Hvorfor i alle dager og hele verden...?

[Anonym bruker]

Noen SKAL bare på død og liv lære ungen vår "barnespråk"!! "Skal du ha litt namme (all slags mat)?" "Nå må du ta på deg kokkene (skoa)" Og en haug med andre teite ord jeg ikke kommer på i farta. Aaah.. Er det mulig?! Eller er det muligens meg som er teit som snakker vanlig norsk til barnet mitt!?

Kanskje ikke ett verdensproblem av de største - men det ligger nå ganske høyt på lista

 

(Sånn for å toppe det litt så må han gjerne spise sjokoladepudding i stede for mat "for det er jo bedre enn ingenting!". Den er fra i dag og da måtte jeg (og pappan) høylydt protestere og si at "Nei, det er på ingen måte bedre enn ingenting!!!" hvorpå svaret lød lettere såret "Det hadde jeg gitt han hvis dere ikke var her" "Men nå er vi her så det blir ikke noe av" Skal han ikke ha mat så får han heller ikke sjokoladepudding som premie for å ikke spise!! Og jeg må jo si at jeg tenker mitt om deres barn som nektet å spise mat - jeg ser jo tegninga nå!)

 

[Anonym bruker]

Amen.. Vi sier hund og fugl.. Det heter ikke vovva og pipip!!

[Anonym bruker]

Du får trøste deg med at de lærer å prate skikkelig til slutt allikevel.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er nødvendig å lære barna å snakke feil?! Hva er vitsen? Gjøre det litt vanskeligere for de? Nei her snakker vi norsk. Kan vel hende at det er derfor mitt barn er tidligere ute enn de andre barna.

 

-Ikke HI

[Anonym bruker]

Hvem er "noen" som snakker slik til barnet ditt og gir det sjokoladepudding??

[Anonym bruker]

Helt enig med sjokoladepuddingen, ingen mat ingen dessert. Barnespråket er det nok ikke så farlig med, det vokser de av seg i tide uansett. Men det kan være litt irriterende å høre på voksne som gjør seg alltfor mye til ja.

[Anonym bruker]

Fint og høre at vi ikke er alene om å snakke norsk til barnet vårt Han er ikke spesielt tidlig ute på snakkinga - heller sen. Han er snart to og har kun en sju -ti ord på reportoaret! Men han skjønner det aller meste, så det er ikke vi stresser med! Plutselig så kommer det Blir bare irritert over at han hele tiden skal høre disse tulleordene som andre barn har tatt i bruk og som de voksne ikke klarer å legge fra seg!

 

De "noen" er i hovedsak farmor og oldemor på farssiden. Men har også andre i slekta både på min og hans side som bruker tulleord -men det er disse to som har "daglig omgang" med han - altså er med han flere ganger i uka. Og med min familie har jeg lettere for å si at "det heter ... ikke ...".

 

(sånn PS - siden det ofte er "svigers er verst" på dib ol så kan jeg jo si at de på alle andre områder (nesten - skal jo godt gjøres å passe som hånd i hanske!) er perfekte og vi har veldig gode bånd!!)

 

HI