Er alle besteforeldre til barna slik?

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs, og har aldri måtte forholde meg til svigerforeldre på den måten før..

 

men jeg synes det begynner å bli litt vel sært nå.

 

Svigermor tar helt av når hun er besøk; skal ha hovedomsorgen for babyen, duller med henne som om at hun skulle vært mamma, forteller alle hvor lik hun er sine barn (som om at hun skulle ha vært moren) osv?

 

Hun kommenterer alle bilder jeg legger ut av babyen på fb og skriver at hun savner henne helt enormt mye og alt annet kliss. Selv om det bare er dager siden hun så henne sist..

 

Hun ringer mannen min minvt en gang om dagen og spør om babyen, maser etter bilder og filmer. Og nå sitter mannen min på web-cam med babyen så svigermor kan se henne..

 

Min mor engasjerer seg også i barnet, men overhodet ikke så her mye. Noe jeg synes er godt.

 

Overreagerer jeg mtp svigermor?

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du overreagerer. Det er klart det er stas å bli bestemor - la henne nå være begeistret, og vær glad det ikke er omvendt, at hun overhodet ikek bryr seg.

Det er nok mye vanskeligere å være farmor enn å være mormor, for det virker som veldig mange jenter har utrolig lav toleranse for svigermor.

[Anonym bruker]

Skulle ønske det var meg og mine barn!! Her er det besteforeldre på begge sider som gir fullstendig f'en. Har tilsynelatende ingen interesse i sine egne barnebarn overhodet! Ser dem kanskje 8-10 ganger i året (enda de bor i umiddelbar nærhet), og da på VÅRT initiativ. Tragisk....syns det er så trist for barna at de ikke får oppleve det å ha besteforeldre som bryr seg. Å oppleve ting med. Å dele ting med. Og å bli glad i, og føle seg elsket av....

 

NYT dette du, det er jo kjempebra for barnet ditt!!

[Anonym bruker]

Sånn er svigers også, men ikke min mor. Forstår godt hva du mener, og jeg syns det var slitsomt selv. Men, se det positive, de bryr seg! Bare svelg disse kamelene, og tenk at det skunne vært verre!

[Anonym bruker]

Er det det frørste barnebarnet ?

 

La henne være stolt. Det er nok baby til alle.... Tiden kommer tidsnok da du lærer å sette pris på en entusiastis bestemor.

 

Hva er egentlig problemet ? Vil du ha babyen for deg selv ?

 

Det er nook besteforeldre i denne verden som driter i barnabarna sine.

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg synes det er slitsomt. Spesielt når jeg og svigermor ikke har noe godt forhold.

 

Ja, jeg føler meg faktisk litt sjalu når hun holder barnet. Og den grunnen er fordi at hver eneste gang det er andre mennesker sammen med oss, så må hun alltid si hvor mye babyen ligner på hennes barn, at man ser hvilken familie hun kommer fra, at ALT ved babyen er fra hennes familie, og at babyen skal oppdras nøyaktig slik hun gjorde med sine barn.

babyen ligner ikke på dem lenger, det er det som er så irriterende..Svigermor blir snurt, rett og slett, hvis noen kommenterer at hun er lik meg. Nei, det hun aldeles ikke, kan det komme ut av munnen hennes..

 

Beklager at jeg nå plager dere, IGJEN, men det er jeg som skrev det innlegget for maaaange mnd siden om en svigermor som hadde ommøblert hele huset mens jeg var på sykehuset (fødsel). Da jeg kom hjem var alt av henne gamle baby klær satt i skuffene, mens mine nyinnkjøpte var stuet bort.

 

Da jeg ba henne reise hjem etter 3 dager, fordi jeg var så sliten, og fordi hun overkjørte meg totalt på disse dagene, så sendte hun en melding til meg om at jeg kunne kysse henne bak (etter at hun reiste da..).

 

Hun mente også at det var helt naturlig at hun kunne sitte barnevakt for babyen da hun var 14 dager gammel, og at jeg måtte slutte å være sånn hønemor. Jeg måtte jo slippe til svigermor også, hun var jo tross alt nybakt bestemor.

Endte med at hun gikk på bygda å så at jeg var psyk og nektet henne å se barnebarnet. Hun sendte meg en trusselmelding også..

 

Okei, nå har jeg analysert meg litt og kommet frem til at det er med grunn jeg misliker henne, og kanskje det ikke bare gjelder at hun maser slik.

 

Skal la dere være i fred nå, og ta meg en chill-pill:p

[Anonym bruker]

Skjønner deg veldig godt! Kjenner ei som hadde ei sånn hysterisk svigermor som totalt tok over barnet hennes (førstefødte og første barnebarnet). Hun fikk nesten ikke tilgang til ungen selv og svigermora inntok rollen som mor omtrent- det var kjempetraumatisk for henne og førte til så mye krangel med mannen og bf at det ble slutt mellom dem!

 

Nei, det finnes en gylden middelvei når det kommer til å være nybakt besteforelder som jeg tror mange burde tenke over når de selv skal innta denne rollen. Jeg tror det kan være like kjipt å ha en som er alt for interessert som å ha en som ikke bryr seg. Det verste er jo at det virker som om ungen er mest interessant når den er nyfødt baby. Når den blir eldre (og mer slitsom) så synker plutselig interessen ja!

[Anonym bruker]

Har du link til det innlegget?

 

Ut ifra hva jeg har lest her inne, så skjønner jeg deg. Selv om man er besteforeldre, tanter eller onkler så skal man da virkelig kjenne sin besøkstid!

[Anonym bruker]

å, hjelpes - er det deg ja. Uff jeg har tenkt mye på skrekkhistorien om din svigermor.

Første tanke når jeg leste dette var at du overreagerte, men når jeg ser det er deg så forstår jeg deg utmerket godt!

 

 

[Anonym bruker]

Greit at besteforeldre skal bry seg. men det er måter på. At svigermor eller mor for den saks skyld skal blande seg så mye inn er ikke mye kjekt. vertfall ikke når det er ens første barn.

Hadde aldri akseptert at min mor eller svigermor hadde holdt på slik.

 

 

[Anonym bruker]

Min svigermor prøvde seg på å insistere på at hun skulle passe babyen når vi ennå var på sykehuset (sykehus hotellet) 2 dager etter fødsel. Hun syntes vi skulle ta oss en tur ut og slappe litt av. Jeg var sliten og ikke klar for å være borte fra den lille ennå da jeg skulle fullamme.

 

Når baby var to uker ville hun hente/låne baby og ta baby med til oldefar (1-2 timer) slik at vi kunne få slappet av. Den var 20min kjøretur og vinter, hun kunne ikke forstå at jeg ikke ønsket det. Babyen fullammet og jeg viste aldri når det var tid for mat. Men samtidig var jeg ikke klar for det og jeg hadde seprasjonsangst. Det forsto hun ikke hva var. Hun satt samboeren min opp mot meg og han kalte meg hysterisk. Vi hadde en stor krangel og jeg var veldig lei meg.

 

Enden på visa var at jeg gikk på nybaktmamma og skrev min historie der, da jeg var helt nybakt og ikke viste hva jeg "hadde lov" til å føle. Fikk bred støtte der, faktisk hele 45stk som støttet meg og mange mente svigermor var egoistisk og spurte om noe hun ikke skulle spurt om engang. Det pluss at flere han spurte i familien støttet meg, gjorde at samboeren min skjønte at han hadde gjort noe galt vd å ta morens "parti". Men det er enda sårt for meg at vi kranglet den gangen, men godt at han forsto at moren kunne komme med urimelige krav.

[Anonym bruker]

Etter mitt syn syns jeg du overreagerer. Så flott å ha en så engasjert bestemor.

Bestemoren (min svigermor) til dattera vår er også superengasjert. Hun er helt oppslukt og nærmest tilbeder datteren vår. Jeg syns bare det er kjempekoselig at hun er så bergtatt. Jeg blir bare ekstra stolt da.

Så lenge hun ikke skal jobbe stiller hun alltid opp om det trengs. Verre med moren min, som bare er sånn halvveis engasjert.

[Anonym bruker]

Hvis du og svigermoren din ikke har et godt forhold, så tror jeg det er egentlig er det store problemet, og ikke at hun er engasjert i barnebarnet sitt. Jeg har et kjempegodt forhold til min svigermor og jeg digger at hun er så oppslukt og engasjert i ungen min.