Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #1 Skrevet 17. september 2010 Var lat... så på porno når han visste selvtillitten din var på bånd fra før av.. Brydde seg ikke om du ble lei deg for ting han gjorde, som han mente var riktig... Aldri sa "jeg elsker deg" før du sa det først... Enkelte ganger gjorde deg usikker på om han faktisk elsket deg... Men han kunne også .... Overraske med middag og talglys etter barna var lagt... Gi deg ofte koser og klemmer... Flink med barna... Få deg til å le... Og du elsket han masse... Ville du prøvd å leve med de tingene du ikke liker, selv om det hadde plaget deg masse? Eller hadde du vurdert å gå fra han?
Gjest ->>- Skrevet 17. september 2010 #2 Skrevet 17. september 2010 Det høres jo mest ut som problemet ligger hos deg, eller den hypotetiske "meg" om du vil. Du har lav selvtillit, du blir usikker, du blir lei deg ... det er ikke da godt for utenforstående å si om det er faktisk grunn til det eller om "du" er sjalu, deppa og slitsom å leve med. Terapi, enten individuelt eller felles, er uansett noe mange flere burde ta en kikk på.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #3 Skrevet 17. september 2010 Ser et forhold som rett og slett mangler kommunikasjon. Det kan gå rett i dass om det ikke gjøres noe med problemene, men det er slettes ikke venskelig å gjøre det til et fantastisk fint forhold. Du virker også en anelse usikker. Ta tak i det og få inn et mønster med bedre kommunikasjon dere i mellom, så blir det nok bedre.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #4 Skrevet 17. september 2010 Det høres ut som min mann, minus de positive sidene.... Ja ja, han er flink med barna da..
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #5 Skrevet 17. september 2010 Han vet jeg føler slik som jeg gjør, tar jeg det opp ender det alltid i en krangel, og jeg er bestandig den som kommer krypende å sier unnskyld bare for å bevare husfreden. Det går ikke an å kommunisere med han når han mener han har rett og jeg tar feil.Fort sint blir han også
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #6 Skrevet 17. september 2010 Ikke bra 19.54. Har du det godt da? Hvorfor blir du værende liksom?
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #7 Skrevet 17. september 2010 Jeg synes det hørees ut som om det er du som er overfølsom, sutrete og masete.
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #8 Skrevet 17. september 2010 Akkurat nå blir jeg værende fordi jeg ikke klarer meg økonomisk alene akkurat i år. Og så tenker jeg jo på barna.... Og faktisk på at jeg ikke orker å forholde meg til en eventuell ny kjæreste/stemor. 19:54
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #9 Skrevet 17. september 2010 Går det ikke an å snakke med din mann heller?
Anonym bruker Skrevet 17. september 2010 #10 Skrevet 17. september 2010 Nei, det er helt umulig å snakke med ham... Han svarer som regel med enstavelsesord, når vi ikke snakker om hans særinteresser.... Når det gjelder å snakke om forholdet, må jeg framprovosere en krangel for i det hele tatt å få noe ut av ham.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå