Gravid, og harmonisk. Ingen hormoner så langt (6mndr) men....

[Anonym bruker]

jeg kjenner jeg er så fientlig innstillt mot min mor, og legger merke til alle hennes irriterende trekk. Ja nesten som da jeg var tenåring og begynte å irritere meg over henne. Jeg er virkelig ikke hormonell, og har ikke grått en eneste gang. Rolig og avbalansert hele tiden. Utrolig merkelig at jeg føler det slik. Er dette vanlig og svangerskapsrelatert, eller har jeg begynt å bli tenåring igjen?

[Anonym bruker]

Syns ikke det er så rart. I sv.sk. begynner man tenke over sin egen barndom, hvilken type mor man selv ønsker være, mangler i egen oppvekst, hva man vil ta med seg som var bra. På den måten vil msn bevisst og ubevisst reflektere over og bearbeide forholdet til sin egen mor. Det er også en fase i livet hvor vi frigjør oss enda mer fra våre foreldre samtidig som de kommer oss nærmere fordi de skal bli besteforeldre og vi selv skal bli foreldre -en rolle de har vært slemt pm hittil (om det er ditt første barn, da). Benytt anledningen!

[Anonym bruker]

Kanskje du har rett. Jeg får prøve å filosofere litt over det, og se om jeg ikke klarer å forstå det bedre. Jeg får nesten dårlig samvittighet, for jeg føler jo at det er tenåringsfølelser og overdreven irritasjon jeg opplever. Og jeg er jo nesten 30, så det er en stund siden sist. Det er mitt første barn ja, så alt er nytt og fremmed. Jeg satser på at det går seg til og at det er en fase jeg må gjennom for å forstå hva slags mor jeg selv vil være. Takk for godt svar.

[Anonym bruker]

Jeg har gått noen runder med meg selv, for å si det sånn begynte dessverre etter at babyen var født, og fikk mye å bale med. Bedre å ta det i svangerskapet! Lykke til