Gjest Skrevet 19. september 2010 #1 Skrevet 19. september 2010 Vi har 1 års bryllupsdag i dag, og det må jeg si har vært alt annet enn romantisk og koselig.. Mannen min har stort sett vært borte i hele dag. Først på håndballkamp med datteren. Brukte 3 timer der sammen med eksen. Så kommer han hjem, går ut med guttungen for å leke, kommer inn med en kliss våt, hyyyylende gutt. (fikk lov å bade i søla uten regntøy) - så benker han seg foran TV'n og overlater vasking, stelling og legging til meg! Han skal se fotball - og da snakker vi ALLE kamper i premier league og tippeligaen! Samt at jeg vedder på at han skal se sporten og nyhetene og alle diskusjoner om tippeligarunden også! Så da sitter jeg her på kjøkkenet, skuffet, lei og egentlig forferdelig såret. Jeg spurte i dag morges til frokosten om vi ikke kunne dra til byen på bokfestivalen, også ville jeg gjerne spandere middag på hele familien i dag ute på byen.. For det hadde vært så koselig! Men, det hadde han ikke tid til sa han, så derfor har vi ikke gjort noenting! VI har ikke en gang spist mat sammen i dag - for han var borte, så jeg og mini har spist skiver og grøt i dag... Sukk.. Hvorfor føles det så nedtur? Er jeg bare superkravstor som hadde gledet meg til at vår aller første bryllupsdag skulle bli noe spesielt?
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 19. september 2010 #2 Skrevet 19. september 2010 Siden dagen er viktig for deg burde han lyttet litt til dine behov også ja. Sånn ellers så er ikke jeg en jubileumsperson, så jeg glemmer nesten alltid bryllupsdagen vår og skjønner derfor godt at mannen din ikke ser poenget med å finne på noe spesielt. Og han har jo vært masse sammen med barna deres i dag? Absolutt pluss i boken for det synes jeg. Men, kvelden er enda ung. Bestill noen god mat, finn frem noe vin (om dere har), skru av tv og si bestemt at nå skal dere kose dere! :-)
Gjest Skrevet 19. september 2010 #3 Skrevet 19. september 2010 Han liker fotball, du liker bokfestival. Bryllupsdag er vel til for å glede og overraske den andre og å kose seg sammen. 1. Er han klar over at det er 1 år siden i dag? ikke alle mannfolk som er gode på datoer. 2. Hvorfor gjorde du ikke noe som ville glede ham? Foreslå å se kampen(e) sammen, ta en øl og sitt på fanget.
Gjest Skrevet 19. september 2010 #4 Skrevet 19. september 2010 Jeg hadde ikke brydd meg, for det er ikke sikkert jeg hadde husket det... På vår 1-årsdag kom gubben hjem med roser og jeg skjønte ikke i farten hvorfor... Men joda, jeg skjønner at du er trist, men du kunne tatt initiativ selv, kanskje?
Gjest Skrevet 20. september 2010 #5 Skrevet 20. september 2010 Kvelden ble alt annet enn koselig! Desverre. Jeg gav klar beskjed om at jeg var skuffet over utfallet av dagen. - og gikk til sengs alene, sur og sulten! Hans intensjoner om en koselig dag, var nemlig å se litt sport på TV, en heftig runde i sengen, og kanskje han til og med rakk å se oppsummeringen av tippeligarunden etterpå! Neitakk!!! Kjenner jeg er like sur i dag, når jeg tenker på det. Det er jo mange flere ting som gjør at dette bare var toppen av isberget, så kanskje det høres ut som bagateller, men det er det ikke lenger. Har sagt til ham at nå er det snart kroken på døra. Enten så får han bli med til Familivernkontoret, eller så er det ikke håp for oss lenger!
Gjest amandine Skrevet 20. september 2010 #6 Skrevet 20. september 2010 Sikker på du ikke tar litt hardt i? Dere har jo ikke vært gift så lenge, jeg mener senest i fjor på denne tiden syntes du han var verdens beste som du ville dele livet ditt med? Kan du ikke sette deg ned og prøve å huske hva det var som gjorde at du giftet deg i første omgang, han må jo ha gode sider også?
Gjest Skrevet 20. september 2010 #7 Skrevet 20. september 2010 Han har mange gode sider, og jeg elsker mannen over alt på denne jord. Men jeg har også en grense for hva jeg klarer å svelge av kameler. og dette er ikke første gangen noe slikt skjer... og sikkert ikke den siste. Skal vi fungere må noen hjelpe meg til å forstå hvorfor dette er så viktig for ham, at det går ut over menneskene han er glad i... og kanskje noen utenforstående kan forklare ham hvorfor jeg trenger forståelse for mine ønsker, behov og lengsler...?
Gjest Skrevet 20. september 2010 #8 Skrevet 20. september 2010 Selvsagt skal du også ha forståelse for dine ønsker, behov og lengsler, men må bare spørre deg om en ting: Oppfyller du hans ønsker, behov og lengsler på samme måte som du forventer at han skal oppfylle dine? Det er gi og få i et forhold, ikke bare få... Er du kravstor, eller har mannen din "glemt" sine "plikter" overfor sin kjære?
Gjest Skrevet 20. september 2010 #9 Skrevet 20. september 2010 Artig at du spør, for jeg spurte samme spørsmål til ham i går.. Jeg spurte om han hadde noen behov han ikke følte ble møtt hos meg. Og hans nøyaktige svar var: det hadde jo vært hyggelig å kunne sett fotball uten å tenke på at du blir sur.... JA, jeg er kanskje kravstor - kanskje til og med urimelig! Men, uansett så føler jeg at den ene dagen i året som vi har bryllupsdag - kan ting prioriteres annerledes enn hva det ble gjort. Og det er ikke forbudt å ønske seg en TV fri dag da... Når det er fotball på TV fra kl. 14:oo - 22:00 synes jeg det er greit å si fra at NOK er NOK i dag.. Alle andre helger kan han se så mye fotball. Til opplysning: Fotball VM - så så han tilsammen 60 kamper! Det er mange timer foran TV apparatet eller på puben med gutta!
Gjest Skrevet 20. september 2010 #10 Skrevet 20. september 2010 Hehe... Jeg er glad mannen min rett og slett gir fullstendig bæng i fotball... Han er derimot vanskeligere å snakke til når det handler om sykkel eller ski. (Ski interesser meg veldig også, da, så da sitter vi nokså klistra...) Det hadde jo vært hyggelig å kunne sett fotball uten å tenke på at du ble sur, ja... Vel... 8 timers dag med fotball på en søndag - for en familiefar? Ja, da er jeg veldig enig med deg - NOK er NOK! Da må han se til å våkne, bli voksen og innse at det finnes flere ting her i verden enn fotball. Da må du bare spørre ham om hva som er viktigst for ham - fotballen eller familie og familieliv - og be ham leve etter det han svarer. Spør du meg, så er fotball det aller mest uviktige av alle uviktige ting i verden. 22 bortskjemte, overbetalte drittsekker som springer etter en ball? Såkalt voksne menn? Huff. Trekker mine kritiske spørsmål tilbake! Ja, du fortjente en romantisk dag!
marinas skatt Skrevet 20. september 2010 #11 Skrevet 20. september 2010 Mannfolk er nok ikke like opptatt av merkedager som oss damer. Jeg har sakt at bryllupsdagen er en dag i året hvor jeg NEKTER og lage middag. Mannen min har tatt den , og vi har spist ute hver bryllupsdag siden vi giftet oss for 6 år siden :-). ( faller den på en ukedag , tar vi det helgen før eller etter...) Min mann er også rimelig folballfrelst ! Vi har parabol og han vil også helst se "alle" kamper , selv om de går under barne tv ! Så Jeg bestilte tilleggs tuner og kort , så under barne tv , er han henvist til soverommet for og se fotball :-) :-). Neste år kan du jo kanskje legge opp til noe selv ? Selv om han ikke legger opp til noe , betyr jo ikke det at han ikke synes en kosekveld med god mat , ev barnefri ( om du ordner barnefri ) , en god film etc , er veldig hyggelig :-). Forstår skuffelsen din , men du kunne jo selv ha gjort noe mer ut av dagen / kvelden.
Gjest Skrevet 20. september 2010 #12 Skrevet 20. september 2010 det er notert. neste bryllupsdag skal jeg på jentetur! Eller på hytta med ungene - så kan han sitte hjemme og se premier league, adeccoligaen og tippeligaen uforstyrret! - Og jeg kan kose meg med ungene, god mat og litt vin! ;o)
meg & to små vampyrer Skrevet 20. september 2010 #13 Skrevet 20. september 2010 ...evt kan du planlegge en hyggelig feiring sammen med ham. På forhånd:) Å planlegge noe for seg selv uten ham er vel egentlig ikke ¨å gjøre situasjonen noe bedre. (selv om han har gjort det samme nå).
therehag Skrevet 20. september 2010 #14 Skrevet 20. september 2010 canal digital og en dekoder er redningen;-) her i huset tar vi opp programmer.så jeg ser på mitt program mens fotballen blir tatt opp eller omvendt. eller så drar vi ut hele søndagen så kan han se fotball når han har tid. Ikke det at min samboer er så vanskelig på dette punktet, men vi har aldri hatt en diskusjon en gang om tv titting etter at dekoderen kom i hus;-)
Gjest Skrevet 20. september 2010 #15 Skrevet 20. september 2010 Jeg har ingen interesse av TV'n - og derfor vil det ikke bli noe problem. Dessuten har vi 2 stuer, og 2 TV og kan se hvert vårt program samtidig. - Det var bare ikke det jeg ønsket i går! Jeg inviterte ham på middag og han avslo! Jeg arrangerte familietur, men han mente jeg kunne dratt på egenhånd. Jeg ville gjerne gjøre det sammen!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå