Flere som synes det er nok med ett barn?

[Vipsenmamma]

Jeg er mye alene med datteren vår, og er superglad for at vi bare har ett barn. Pappa'n jobber mye langt vekk fra oss.

Jeg hadde ikke maktet å følge opp flere barn med levering/henting og aktiviteter samtidig som jeg er i 100% jobb..

 

Jeg er veldig glad for at vi bare har ett barn - er det flere som oss?

[Studine mevik]

Vi har en liten tass på 15mnd og har ingen umiddelbare planer om nr 2, men vi har jo snakket om at vi en gang skal ha en til.

 

Det er deilig med bare et barn. Det er vanskelig nok å få tidsplanen til å gå opp med en jobb med håpløse vakter og når mannen min er student og jobber kvelder og netter for å supplere inntekten så gjør ikke det saken lettere. Kan ikke tenke meg flere barn i første omgang nei

[eldbjorgandrine.blogspot.com]

Min datter er snart 5 år.

Når jeg ser på naboene som har 3 og 4, og den logistikken som må til for å få kabalen til å gå opp med levering i bhg og sfo, og henting, enorme mengder matpakker hver dag, de i sfo skal ha to matpakker hver.

 

Ingen er hjemme før halv 5 om ettermiddagen, og alle er slitne, og da er det middag, lekser, fritidsaktiviteter, og foreldre se fyker jit og dit, og på fredagene ser jeg madammen vaske seg ut kl 20 om kvelden, og det er bekmørkt før kl 22..............ikke rart, de er

jo totalt utslitt............

 

Da må jeg si jeg er glaaad jeg bare har ett barn!!!

 

Hadde vert ok med 2, men nå blir det bare en, og det er egentlig veeeldig deilig.

 

VI har TID til HENNE, JEG har TID til MEG, og VI har TID til OSS.

 

Jeg kan jobbe bare 50%, og det er deilig.

 

Med 2 barn hadde jeg måttet jobbe mere, forde da ble det mer utgifter til bhg og sfo, og fritidsaktiviteter, da måtte jeg spare til 2 konfirmasjoner i steden for 1, jeg måtte spare til 2 bunader i steden for 1, og jeg måtte betale langt mere for ferien enn når vi har bare 1 barn.

 

Klart jeg på mange åter skulle ønske min 5 åring hadde søsken, men samtidig, i mitt liv, så er dette best for alle parter.

 

Så JA, jeg synes det er nokk med 1 barn!!

 

 

 

 

[lille sprelle]

Vi skulle gjerne hatt ett til i en ideell verden, men det tillater ikke helsa, så derfor er det nok med ett barn!

Vi er heldige som har fått ett og koser oss med henne.

[Ugl@]

Har selv 3 barn ,men kan godt forstå deg ;-)

Var alene med et barn i mange år og det holdt rikelig da. Men så ville livet noe annet og jeg traff mannen, fikk to jenter til med ham og vips er jeg trebarnsmamma, det er slitsomt til tider, særlig med en mann som ofte knappest er hjemme i lange perioder.

Men igjen så er det verdt det og barna er utrolig sammensveisa og har det kjekt i lag, jeg har selv vokst opp med 3 yngre søsken, det var til tider et helvete for min mor som var mye alene med oss,men premien er at vi er nå 4 søsken som er utrolig sammensveisa og som støtter hverandre uansett hva som skulle skje. Har også fått gode venninner i mine kjekke svigerinner.

Så alt har sine fordeler og ulemper, det kreves å ha flere barn, men det kreves faktisk ikke så mye mer å ha flere enn et barn er min erfaring, man får jo så uendelig mye mer igjen også :-)

.

[Gjest thricane]

jeg syntes det da vi hadde en, men så fikk vi ei til, og viste seg å ikke være store overgangen, siden mange av rutinene allerede er lagt fra nr 1. er mye alene med barna pga han jobber en del kveld og vi har akkurat bygd, så er mye å jobbe med i helgene.

[Ksenia & Anjem]

Vi har to, og det er mere enn nok...Har alltid ønsket meg tre barn, men vi får se..Det er mere enn nok nå ..)

[winneboo]

Har også bare ett barn og synes det holder. Men siden jeg har henne fra før ønsker min samboer også sitt eget barn. Men jeg har sagt at det får vente til han er i en jobb som ikke krever at han er så mye borte. For akkurat nå har jeg nok med studier, ett barn og en hund. Skal jeg ha et barn til så må ha sørge for å være litt mer hjemme.

Dessuten skal jeg hvertfall vente til jeg er ferdig med utdannelsen og fått meg en fast jobb. Så vi snakker hvertfall en 4-5 år frem til tid.

[gerd]

Jeg hra tre og synest ikke det er mye mer enn å ha ett.

Det tar ikke så mye mer tid å lage tre matpakker isteden for en.

Henting og kjøring kan man dele på med andre foreldre.

Vi jobber fullt begge to - jeg har i tillegg mye vakter og helgejobb så det blir ofte 50 uketimer.

Kanskje er det lettere med ett barn, men jeg synest det er veldig viktig å gi barna mine søsken så de har nær familie etter at vi er borte. OG vi kan faktist risikere å dø før vi er 60....

[MintCondition]

Jeg for min del er sjeleglad for at jeg har flere enn ett barn, syns det virker utrolig stusselig

 

Men klart, folk er ulike, og om man ikke orker eller har engasjement nok til å ha flere enn ett barn, så er det like greit å la være å få flere. Både for foreldrene og barna

[Lykkelig med 2 søte små:)]

Jeg er enig med gerd.Synes det er mye viktigere og gi barna søsken enn og tenke på og ha "masse" tid for meg selv.

 

Vet om flere som er voksne nå som sier at de savner det og ha søsken. Jeg tror det savnet er større når man er eldre.

[Gjest vinterbrud]

I mitt liv er det nok med bare ett barn,nå blir jeg 40 neste år så da begynner jeg å bli for gammel til flere barn.

[It's all about me]

Selvfølgelig høres det fantastisk ut til tider å bare ha et barn. Ha mer tid og overskudd.

 

Men når jeg ser mine tre le sammen, se de passe på hverandre, leker sammen og har enormt utbytte av hverandres selskap og krangling så ville jeg aldri vært foruten nummer 2 og 3.

For å ikke snakke om egen erfaring fra da foreldrene mine døde og hvilken trygghet det da var å ha en søsken. Å sitte igjen alene da unner jeg ingen.

 

Synes en bør tenke litt lengre enn sin egen komfort når en får barn, det å ha søsken er veldig viktig på både godt og vondt.

Jeg fikk ikke nummer 2 og 3 bare for min egen del, men kanskje enda mer for dem sin del.

[It's all about me]

Og ja, jeg tviler på at din mann reiser mer enn min, så jeg er mye alene med dem.

[våken_om_natta]

Jeg tror HI var ute etter forståelse for at hun syns det er nok med et barn. Ikke dårlig samvittighet fordi hun ikke har tenkt å få flere. Jeg syns det viktigste er å få så mange barn som hver enkelt føler at de greier å følge opp på den måten de føler at deres barn trenger. Alle barn er ulike. Jeg har to, og syns det er passe. Jeg håper de får et nærere forhold som voksne enn det jeg har med min 2 år yngre bror. Husker ikke sist vi snakka sammen en gang. Vi er så ulike. Så søsken er ingen garanti for et lykkeligere liv etter at man har mista foreldrene.

[MathildeC]

Enig med våken_om_natta, man skal være forsiktig med å tenke på at søsken er en garanti for noe. Barn er ulike, kan vokse fra hverandre etc. Jeg har en venninne som ikke vil ha mer enn ett barn fordi hun har så utrolig dårlig forhold til søsteren sin. Jeg har to brødre, en har jeg et veldig godt forhold til, mens den andre har jeg svært komplekse følelser for (lang histore).

 

Da vi hadde ett barn, og ikke var garantert å få flere (vi har ikke så lett for å bli gravid), så så jeg masse positivt med å ha kun ett barn. Nå ble det flere på oss, vi har to jenter nå, men jeg synes fortsatt ikke det er et problem med enebarn-familier (vi har flere i gata vår). Fint vi er forskjellige :-). Håper jentene våre blir gode venner som voksne, men jeg er åpen for at det motsatte dessverre kan skje.

[winneboo]

Ja huff det er typisk noen folk å fremheve seg selv om at deres avgjørelser er riktig for alle. Unnskyldningen for å få flere barn for at de skal ha søsken å støtte seg til etter foreldrene dør, er jo helt ubrukelig. Det finnes mange søsken som ikke har noe forhold til hverandre. De aller fleste mennesker enten de er enebarn eller ikke, finner en partner og venner og kan støtte seg til disse. Det er ikke en selvfølge at søsken står hverandre nære.

 

Jeg har kun ett barn som skrevet over, men går med på å få ett barn til fordi min samboer ønsker det. Men for alle passer det ikke å få tre barn på rappen og det må nesten alle oppegående folk klare å forstå.

For min del blir det nesten 10 år mellom barna, og jeg ville ikke gjort det annerledes. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke gir datteren min tette søsken.

Har selv et søsken som er 3 år eldre enn meg og vi har lite kontakt. Hadde ikke merket så stor forskjell om jeg ikke hadde hatt dette søskenet for å si det sånn.

[CB-BabyBoy]

Vi har et barn og det er overhodet ikke "stusselig".

 

Jeg er enebarn selv og har aldri savnet søsken - søsken er ingen rettighet selv om veldig mange mener det og syns det er helt ok å praktisk talt rakke ned på folk som kun har et barn. Man vet aldri bakgrunnen for hvorfor man har bare et barn og det antallet barn man har er kun en sak mellom foreldrene.

 

Valget om kun et barn her er pga et marerittsvangerskap med nå kronisk bekkeløsning som et av resultatene. Kroppen min takler ikke dette en gang til, men det stopper likevel ikke folk fra å mene det er egoistisk og si ting som "vil du barnet ditt sååå vondt". For det å være enebarn er hakke før barnemishandling mener noen.

 

Jeg skjønner også HI - det krever mye å ha barn - hver situasjon er forskjellig!

 

Så for å svare på spørsmålet ditt - ja HI, jeg er glad vi bare har et barn

[Nå da?]

Vi har også ett barn og veldig fornøyd med det.

Det er som andre her sier, slett ikke stusselig.

 

Mere stusselig er det å skrive inn her for å fremheve seg selv som "Supermamma" for at man har to, tre eller flere barn. Og dette med tidlig død, ingen å leke med og alt det der.....For noe tull!!

 

[Gjest eelis+kian]

Jeg har ett barn. På mange måter syns jeg det er nok med ett barn, men på mange andre måter er det fint med søsken. Jeg har tre halvsøsken og ett helsøsken, og tre stesøsken til. To av mine halvsøsken har jeg ingen kontakt med (den yngste av dem har jeg aldri møtt engang - til tross for at jeg har god kontakt med min far, som også er hennes far). Så jeg ser selv at søsken ikke er noen garanti for at man alltid har noen. Men samtidig har jeg så god kontakt med resten av søskenflokken at jeg slett ikke er sikker på at jeg vil ta fra guttungen den muligheten. Man har jo ingen garanti for hverken det ene eller det andre.

 

Akkurat nå er det uaktuelt med et barn til uansett, men jeg vet ikke hva som skjer om 5-10 år. Døren er ikke helt lukket, selv om jeg egentlig ikke har så veldig lyst på flere barn, særlig ikke når aldersforskjellen blir så stor.

[HerGårDetUnna!!!]

Skulle gjerne hatt ett barn til, men har angst for alt som har med undersøking og titting i underliv Så vi storkoser oss med det barnet vi har, lykkelige for at vi fikk akkurat HENNE

[Gjest]

Vi har "bare" ett barn, i alle fall i live. Og ja, det er nok for oss. Selvsagt skulle vi gjerne hatt med oss han som ikke fikk leve også, men vi har fått ett sprell levende og flott barn og har det supert med det. Pga sykdom (og alder...) er det heller ikke aktuelt med nye forsøk, så da tar vi heller godt vare på, og følger godt opp den ene vi heldigvis har. :-)

 

Og ja, mange ganger er det nok å ha ett barn, med krevende jobb, aktiviteter og annen oppfølging, så blir det nok med ett, i alle fall hvis man skal ha sjanse til å "henge sammen" selv også.

[PAVEEL]

Hehe, nesten morsomt å se hvordan de med et barn finner positive sider med å ikke ha flere, mens de med flere ser positive ting med det:-)

Jeg tror vi alle har, eller prøver å få det perfekte antallet som passer oss og livstilen vår.

 

Selv har jeg 3 og synes det er perfekt:P

Men forstår godt grunnen til at folk har 1 også til tider ja hihi!

 

[mai mammaen til to]

når vi har barnevakt til en av ungene så merker jeg at det hadde vært utrolig mye enklere med bare ett barn. mye roligere, ingen krangling osv. men jeg er så inderlig glad for at jeg har to barn. De har utrolig stor glede av hverandre. nå er de 2 og 4 år og de leker kjempe fint sammen. de krangler som bustene fyker men de er verdens beste venner også. de beskytter hverandre for alt i verden. og jeg føler gevinsten med å ha søsken faktisk blir større og større jo eldre de blir. jeg setter kjempe stor pris på mine søsken nå i voksen alder. det er så kjekt å ha tanter og onkler til ungene og ikke minst en kusine.

 

har en kusine og noen venninner som er enebarn og de hater det. syns det er helt pyton som voksen å ikke ha noen søsken. kusinen min syns det er kjempe trist å ikke ha tanter og onkler til barnet sitt. hun blir aldri tante osv...

 

så selv om jeg kunne tenkt meg mer tid for meg selv innimellom syns jeg gevinsten med å ha to barn i stedenfor ett barn er MYE større enn det jeg må ofre for å ha det.