tredje og siste: Du er sikkert et nydelig menneske, på alle måter! Ikke hør på stemoren din, det er tydeligvis noe gærent med den dama.

[Anonym bruker]

Ta det opp med henne. smålig av en voksen dame å oppføre seg slik. som en annen sier her; ta igjen med samme mynt. På grensen til mobbing spør du meg

[Anonym bruker]

Ja, burde kanskje det:) Men det kan jeg ikke, er ikke typen til det og jeg vil ikke lage problemer for pappa og vil heller ikke at barna mine skal miste bestemoren sin.

 

Hadde det vært en som det ikke var så nøye med så kanskje:)

[Anonym bruker]

Pappa er en gammel mann, og en litt veik mann som skyr konflikter. Det er mye han burde ha gjort annerledes men nå er det for sent føler jeg, han er jo så gammel og jeg vil ikke at han skal leve resten av livet alene.

 

Jeg kan ikke si det til henne skjønner du. jeg orker ikke å krangle og jeg vil ikke at barna mine ikke skal ha noen besteforeldre.

De skjønner ikke dette ennå, til det er de for små. Hvis den dagen kommer at de skjønner hva som skje så må jeg jo på en eller annen måte si i fra.

 

Min teori er at hun oppfører seg sånn mot meg for å være ekkel mot min far. Snakke stygt om datteren hans liksom. Han har nok ikke vært den ideellle samboer og den beste måten å være ekkel mot ham er å være ekkel mot meg. For hun vet at han ikke tør ta igjen og hun vet at han blir lei seg når jeg blir lei meg og hun vet at han ikke kommer til å si noe.

 

 

Tusen takk for pene ord:)

[Anonym bruker]

Ja,det føles litt som mobbing.

Jeg får bare tenke at jeg er bedre enn henne for jeg holder ikke på på den måten hun gjør. Og jeg vet 100% sikkert at jeg aldri har gjort noe galt mot henne

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

svar tilbake. når hun sier at du er hønemor og gir deg et dumt lite smil så sier du "det er bedre å være hønemor en å ikke annerkjenne andres problemer"

 

når hun sier "jeg leste heller ikke nyheter når jeg var på din alder" så sier du "ååå... det forklarer jo en god del"

 

når hun sier du har en fasong som bestemoren din, så sier du "moren min lærte meg bedre en å kommentere andres utseende"

 

og når hun sier at søsteren din er pen, så sier du "ja det er hun, vi to får vel bare leve med at vi ikke kan måle oss med henne"

 

[Anonym bruker]

Ja det er sånne ting jeg tenker ETTERPÅ...at det og det skulle jeg selvfølgelig ha sagt:)

Men jeg blir så satt ut akkurat der og da at jeg ikke klarer å si noe så lurt.

Hun har nok rett i at jeg er litt veik, men jeg er snill da:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

du er ikke veik! men sånne ting som det må man øve på. man må øve på å sette folk litt på plass.for det kommer ikke naturlig, om man ikke er vant til det. jeg måtte selv øve på det. at du tenker de tingene etter på er jo en bra begynelse i øvingen. neste gang du skal si noe til henne, så tenk litt på det først. tenk litt på hva du kommer til å få til svar og tenk på hva du kan gi til motsvar.

 

eller så kan du jo øve deg her inne. skaff deg et nick, sleng ut en sak som du syns er viktig som du vet folk kanskje ikke er enig med deg i og debater. men husk å legg deg å nivået til den du debaterer med. om noen gir deg saklige svar så vær saklig. om noen er krasse, vær krass tilbake. lettere og begyne her en på ordentlig. for her får du litt tid til å tenke før du må svare

 

og til slutt blir det helt naturlig å sette henne litt på plass. og det blir bra, for det er jo ikke noe gøy for henne om det hun sier får et motsvar som får henne ikke får henne til føle seg bra.

 

 

[Anonym bruker]

Dette er hersketeknikker. Svigermora mi holder på sånn med meg også, og mannen min sa at om hun ikke skjerper seg så er hun ikke velkommen hit mer. Nå har jeg kutta kontakten med henne, og det er herlig å slippe mobbinga hennes.

 

Du burde sette deg i respekt ved å svare henne tilbake. Funker ikke det så faser du henne ut av livet ditt. Litt kontakt kan dere selvsagt ha for faren din og ungene din sin skyld, men bare snakk om overflatiske ting med henne, så blir du ikke såret mer.

 

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

I overskriften din spør du hvorfor ingen tar deg på alvor. Men innlegget ditt handlet mest om din stemor.

 

Jeg syns du høres ut som et godt og snilt menneske. Det virker som du er mer opptatt av å behage andre og tenke lite på degselv.

Det jeg mener med den første setningen her er at du må ikke la det at hun stemora di er så slem, for det er hun, ødelegge for hele selvtilliten din.

Ellers syns jeg det lammekjøttmannen sa til deg var veldig bra.

Ta igjen med samme mynt og gjør det i en blid tone!

Da vil det virke enda mer avvæpnende.

 

Stor klem til deg!!