Orker snart ikke mer.... (samme som depresjoner)

[Anonym bruker]

Jeg har svangerskapsdepresjon. Nå har jeg "levd" med depresjonen siden jeg ble gravid, og er kommet til uke 33. Jeg er så langt nede nå, at jeg har mest lyst til å gi opp alt. Jeg orker ikke mer. Har lyst til å bli "meg selv" igjen. Jeg har lyst til å føde allerede nå, sånn at jeg skal bli frisk igjen. Min depresjon skyldes hormonene, og når de er ute av kroppen er det stor sannsynlighet for at jeg blir "normal" igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg får fødselsdepresjon også :S Er verden så urettferdig at jeg må slite med det og? Jeg orker ikke mer!!!

[Anonym bruker]

Hvis det kun er pga hormonene så må jeg dessverre skuffe deg litt nå. Hormonene forsvinner ikke så fort barnet er ute. Hvis du skal amme så vil du ha masse hormoner i kroppen så lenge du gjør det.

Men jeg tror jeg vil anbefale deg å oppsøke en psykolog. Da kan du få den hjelpen du tenger. Fødselsdepresjonene KAN bunne i noe annet enn bare hormoner, ting du ikke ante kunne bli et problem. Så det er jo greit å finne ut av??

Ta det fra ei med erfaring. Jeg hadde akkurat født mitt 2.barn og trodde jeg var verdens lykkeligste kvinne. Så begynte jeg å slite med separasjonsangst da permisjonen var over. jeg klarte ikke å gå fra barnet mitt og fikk problemer med hjertebank. Ble gravid med nr 3, og hadde det heeelt fint, helt til jeg skjønte at jeg hadde utviklet fødselsdepresjoner. Jeg måtte oppsøke psykolog og begynte på antidepressiva. Da først begynte jeg å bli meg selv igjen. Men så ble jeg jaggu meg gravid igjen, så nå er jeg spendt på hvordan jeg blir denne gangen. Jeg har kuttet ut tablettene, og går nå kun til psykologen. Føler utgangspunktet er litt bedre nå

Men mitt råd til deg; ta helsa di, også den mentale, på alvor! Det kommer til å ordne seg bare du får kommet igang

Lykke til

[Gjest Moderator 3]

slettet av moderator

[Anonym bruker]

Leit å lese om dette. Var i samme båt som deg under mitt forrige svangerskap.

Desverre er det ikke slik at så fort man har født så vil hormonene forsvinne og du vil bli frisk. Snarere tvert i mot, hormoner vil du kjenne plenty av etter fødsel. Du vil gråte og le om hverandre, føle skyld og glede. Barseltiden er for mange et helvette og for andre en lykke.

 

Håper du går i samtaler hros en psykolog? eller fastlege.

Selv om du er fristet til å ønske deg en for tidlig fødsel kan jeg med egen erfaring og med hånden på hjertet fortelle deg at dette er ingen ting å ønske seg.

Jeg fødte min sønn i uke 32 etter at premature rier hadde blitt stoppet opptil 4 ganger.

Ut kom en bitte liten gutt, uferdig og uten evne til å spise av brystet mitt. Skyldfølelsen av at kroppen min ikke klarte å bære sønnen min lenger ga meg kraftig fødselsdepresjon.

Selv om jeg for alt i verden ikke ønsket meg en prematur fødsel.

 

Skjønner det er tungt å å sitte med depresjoner og følelsen av utmattelse under svangerskapet mens du ser "alle" andre være lykkelige og glade.

Som sagt, hormonene forsvinner ikke. Du vil ikke bli umiddelbart frisk av depresjonen etter du har født.

 

Håper dette var til hjelp, og fortsett med terapi!

[Anonym bruker]

Hjelpe meg for et ufølsomt svar! Du har tydeligvis ikke skjønt hvordan en kropp og hjerne fungerer, 14:09!!! Tror nok det er du som bør skjerpe deg litt!

[Anonym bruker]

det er bare å ta seg sammen..

[Anonym bruker]

Trådstarter her:

 

Tusen takk for mange fornuftige tilbakemeldinger. Takk til moderator som tydeligvis slettet et innlegg som ikke egnet seg. Jeg har prøvd psykolog, men det fungerte ikke, siden det ikke finnes noen "årsak/grunn" til at jeg er deprimert. Det som derimot fungerer er å snakke med fastlegen og jordmor. Ingen av de presser meg til å tro at det er en årsak, annet enn hormonene som gjør meg slik. Jeg har blitt utredet hos lege og psykolog hos DPS, og jeg har en endogen depresjon. Dette kommer ofte av at kroppen/hodet ikke tåler endringene i østrogen i kroppen. Etter fødsel er det helt andre nivåer av hormoner enn under graviditeten, så å si at det er håpløst for meg er å ta i. Jeg har lagt en plan med fastlegen, og jeg skal ikke inn i en fødselsdepresjon. Om vi ser antydninger til det, skal jeg rett i behandling, først El-terapi, og om det ikke fungerer så blir det medisiner. Barseltårer er jeg klar over at alle får i større eller mindre grad. Men om du har hatt en depresjon så vet du forskjell på depresjon og barseltårer. Ja, takk, tar gjerne barseltårer om jeg slipper depresjon.

 

Jeg var sikkert en tulling, som skrev inn dette innlegget. Beklager at jeg måtte få ut litt gruff. Trodde kanskje vi gravide ønsket å støtte hverandre og oppmuntre hverandre... Den gang ei

 

Ps. såklart vil jeg ikke ha prematurt barn! Det var bare en måte for meg å få frem hvor håpløst jeg syns det hele er.

[Anonym bruker]

Som oftest er EL-terapi siste utvei for en manisk/alvorlig depreimert pasient.

Kvalifiserer du deg til behandling ved hjelp av ELstimulering er du alvorlig syk.

 

Selv om man får en fødselsdepresjon trenger man ikke begynne på medisiner. Dette er opp til legen å bestemme.

 

Selvfølgelig gjør hormonene deg mer i ulage en det du normalt vil være. Slik er det også for oss under menstruasjon.

Men om du har en depresjon, er det ofte en annen underliggende grunn til depresjonen. Ellers vil jeg tro det kalles generell utmattelse på følger av " - grunn -".

Kjempe fint du går i terapi for å forebygge evt fødselsdepresjon! Men husk at det ikke er noe man kan avbestille, og det er i kjent statestikk at kvinner med svangerskapsdepresjon ofte utvikler fødselsdepresjon.

 

Kanskje du ikke har en depresjon? Kanskje du er så heldig av å kun lide av utmattelse av svangerskapet ? Isfall da, forstår jeg du vil ut av gravidkroppen for å bli kvitt utmattelsene.

 

Lykke til, uansett hva utfallet blir for deg!