Det er så rart å høre til her inne! :)

[Miss Snow]

Plutselig står det at den ene har rier her, og at den andre har født der. Det begynner virkelig å gå opp for meg at det bare er siste innspurt igjen. Det har liksom virka så fjernt, men plutselig er det jo ikke det lenger! 9+6 IGJEN, og jeg som syns jeg var 9+6 på vei for bare et øyeblikk siden.

 

Nå begynner jeg virkelig å glede meg til å treffe den lille jenta vår ihvertfall. Endelig tør jeg tro littegrann på at det her vil gå bra - kanskje..! Jeg bare ønsker av hele mitt hjerte at vi sitter med ei frisk og fin lita jente i armene om en ti ukers tid!

[cadence]

Jeg visste ikke engang at jeg var gravid da jeg var 9+6 engang;)

 

Velkommen:)

[☆septemberbarn☆]

Velkommen hit :-)

Ja, jeg synes heller ikke det er lenge siden jeg sto med testen i hånden. Nå er det bare 9 dager igjen til termin og hodet begynner å bli utålmodig.

 

Håper tiden går like fort fram til fødsel hos deg også.

[endelig gravid28]

Helt enig. Det er uvirkelig at jeg snart blir mamma. Veldig god følelse og litt skummelt. Jeg har også ca. 10 uker igjen og begynt å tenke litt på fødselen, mest på at jeg håper alt skal gå bra med babyen og meg, litt på smertene også. Er veldig nysgjerrig på hvordan den blir. Spennende dette her altså!!!

[Miss Snow]

Ja, det er akkurat som det gikk opp et lys her om dagen - plutselig fant jeg ut at det kommer en BABY om TI uker. Herregud!

 

Jeg tenker litt på fødselen også, men mye mindre enn jeg hadde trodd. Jeg syns det er vanskelig å tenke på noe jeg ikke veit noe om liksom. Men jeg gleder meg til den dagen fødselen begynner, når vi veit at det bare er et tidsspørsmål før hun er hos oss. Hvor vondt det vil bli klarer jeg ikke å forholde meg helt til. Forhåpentligvis klarer jeg å holde fast i at smertene er et nødvendig onde, som jeg tenker nå. I tillegg sto det flere motivasjonstips i "Fødselsboken" (fra BiM-pakka) som jeg likte. Tror jeg skal skrive de opp på en lapp og ha med på føden Men jeg er også redd for at det skal skje noe under fødselen. Av den grunn kjenner jeg at jeg MÅ ha troen på at jeg skal få til det her, så jeg gir fødselen det "beste av meg".

 

Samtidig som den store gleden har kommet kasta over meg nå, så har jo frykten også meldt seg i større grad. Hadde noe skjedd i uke sju, er det kanskje for det beste liksom, i forhold til misdannelser. Men nå veit jeg at det er en ordentlig baby der inne, og noen ganger tenker jeg at jeg bare vil ha henne ut NÅ, så jeg kan se at hun har det bra. Selv om hun har det bedre inne i magen i en del uker til enda. Det er veldig overveldende med en sånn intens glede og en så intens frykt på en gang.

 

Når har du termin "endelig gravid28"? Jeg har 28. november

[endelig gravid28]

Jeg har termin 5 desember Har også vært overrasket over hvor lite jeg har tenkt/gruet meg til fødsel. Det er nok like greit. Tenker mye på at jeg vil vite at den lille har det bra inni magen. De sier så på kontrollene ihverfall og mye romstering og sparking tyder vel også på det. 10 uker går fort. Før den tid må vi pusse opp barnerommet. Vi har pusset opp i huset siden vi flyttet inn i Mars så har hatt veldig mye annet å tenke på. Vært litt bekymringer med tanke på om vi blir ferdig med det viktigste før barnet kommer. Har ikke roet meg helt enda.

 

Håper jeg rekker å kose meg litt med vasking av babyklær (som jeg har arvet) og rydding og forbereding slik at alt er på plass. Det har det vært dårlig med hittil. Kanskje litt derfor det er så fjernt å tenke på at vi snart blir tre Har så vidt begynt med handlingen (har ikke vært i form til å gå i butikker). Det ordner seg nok!!

 

Glede, spenning og litt bekymringer...det er vel slik det skal være.