Lea Laus Skrevet 15. september 2010 #1 Skrevet 15. september 2010 Og påstår at det ikke finnes noen forskning på at det er skadelig for barnet. Alle sier til han at han ikke må finne på å godta noe annet, så derfor tør han ikke annet. Finnes det forskning på dette? eller har han rett?
alenemed1. ♥ Skrevet 15. september 2010 #2 Skrevet 15. september 2010 Ta en telefon til familievern kontoret og forhør deg. Jeg har hele tiden hørt at de ikke anbefaler det før etter barnet er 3 år men har ikke noe konkret og vise til beklager.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 15. september 2010 #3 Skrevet 15. september 2010 hvordan har dere fordelt omsorgen for barnet mens dere bodde sammen? det bør jo representere hvordan dere deler det nå. men jo barneombudet gikk ut å frarådet 50/50 for barn under 3 år for noen år siden. snakk med familievernkontoret om dine beskymringer - gjerne alen uten far
*Lissi* Skrevet 15. september 2010 #4 Skrevet 15. september 2010 Aner ikke hva forskning sier, men tror ikke 50/50 er heldig for så små barn. Blir det rettsak dømmer man iallfall aldri 50/50.
solstråle69 Skrevet 15. september 2010 #5 Skrevet 15. september 2010 Men hvis du mener dette er uheldig for barnet, er det da greit for deg at far har hovedomsorgen? I vårt likestillingssamfunn, burde det jo ikke automatisk være mor som får hovedomsorgen.
Lea Laus Skrevet 15. september 2010 Forfatter #6 Skrevet 15. september 2010 Nei, men når dette barnet har vært sammen med meg i 16 mnd hjemme, og far har vært tilstedet 1-2 kvelder i uka. jeg har gitt henne grøt hver dag, jeg har lagt henne hver dag, jeg har badet henne og trøstet henne om hun slo seg osv osv. Far har vært med oss ut i 2 ganger iløp av 16 mnd på aktiviteter i helgene, jeg har tatt meg av alt alene. Nå mener han at han er like viktig for henne som meg, og det provoserer meg sterkt etter den innsatsen jeg har gjort og hvor mye jeg har vært alene.
lucky1 Skrevet 15. september 2010 #7 Skrevet 15. september 2010 Sjekk innboksen din, har sendt deg pm ;-)
"Fru Schrøder" Skrevet 15. september 2010 #8 Skrevet 15. september 2010 Du sier bare NEI! Det er alt for tidlig. Da må han gå rettens vei. Retten setter ikke opp delt bosted før barnet er 7år! Og da under meget spesielle omstendigheter. Ex.en min prøvde seg men måtte bare gi opp. Her skal det mye tilvenning før det blir snakk om 50/50. Han var aldri tilstede før hun nærmet seg halv annet år.
stinen ♀ ♂ ♂ Skrevet 15. september 2010 #9 Skrevet 15. september 2010 Nå tror jeg faktisk de har åpnet for å kunne dømme 50/50 i barnefordelingssaker. Hvis ikke er det ihvertfall på vei "inn".
"Fru Schrøder" Skrevet 15. september 2010 #10 Skrevet 15. september 2010 Jo fra barnet er hele 7 år! Det er ikke gjort forskning på så små barn nettopp fordi at de er for små til å være forsøkskaniner.
solstråle69 Skrevet 15. september 2010 #11 Skrevet 15. september 2010 Så fordi du har vært mest sammen med henne hittil, så har du enerett på henne? Selvfølgelig er han like viktig for henne! Jeg skjønner følelsen din, og ville sikkert vært helt desperat selv i din situasjon. MEN - vi kvinner kan bare ikke rope om likestilling kun når det passer oss!
Lea Laus Skrevet 16. september 2010 Forfatter #12 Skrevet 16. september 2010 Solstråle69.. Man anbefaler at små barn ikke er lenge borte fra primærkontakten sin. Barn rangerer personene i livet sitt som nr. 1, 2, 3, osv osv Når fagpersoner sier at dette fraråder vi, fordi det strider i mot hva som er det beste for barnet, da er det på tide å tenke seg om litt. Dette har INGEN ting med likestilling å gjøre. Hadde far vært hjemme med barnet og vært barnets primærkontakt og jeg hadde krevet barnet på bakgrunn av at jeg er mor - SÅ hadde det vært snakk om likestilling. Her er det faktisk snakk om barnets beste. Men det er selvfølgelig kjempeviktig å opprettholde en god kontakt mellom barnet og far! Det gjøres ved hyppige besøk gjevnlig fram til barnet blir så stort at vi kan gli over i en 50/50 deling. For målet her er at vi kan dele 50/50 på sikt tro det eller ei. Far vil gå imot familievernkontor og alt og ha en uke av gangen f.eks. Fordi han mener at vårt barn tåler det, og at vi ikke må bli helt maniske hva gjelder anbefalinger av fagpersoner.. ( for i neste uke mener de noe annet - visstnok)
solstråle69 Skrevet 17. september 2010 #13 Skrevet 17. september 2010 Men hvordan vet du at barnets beste ikke er 50/50? Da vil dere jo være to primærkontakter? Barn tilpasser seg utrolig fort, og siden situasjonen først er der, så kan det godt hende det er lurt å starte allerede nå.
rosa og en blå Skrevet 17. september 2010 #14 Skrevet 17. september 2010 dere må la en fagperson hjelpe dere. du må ikke se ned på barnefar. (selv om det er du som har trøstet barnet mest i 18 mnd) Barnet skal leve i 80 år fremmover. og trenger pappaen sin like masse!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå