Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #1 Skrevet 21. september 2010 Jeg kan være en bestemt dame med mange meninger. Men blir aldr sur eller sint uten grunn. Min mann er et sammensatt menneske med mye godt og en del mørke sider. Blant annet temperamang. Og han har en del greier jeg ikke liker. Blant annet at han forteller så lite hjemme. Han sier han glemmer det. Forteller fx ikke at han spist lunsj med felles venner, at han har besøkt folk osv i eller etter arbeidstid. Og nei, jeg blir ikke sint for det. + mange andre lignende ting. I går når han kom hjem luktet han kaffi og jeg spurte "hvor kommer du i fra"? Fra kontoret sier han. Synes der var rart og spør en gang til. Jeg kommer rett fra kontoret gjentar han. Seint på kvelden hører jeg han snakke lenge i en telefon. Spør etterpå hvem det var. Jo det var noen venner av oss som lurer på om han vil kjøpe opp en virksomhet. Så sier han at han var hos de rett før han kom hjem. Jeg spør hvorfor han ikke bare kunne fortelle det når jeg spurte han hvor han hadde vært i stede for å lyge? Hva er problemet liksom. Nei han var sliten da og orket ikke fortelle om det da? Merker jeg blir irritert. Filleting ja. Men er så lei av å høre alt av alle andre og han sier ingenting her. Han ble dritsur og gikk og la seg. Når jeg la meg så sa han at jeg maser, blander meg, kjeftet, kalte han løgner (sa bare han løy etter jobben) og bla bla bla. Det er bare han som får heve stemmen her i huset. Jeg kan ikke. Men nå sa jeg bare helt bestemt at det ikke er normal oppførsel. Men synes det var en bagatell. Plutselig hopper han ut av sengen, kaster dyna på meg, river ned gardina og fyker mot meg i vilt raseri. Trodde han skulle slå. Han kjefter rasende opp i ansiktet mitt. Så kler han på seg og kjører sin vei. Halv tolv. Kommer hjem en times senere og sover på sofaen. I dag var det ingen unnskyld. Men jeg var ansvarlig for dette siden jeg "pushet" han sånn? Krangelen varte i til sammen 1,5 minutt og jeg hevet stemmen en gang til en bestemt tone? Er litt sjokkert. Men etter oppførselen hans å dømme er visst alt min feil. Er så deppa nå.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #2 Skrevet 21. september 2010 Nei. Revurder ditt forhold til ham. Ett forhold består av åpenhet og respekt.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #3 Skrevet 21. september 2010 Fy faen for en oppførsel på mannen din! Hadde vurdert grundig familieterapi, der han kan få hjelp til hvordan en normal familie kommuniserer med hverandre! Barnslig! Du er laaaaangt fra urettferdig!
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #4 Skrevet 21. september 2010 Han har tydeligvis problemer, høres ut som om han ikke har det så veldig bra med seg selv. Man kan ikke oppføre seg sånn uten grunn, bagateller eller ikke, det er ikke normalt. Kanskje han trenger å snakke med noen.
B-real Skrevet 21. september 2010 #5 Skrevet 21. september 2010 Jøss!! Har han problemer av noe slag? Høres ikke ut som normal oppførsel. Joda, er en bagatell men dette går faktisk på tilitten i det store bildet, hva skal du tro på av det han sier? Utfra det du skriver, synes jeg ikke du er et forferdelig menneske, hadde reagert jeg også.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #6 Skrevet 21. september 2010 Antakelig så ville han ikke fortelle om dette kaffebesøket fordi det er noe som han vet at du ikke ville gått med på. Da tenker jeg på å kjøpe seg inn i et "foretak". Hva slags forretninger var det snakk om egentlig? Noe ala AmWay og sånn?
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #7 Skrevet 21. september 2010 Nei, det er bare rett og rimelig at man er ærlig med partneren sin. Hvorfor skulle han lyge om slike filleting? Får meg til å tro at han lyger om det meste til deg, også mer alvorlige ting. Dere burde vurdere hjelp fra terapeut. Virker som mannen din har mye innestengte følelser som han ikke helt får til å prate med deg om, og derfor eksploderer han. Du bør ikke akseptere løgn og fortielse fra hans side.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #8 Skrevet 21. september 2010 Unnskyld meg, men du høers rett og slett psyko ut. Skjønner veldig godt at han blir sint sånn som du holder på. Tredjegradsforhør fordi det lukter kaffe av han når han kommer hjem?
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #9 Skrevet 21. september 2010 Er du dum? Det er helt normalt å spørre kjæresten sin hva han/hun har gjort den dagen, SPESIELT hvis de er sene hjem uten å ha gitt beskjed. Mye mulig DU sitter på ræva å venter på mannen din i det uendelige, men det finnes oss andre som faktisk har ting vi skal rekke. Når mannen da ikke sier fra at han blir sein skjønner jeg at folk blir irriterte. Han høres syk ut. Jeg ville presset gjennom familieterapi eller noe, for det høres faen ikke normalt ut å bli så sinnsykt sinna for en jævla bagatell. Herregud.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #10 Skrevet 21. september 2010 Har jeg noe jeg skal rekke så drar jeg dit jeg. Hvorfor skulle jeg sitte og vente på mannen min for det. Forøvrig så står det ingen til i HI sitt innlegg om at hun satt og ventet og ventet fordi de skulle noe sted... Hun er til og med sur fordi mannen ikke forteller henne hvem han har spist lunsj med eller møtt i arbeidstida.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #11 Skrevet 21. september 2010 En skulle nå tro at det var normalt for et par å prate sammen. Ikke normal oppførsel av mannen din, hi. Synes dette er faresignal på andre ting som kommer til å skje etterhvert. Neste gang tør du vel ikke spør hva han har gjort på, i frykt at han skal bli helt ape igjen.. Det kan virke som det er det han er ute etter.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #13 Skrevet 21. september 2010 Det virker som om noe plager mannen din?! Har han opplevd noe den senere tiden som skulle gjøre at han skulle oppføre seg slik? Det virker ikke normalt.
Anonym bruker Skrevet 21. september 2010 #14 Skrevet 21. september 2010 Reaksjonen hans på kvelden var ikke helt god, den kan ikke forsvares. Men ellers så husker jeg godt da jeg var yngre og bodde hjemme. Jeg vegret meg veldig fra å fortelle om ting og spørre om forskjellige jeg lurte på. Dette dreide seg om filleting, men jeg orket ikke "forhør" og masse småprat om det i ettertid. Derfor holdt jeg heller ting inni meg. Tror nok mannen din har det på samme måte. Så la han dele det han vil dele, og ikke legg for mye i ting. Så lenge det ikke er ting som er viktig der og da for deres liv sammen så hadde jeg latt det ligge. Ja man bør dele ting når man er i et forhold, men det er en tid og sted for alt.
Anonym bruker Skrevet 22. september 2010 #15 Skrevet 22. september 2010 dytter... hvordan går det med deg?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå