Fikk ikke pressrier under fødselen - andre?

[EleResa]

Da jeg fødte nr 2 for 4 uker siden syns jeg fødselen var flott, fram til full åpning. Jeg hadde gode og effektive, men korte åpningsrier. Jeg stod i prekestol og brukte tyngdekraften helt fram til jeg hadde full åpning, da følte jeg for å legge meg i senga.

 

Lå deretter med full åpning i over en halv time og ventet på at riene skulle endre seg og kroppen begynne å presse, men ikke noe skjedde.

Riene var tette og intense, men ingen pressing startet. Så jeg husker jeg lå og holdt igjen og ventet, og ventet. Etterhvert forstod jeg at jeg ikke kom til å få pressrier, og jeg sa fra til jordmor, som også hadde forstått hva som skjedde. De måtte knipse meg lett på magen for å få åpningsriene til å vare lenger, og jeg måtte presse med bare vilja.

 

Da jeg forstod at jeg måtte gjøre all jobben selv tok det ikke mer enn 20 minutter før jenta var ute, selv om hun stod et stykke opp da jeg startet å trykke. Det sies jo at fødsel nr 2 går lettere, men alt dette gjør at jeg føler fødsel nr 1 faktisk var bedre.

 

Er det vanlig at pressriene uteblir slik som dette? Mange som har opplevd lignende?

 

Jeg er såklart fornøyd med at jeg fikk henne ut på egenhånd, slapp klipping, vakuum osv. men jeg har blitt litt mer skeptisk på et eventuelt nr 3 barn må jeg innrømme...

[Gjest Filifjonka]

Jeg hadde en liknende opplevelse med barn nr to.

 

Med nr tre var det en annen sak - da fikk jeg skikkelige pressrier og babyen kom i ekspressfart.

[♡ A & E ♡]

Overhode ikke det samme men med førstemann kjente jeg tilslutt ikke pressriene. Jeg hverken følte eller skjønte at jeg hadde noe så jeg presset kun på kommando. Ikke noe artig å ikke ha den kontrollen synes jeg. Med andremann kjente jeg pressriene og kroppen tok fullstendig overhånd, jeg hadde null kontroll. Var helt vilt å være tilskuer til at kroppen bare tok over selv hvpr mye jeg kjempet mot.

Det viser vel bare at fødsler er ulike og at man ikke bør regne med at det som har skjedd før skjer igjen. Men selvfølgelig greit å være litt obs på det. Premien gjør det hele verd det

[lisabet med gutt og jinte ©]

Nei, ikke med første og ikke med andre heller... Første endte med vakum etter å ha fått drypp og ventet i evigheter på at noe skulle skje etter at jeg fikk full åpning. Ganske dramatisk å se tilbake på, men alt gikk helt fint.

Med nummer to kom jeg inn på føden med full åpning uten at vannet hadde gått. Fikk beskjed om at så fort de fikk tatt vannet, ville barnet komme. Det skjedde bare ikke,,, fikk ingen pressrier nå heller, så etter masing om vakum (!), og vaktskifte, kom ungen etter at jordmora hadde stimulert (røsket kraftig) i skjedekanten rundt barnets hode, he he... men da gikk det fort også! Da skjønte plutselig kroppen at den kunne bidra litt, heldigvis.

Skulle jeg bli gravid igjen, vil jeg jobbe mye med psyken for ikke å holde igjen når pressriene skal komme. Jeg tror mye ligger i det psykiske, både når det gjelder smerteopplevelse og evne til å bruke kroppen riktig under fødsel.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Opplevde det samme under min første fødsel, og husker derfor også pressfasen som det desidert verste ved hele fødselen... Kjente null pressetrang, og måtte presse på kommando- på ren vilje og egen kraft. Det var gruuusomt!! Men jeg presset til jeg var gul og blå, og etter tre kvarter kom hun jo tilslutt ut, uten ekstra hjelp av noe slag- heldigvis.

 

Skal i ilden igjen om noen få dager, og HÅPER da på mer hjelp fra kroppen enn sist gang, og det er pressfasen jeg gruer meg mest til ja.. MEN jeg vet jo samtidig at jeg fikk det til forrige gang, så da skal jeg sannelig få det til denne gangen også- med eller uten pressrier (helst MED da såklart;)

[MathildeC]

Med meg skjedde dette også ved første fødsel. Var på en "naturlig fødsel" avdeling og måtte tilslutt overføres til vanlig barselavdeling under utdrivningsfasen. Det var ikke noe gøy. Husker det var leger og sykepleiere og jordmor der og alle så bekymret ut. Fikk drypp, ingenting hjalp. Tilslutt ble det vakum.

 

Det var, objektivt sett, en ganske "normal" førstegangsfødsel, men for meg føltes det traumatisk ut og jeg tenkte mye på det i etterkant. Fikk en slags depresjon som varte et par måneder, men det kan jo også ha med endret livssituasjon å gjøre.

 

Da jeg fikk barn nummer to hadde jeg kjempegode pressrier, og det var litt av en forskjell, og en utrolig god opplevelse!! Følte meg som urkvinnen :-).

 

Lykke til med en eventuell fødsel nummer tre, det kan gå helt fint det vet du.