Ung mor = Mindre god mor?

[Anonym bruker]

Fått intrykk av at de fleste mener dette.

[Anonym bruker]

Ja, ofte er det slik, TROR jeg.

[Anonym bruker]

Jaja da får de bare mene det. Min mor var 28 når hun fikk meg, og aldeles ingen god mor.

Selv ble jeg mor som 19-åring og mener at jeg er en bedre mor enn min egen. Men det finnes dårlige mødre i alle aldre.

[Anonym bruker]

unge mødre kan ikke noe om livet og vet ikke hvordan man skal oppdra et barn best mulig,men de prøver nok det beste de kan.

[Anonym bruker]

11.51

 

kan jo hende deg det var noe galt med da!! at morra di ikke orka deg..

[Anonym bruker]

Jeg er en ung mor og en gammel mor. Fikk eldste da jeg var 19 år og yngste da jeg var 38 år.

Jeg synes selv jeg var en god mor da eldste var lita, men må bite i det sure eple og innrømme at jeg er en langt bedre mor nå. Det har med trygghet og livserfaring å gjøre...

[Noregsgard]

At det går ann å være så ekkel i kjeften!

[Anonym bruker]

Vel når min far innrømmer min mors oppførsel opp gjennom årene og bekrefter mine følelser, så føler jeg ikke at dette er min feil. Hun var likedan mot min bror.

Saken er at hun har aldri vært slem fysisk eller psykisk, men hun har aldri brydd seg om oss barna. Vi har aldri eksistert i hennes verden.

Og dette har min far bekreftet og han har vært gift med henne i 30 år, så jeg regner han vet hva han snakker om. Så det er min far som har oppdratt oss og tatt vare på oss.

 

Forøvrig virker ikke akkurat du så lett å orke med en slikt svar.

[Anonym bruker]

huffda,fødeklar...... mye hormoner?

[Anonym bruker]

syns mange unge mødre er gode mødre...

 

jeg selv ble mor som 18 åring..

 

unge mødre vet kansje ikke så mye om livet.. men når hvem alder vet man egentelig nok for å kunne da bli en god mor?? ingen har lik livserfaring som en annen..

 

fins ikke noen alder fasit på det å være god mor. handler ikke om alder i mine øyne. men om selve personen som blir mor og hva denne personen gjør som mor..

 

 

[Anonym bruker]

hvorfor forklare deg? jeg driter vel i hostorien din!

[Anonym bruker]

I håp om å redde et stakkars menneske med noe som heter innsikt.

Men ser at det ikke er noe håp for deg.

[Anonym bruker]

Fælt at noen mener dette......

Man kan jo ikke dra alle under èn kam.......

Dårlig gjort...

[Anonym bruker]

Et godt tegn på en som enten har ingen utdannelse eller har vært borte fra arbeidslivet i mange år.

En trist trist skjebne.

[Anonym bruker]

Ung mor kan være kjempegod mor,- satt opp mot "normal standard" på hva man kan kalle "Motherhood":..

 

Men jeg er av den oppfatning at en jente på 18-22 som er kjempegod mor,- blir en enda BEDRE mor om noen år. MEd litt flere år på baken i en periode av livet hvor mye skjer med den mentale utviklingen, hvor det er naturlig og prøve og feile med å finne sin plass i livet og samfunnet, så er det greit og kunne gjøre det fullt og helt uten andre konsekvenser enn de man får merke selv. Med en unge må man begrene sin "prøving og feiling" fordi alt man gjør VIL gi konsekvenser for ungen,- og dermed kommer man seg kanskje ikke dit man vil/kan komme om man får barn for tidlig.

 

Men igjen, unge mødre kan selvsagt være bedre mor enn mange av oss eldre, bare det at de ville mest sannsynlig blitt BEDRE mødre enn de er om noen år.....

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er en selvfølge av at en er en mindre god mor fordi man er yngre. Med yngre mor, så tenker jeg under 20.

 

Grunnlaget for at en yngre mor har mindre forutsetninger for å være en god mor er stabilitet, erfaring, modenhet, økonomi osv. I tillegg så har en yngre mor kanskje mer behov for "frihet". Men det finnes også mange yngre som modnes tidlig og som fort kommer inn i morsrollen. En ting en ung mor har til fordel er jo at en ofte er mer "sprek" og orker å finne på mer med barnet.

Og så synes jeg det er STOR forskjell på de som faktisk ønsker og føler at de er klare for å få barn i ung alder, og de som får barn med et uhell eller for å redde et forhold.

 

Men det er jo heller ingen selvfølge at en blir en god mor fordi man er eldre. En som er eldre tror kanskje den er "all-viten" og er ikke nødvendigvis like flink til å la barnet få være med å medbestemme.

 

Tror det er veldig idividuelt.

 

 

[Anonym bruker]

Synes ikke alder har noe å si jeg da! Med første barn er man uerfaren på det området enten man er 20 eller 30. En 20 åring kan ha opplevd vannvittig mye mer i sitt liv en en 30 åring, siden det er snakk om livserfaring.

Var 22 år da datteren min ble født, var ikke tenåring, men likevel. Synes jeg er en god mor for mitt barn! Hun er elsket, trygg, er i god utvikling og har alt hun trenger! Selvsagt er jeg ikke perfekt, men det er heller ikke en mor på 30-35.

Kommer ikke an på alder, men på person. Mener jeg i alle fall! =)

[Anonym bruker]

det kan nok være hipp som happ;) uten å ha vært ung mor selv så vet jeg at det er mange gode unge mødre også.

[Anonym bruker]

ung mor =mor...noen er dårlige, noen er gode. det går på personen ikke alderen

[Anonym bruker]

Jeg har fått barn både som tenåring og som voksen i slutten av 20åra, joda...mer erfaren, litt mer moden og noe klokere, men vil ikke si er er så mye bedre mor med årene på et dypere personlig plan.

Jeg ga minst like mye omsorg, kjærlighet og tenkte på hans ve og vel da som ungmamma som jeg har gjort med jentene som litt mer voksen mamma. Så tror dette med å være en god eller dårlig mamma ligger på et dypere personlig plan, for begge deler finnes jo. De som ville blitt elendige mødre i ung alder er neppe de aller beste mødrene når de blir eldre heller. Man kan nemlig ikke sammenligne hvordan man var som en 18-20åring uten barn i forhold til 18-20åringen som faktisk får barn. Jeg var ei bråkete ungjente som var full i faen, støtt kom bort i bråk, ekstremt uansvarlig, men den dagen jeg oppdaga at jeg var gravid, heldigvis had ei rolig periode uten fest også da, livet ble snudd på hodet. Jeg leste om svangerskap, kosthold, kuttet røyken på timen, snakka med venner og familien, kontakta helsestasjon og fikk personlig veiledning av en familieveileder som råda meg til hva jeg skulle gjøre og så bestemte jeg meg for å få barnet og beholde seg selv.

Og jeg har vært og er en god mor, ikke perfekt, men en bra mamma som har stått på og vært der for barna mine hele veien.

 

Så til dere unge mødre, rett i ryggen, vær stolte og vær den beste mamman dere kan være for deres barn. Be heller om råd og veiledning, alle mødre uansett alder er usikre når de er førstegangsforeldre. Men mye kommer naturlig, vi er faktisk ikke ment å vente til vi er over 30år, den eneste årsaken til å vente lenge i dag er pga økonomi, en 17åring og en 25åring uten barn er ofte akkurat lite barnslige og umodne. Har venninner over 30år selv som ikke har barn som jeg stadig lar meg sjokkere over, og jeg har venninner helt nede i 20 som har barn og er modne og voksne i forhold til de barnløse i 20 og 30åra. Selv er jeg 30år.

 

[Anonym bruker]

Man blir da ikke en bedre mor mer alderen? Man blir muligens en bedre mor med nr 2 enn med nr 1, men det er jo fordi man vet hva man går til noenlunde når man får barn nr 2.

[Anonym bruker]

Var akkurat det jeg var på vei til å skrive. Det er meninga at man skal vente til man er over 30 for å få barn.

Om man er 23 med barn og 30 uten vil jeg tørre å påsta at 23 åringen er mer moden er 30 åringen.

 

Man vokser med oppgaven, tror jeg.

Og alle er mor for første gang, samma f om man er 20 eller 40! alle må igjennom det samme.

 

Så kommer det ann på personligheten til disse mødrene. Jeg er oppvokst med en fantastisk mor, men hun igjen hadde det grusomt som barn sammen med sin mor.

Hennes mor var ung, min mor var ung når hun fikk meg.

Så nei, tror ikke det automatisk har en sammenheng.

 

Grunnen til at mange mener de er en bedre mor nå en for 1. mann er kanskje erfaringsmessig hva det anngår barneoppdragelse. Har man gjort det en gang før, så er man tryggere i rollen. Det tror jeg og gjelder for 30, som ved 20.

 

Første barnet jeg fikk var jeg 27, da var jeg redd! Visste nærmest ikke hvilken ende maten skulle inn. Fikk min andre når jeg var 30 og da var jeg tryggere. Men hvor "eldre" jeg var i personlighet, det var nok ikke stort.