Anonym bruker Skrevet 18. september 2010 #1 Skrevet 18. september 2010 Prøver å forstå hva dette er og hvordan det føles.. Noen som kan gi meg gode beskrivelser for hvordan dette er og hvordan du har det når angsten oppstår? Høres sikkert rart ut, men jeg er livredd for at jorden skal gå under eller at vi alle skal dø sånn plutselig, av terror eller lignende.. Klarer ikke å tenke på det, dukker tankene opp, må jeg bare skyve dem bort! Tror ikke det er angst, for det styrer ikke livet mitt på noen som helst måte. Men er redd jeg hadde latt tankene fare, at det kunne gjort det. Hva er du redd for? Hva gir deg angst?
Anonym bruker Skrevet 18. september 2010 #2 Skrevet 18. september 2010 Å ta tlf når jeg ikke vet hvem det er gir meg angst. Jeg er rar.
Anonym bruker Skrevet 18. september 2010 #3 Skrevet 18. september 2010 Men hvordan reagerer du når dette skjer da?
Anonym bruker Skrevet 18. september 2010 #4 Skrevet 18. september 2010 Som regel tar jeg den ikke. Om jeg gjør får jeg hjertebank og blir skjelven.
Anonym bruker Skrevet 18. september 2010 #5 Skrevet 18. september 2010 Når jeg slet på mitt værste, og var alene hjemme og MÅTTE på butikken...vel...beklager på forhånd for detaljene. Begynte et par timer før jeg kom meg ut dørene. På de to timene svetta jeg ut ett-to antrekk og måtte bytte. Skalv og tårer trilla. En konstant kamp mot hyperventilering.. Etterhvert kom kvalmebygene. Kasta opp litt eller tørrbrekninger. På vei ut dørene har det hendt mer enn en gang at jeg har regel rett driti meg ut. Jeg bæsja i buksa av nervøsitet. Det hjelper ikke akkurat på når nervene gir en diaré....vanskelig å holde igjen, for å si det sånn.. så da var det å dusje og bytte klær igjen...også håpa vi det gikk bra en time og to etterpå, når jeg igjen prøvde meg ut dørene. Og sånn gikk dagene mine. Uansett hva jeg skulle. Takla ikke å gå utenfor ytterdøra. Spying og diaré med én gang. Veldig glad jeg er bedre i dag, for å si det sånn. Det at du plutsleig tenker på terror og jordens undergang o.s.v. er ikke noe bekymringsfullt i segselv. Det er mange som får sånne tanker som ryster en...tror det er mammarollen som kan gjøre noe med en Bare ikke heng deg opp i det Forkusér på øyeblikket istedenfor en fremtid du ikke kan gjøre noe med, på det du kan velge selv. Husk...det er bare tanker!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå