Er dette det en kaller spiseproblem? Hjelp?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kanskje har ett aldri så lite spiseproblem.. Halve dagen min består av mat, der jeg spiser mat så å si hele tiden.. Er stor nå, 165 høy, og ca 100 kg.. Hadde en slankeperiode nå fra januar til april, jeg var nede i 86 kg, og så small det.. Og nå er jeg oppe i 100 kg..

Her om dagen hadde jeg en stoooor skål sjokolade stående ved siden av meg.. Jeg hadde egentlig ikke lyst på, men spiste fordiom.. Og vips, så var faktisk hele skålen borte.. Jeg spiser til jeg er STAPPMETT, dvs at jeg ikke klarer å snakke skikkelig fordi jeg er så mett, og jeg kan spise middag flere ganger om dagen, og hele tiden gå å småspise på noe.. Spiste en go morgen yoghurt for 20 minutter siden, selv om jeg var mett..

 

Når jeg feks skal handle mat i butikken, så holder det ikke med å kjøpe en av hver, jeg er redd det blir for lite, selv om det bare er jeg som spiser. Alltid to plater sjokolade, 2 flasker cola, 2 av all mat..

 

Jeg orker ikke leve sånn mer, trenger hjelp, før jeg blir så stor at jeg ikke klarer å leke med datteren min.. Jeg MÅ få en bukt med dette før mine problem/dårlige vaner smitter over på henne..

[Anonym bruker]

Bestem deg for å forandre livsstil. Det er ingen andre enn deg selv som kan hjelpe ...du må ville det selv og dagen du bestemmer deg for at du skal forandre deg så skjer det.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har du prøvd å tenke over HVORFOR du spiser som du gjør?

 

Koser du deg med den maten du putter i deg? Spiser du uten egentlig å tenke over det? Trøster du deg med maten? Straffer du deg selv med mat? Spiser du når du er nervøs eller stresset?

 

Kan bare være en dårlig vane, men det kan også være underliggende problemer/årsaker som gjør at du spiser som du gjør.

 

Jeg var selv tvangsspiser i mange år. Det var en skikkelig aha-opplevelse den dagen jeg innså at jeg faktisk ikke koste meg med maten overhodet. Det var min måte å "straffe" meg selv på.

Jeg synes jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Når du er så mett at du er dårlig har du som regel ikke kost deg med maten.

 

Da jeg innså grunnen til at jeg spiste som jeg gjorde var det mye lettere å legge om kostholdet. Selv om det var ikke gjort over natten, det tok tid og jeg måtte jobbe mye med meg selv.

 

Nå har jeg vært "frisk" i mange år, dog med noen tilbakefall, men da gjenkjenner jeg det og klarer å snu.

 

Nå kan sjokoladeskålen stå på bordet i flere dager uten å bli tom.

Rett og slett fordi jeg ikke er avhengig av maten lengre.

 

Første skrittet mitt var faktisk å slutte med slankekurer og heller tillate meg litt av alt. Jeg fokuserte på sunn mat, men nektet heller meg ikke litt usunt dersom jeg hadde veldig lyst på det.

Samtidig som jeg jobbet med de årsakene som lå bak at jeg spiste som jeg gjorde.

 

Nå har du uansett en ekstra grunn til å jobbe for å klare dette, datteren din.

 

Lykke til :-)))