Noen med barn som har veldig ulik personlighet?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke veldig spesielt og vi har alle ulike persnligheter,

men jeg har barn som er veldig ulike og er gravid igjen.

Kort fortalt nr 1 var veldig grensesprengende som liten, var i masse konflikter i barnehage og litt på skolen, det var så mye bekymringer. Ellers et elskverdig og sjarmerende barn;-)

Nr 2 er snill som dagen er lang, aldri i konflikter og aldri en negativ melding fra bhg. så og si aldri trassig og bare veldig enkel og forholde seg til.. (kan ha noe med oppdragelse å gjøre på de to, var selv i en annen, mer stressende livssituasjon med første:-/)

 

Håper ærlig talt nr 3 blir som nr 2, mener ikke å være stygg og jeg er absolutt like glad i nr 1 selvfølgelig. Barnet har en masse postive egenskaper, men husker jeg var så veldig sliten da barnet var liten.

 

 

[Anonym bruker]

Nummer en rørte aldri på ting som sto fremme, dro så og si aldri i skuffer eller rotet i skap. Er var for nye opplevelser og ikke så tøff når det gjelder nye mennesker. Brukte laaaang tid på barnehagetilvenning pga dette og har vært vanskelig med barnevakt. Var tidlig ute med språk og fysikk.

Ville ikke ha noe annet enn middag på barneglass.

 

Nummer to roter og graver i alt og skal alle veier, peller ned fra bord. Gled rett inn i barnehagen og sutrer ikke mye med barnevakt.

Litt skeptisk til nye mennesker men blir fort vant. Er ikke så tidlig ute med språk og fysikk. Elsker mat og skal ha det vi skal ha, absolutt ikke middag på barneglass.

Men de har noe i felles og da, temperament, he he

[Anonym bruker]

Har ikke noen erfaring med egne barn for jeg har en 2 åring og en baby men har lyst å si noe om mine egne søsken. Jeg har to søstre som er 2 og 3 år eldre enn meg.

 

Eldste søsteren min var en drøm som liten. Første året sov hun masse og var ellers blid og grei, tidlig ute med å snakke, lese og skrive. Ingen, absolutt ingen trass, flinkest i klassen hele barneskolen osv.

 

Andre søsteren min sov aldri som baby, gråt masse, masse trass.

 

Men i tenårene snudde det. Hun som det aldri har vært noe trøbbel med kom i konflikt med ALLE. Oppfører seg som en trassen 3 åring, kranglet med mamma og pappa, kranglet med vennene sine, bytte jobb hver månede. Nå er hun alenemor med dårlig forhold til de ulike barnefedrene, uten utdannelse og lever på NAV.

 

Andre søsteren min har et flott forhold til mamma og pappa, er politisk og sosialt engasjert, er godt utdannet, lykkelig gift og har herlige veloppdragne unger.

 

 

 

[Anonym bruker]

Har to jenter som er tette i alder, men som natt og dag. Den ene leker skjeldent med en ting i gangen, rastløs type, litt sytete hvis hun ikke får vilje si, men stort sett en solstråle, skravler og er mer sosial og utadvendt.Finner seg raskt til rette nye steder og med nye mennesker. Utpreget feminine interesser som dukker ,kjoler, vesker, sko og dill.

 

Den andre jenta er roligere, med innadvendt, har veldig fokus når hun holde på med ting som feks tegne, pussle, male eller bygge. Veldig sjenert og liker dårlig forandring. Stort sett grei, men blir rasende hvis ting ikke går hennes vei, kan til en viss grad snakke fornuft med henne, men man må viste ytterst forsiktighet når man skal ta henne ut av lek eller annet hun holder på med. Vil gjøre ting i en bestemt rekkefølge helst. Nesten så jeg selv mistenker Asberger til tider, men trolig er det ingenting som feier henne annet enn en sær personlighet :-)

 

Så ja, man kan få barn som er rake motsetninger, men utseendemessig er jentene søskenlike om ikke annet.

[Anonym bruker]

Har to barn og de er veldig ulike. De ser like ut ved første øyekast, men der stopper også likheten.

De er snille og greie begge to, men hun ene virker det som det kan eksplodere en bombe i. Har har mange blåmerker etter at det eksploderte for hun, nødt til å holde henne fast for at hun ikke skulle skade seg selv. Aldri vært aggresiv eller gjort andre vondt, bare seg selv hun igrunn har skadet. Hun kan slå hodet i veggen til hun begynner å blø. Men hun er mye bedre nå, så hun vokser det kanskje fra seg. Hun er også stille og rolig, aldri den som tar det første ordet eller skiller seg ut. Stiller seg gjerne bakerst i køen om det er noen som er veldig aktive bak henne. Men er det situasjoner der hun er helt sikker på at hun har riktig, og om det er fare for at noen andre skader eller gjør noe galt så er hun den tøffeste jenta i gata. Men ellers så sender hun lillesøster forran seg, bedre at hun gjør ting først.

 

Hun andre er skikkelig sippete om det er noe, blir fornermet av det rareste. Hun snakker med alt og alle, aldri ledd for å være først. Kommer hun på sisteplass gjør ikke det noe, for hun har hatt det gøy og kunne prate hele tiden. Alt skal prøves og trives med alle, det er hun som gjerne tar med seg storesøster på besøk, lekeplasser eller annet. Hun er den "store" tøffe. Blåmerker overalt, for alt må utprøves.

 

 

Meg og min søster har alltid vært ulike, som natt og dag. Igrunn så har alt vært ulikt. Vi har krangla så busta har fykt, men vi har alltid vært gode venner. Hun har aldri vært noe handy, så da har hun måtte hente lillesøster om det har vært noe. Og jeg har hatt storesøster som har vært den tøffe og bekjyttende. Jeg var veldig sjenert som barn, så da var det kjekt å ha en storesøster som banet vei. Veldig greit på barne og ungdomskolen, serlig ungdomskolen. Jeg var vel det perfekte mobbeoffer, men siden hun hadde banet vei og trente kampsport sammen med noen av pøblene på ungdomskolen så var jeg fredet.

nå er vi ganske så like igrunn. Vi har barn begge på, og har det ganske like på familiefronten. Hun har måtte bli mer handy, jeg har måtte lære meg å bli mer utadvent. Så vi kan fint tilbringe en hel sommer sammen på hytta, vi krangler enda så busta fyker det gjør vi vel også med pappa, men sånn er vi bare. Min mann og svoger har gitt opp å forstå seg på oss, og det er igrunn like greit for vi er alle like sta og bestemte alle sammen. Og alle liker å nære opp under en diskusjon, men uvenner har vi aldri blitt. Vi er bare litt spesielle om man kan si det slik, det er nok grunnen til at vi har det så bra sammen alle sammen også. Det hadde ikke gått om våre menn ikke var ganske så like resten av familien tror jeg, eller vært tynn hudede.....