Har du noen gang fått sparken?

[Anonym bruker]

Eller blitt oppsagt som det så fint skal sies? Hva var grunnen i så fall?

[Anonym bruker]

Jeg jobba i ferskvare på Meny i Bogstadveien.

 

Da jeg søkte jobben ble det vektlagt påfallende mange ganger i løpet av intervjuet at "her er vi som en stor familie", og "hvis du sårer en av mine ansatte, så sårer du meg". Tyrkisk sjef. Memet, tror jeg han het. Navngir han fordi han er en kuk. Sånn, da var det gjort.

 

En dag var jeg syk på jobb. Våknet med vondt i halsen/hodet, ble mer og mer sylta utover dagen. Hadde bare jobba der noen uker, så kviet meg veldig for å si noe. Patrick, tillitsvalgt på arbeidsplassen, kom og spurte om jeg kunne rengjøre en vegg inne på kjøkkenet, pga Mattilsynet skulle komme på besøk. Jeg sa at ja, det kan jeg gjøre, men jeg hadde tenkt å spørre om jeg kunne gå hjem, for jeg er syk. "Javel, hva slags "syk", da?" fikk jeg til svar, så gikk han.

 

Da jeg var ferdig med å skrubbe veggen, ble jeg kalt inn på Memets kontor. Jeg hadde visst vært frekk mot en av hans ansatte? ... jeg skjønte ingenting, prøvde å forklare hva som hadde skjedd, og at jeg faktisk hadde vasket den veggen, og... "Du husker kanskje ikke hva jeg sa, om at hvis du sårer en av mine ansatte, så sårer du meg?!" sier Memet og holder hånda over hjertet, mens jeg sitter og griner så snørr og tårer renner.

 

Han "tilbød" meg sparken på dagen, eller å jobbe ut oppsigelsestida. Kan jo gjette hva jeg valgte. Min daværende kjæreste måtte dra innom og levere uniformen min, jeg var helt knekt. 19-20 år gammel og første jobb etter flytting til Oslo, hadde ganske angst foran neste forsøk, for å si det sånn.

 

Skulle nesten ønske noe liknende hadde skjedd i dag. Helvete heller.

[Anonym bruker]

Som tenåring fikk jeg sparken fra min første jobb. Jeg gikk nesten en mnd uten å få lønn, og ble til slutt skikkelig sur på sjefen og forlangte å få lønna mi. Da jeg endelig fikk møte med han påsto han de hadde sendt ut lønna og henviste til et kontonummer som ikke hadde noe som helst med meg og gjøre, beskyldte meg for å være en intrigemaker som ikke hadde oppgitt riktig kontonumer, og at jeg hadde gjort det med vilje for å ødelegge for firmaet. Jeg hadde selvfølgelig gitt han mitt kontonummer og aner ikke hvem sitt han hadde brukt. Til slutt ga han seg og overførte første lønn og sluttlønn til meg, samtidig som jeg fikk beskjed om at jeg var uønsket der og ikke fikk komme tilbake. Skulle nok hatt kontrakt, men var dum nok til å gå på at man ikke trengte det i prøvetiden.

[Anonym bruker]

Jeg mestret ikke jobben min, selv om jeg slet meg ihjel, tilbrakte all min tid der, og når jeg ikke var der så tenkte jeg ikke på annet. Endte i en depresjon, gikk lenge og ville si opp, men turte ikke. Depresjonen gikk enda mer ut over arbeidet og mestringen, hvor tilslutt mine sjefer kom å gav meg valget om å si opp eller bli sagt opp når de oppdaget at jeg ikke fungerte godt nok i jobben. Jeg har aldri vært så lettet i hele mitt liv.