Hjelp! Barneoppdragelse(6åring)

[Anonym bruker]

Kan noen gi meg råd og tips angånde hvordan jeg skal hjelpe gutten min med å bli en bedre taper? Altså han kan aldri være med i konkurranser og idrett, fordi han får fullstendig tantrum av å tape. Det kan bare være en liten ting som en "førstemann til lekeplassen", så blir han så sint om han taper, at han løper hjem og gråter og kaster sko og jakke veggimellom.

 

Vi har også problemer med at han "svarer" meg. Han skal ofte kverrulere på det meste jeg sier. Det er svært irriterende og jeg vet ikke hvorvidt jeg skal ignorere det eller ei, for da kan jeg jo sitte der tilslutt med en svært uoppdragen unge. Ja, han kan ofte svare andre voksne folk også. Det er som regel ikke noe å krangle om engang, det er bare for å kverrulere, som sagt.

 

Tar imot alle råd med stor takk! Dette er et stort problem for meg, fordi jeg finner ikke info noe sted om hvordan jeg skal takle denne typen adferd. Såklart, dersom han sutrer og skal ha viljen sin, greier jeg å ignorere oppførselen, men når det blir slik, kan jeg jo rett og slett ikke det.

 

 

[Anonym bruker]

Huffda, føler med deg. Slik oppførsel sier drittunge i mine øyne, og bare 6 år. Hadde han vært 8-9 år så.. Hadde din gutt vært i klassen til min hadde han fått streng beskjed om å holde seg langt unna denne gutten. Bad influence..

 

Press han til å tape i spill hjemme hos dere. Påpek at det alltid er noen som er bedre enn ham, når han mener han er best. Dra fram guinness rekordbok bare for å ha håndfaste bevis.

Vår nektet å tro at noen var bedre, men kom på andre tanker da vi hadde klasket noen eksempler på bordet!

I dag har han normalt konkurranseinstinkt.

 

Ikke aksepter kverrulering, du bestemmer, ferdig med det.

[Anonym bruker]

Vi har det på samme måte med vår 5,5-åring.

Han er verdens dårligste taper. Han blir veldig hissig av å ikke klare sine egne mål, og det eneste jeg kan gjøre er å rose veldig selv om han kaster skoene av seg og smeller med dører. Man kan alltid se noe positivt med det å klare å bli bedre:) Må le litt av det også. Mens blodet koker hos han, må jeg snu meg for å ikke le.

 

Når gutten min "svarer" meg med å bare ville krangle stopper jeg diskusjonen. Jeg faller ikke så lett for den leken hans. Som regel går det fort over. Heldigvis er han høflig med andre - så det problemet har ikke vi -ennå.

 

Føler gutten min er tenåring egentlig:)

 

Et tips er å la han bli "voksen og moden" på den måten at han får lommepenger når han oppfører seg samt gjør småting hjemme. Min gutt får 5kr dagen de dagene han er "snill". Og det fungerer utmerket!

Mange vil si seg uenig i at man betaler for at barnet er snill. Men gutten min er kjempetolt over at han kan mestre sin egen oppførsel og attpåtil kan få lommepenger av det.

[Anonym bruker]

Er uenig at man skal påpeke at noen alltid er bedre enn barnet selv.

Et barn skal tro at han er verdens beste i foreldres øyne. Ikke sitte å diskutere Guiness Rekordbok.

Tror at vi som har barn med konkurranseinnstinkt - har barn som vil nå langt og ikke gi opp.

Synst det skal dyrkes til en viss grad jeg:)

 

Men å lære å tape må man jo også. Men dette kommer av seg selv etterhvert. Eldre barn vinner kappløpet - og så vet man det. Man trenger ikke holde et foredrag for en 6-åring.

[Anonym bruker]

Jeg har en snart 6 år gammel gutt som ikke kan sammenliknes helt her, men allikevel har vi problemer med ham. I bhg bråker han, følger ikke regler, slår, dytter - ja for 2 uker syklet han på et mindre barn - med vilje. Sånt er uakseptabelt og jeg kjenner jeg er veldig lei av at han skal styre hele familien og forsure hverdagen. Han tar altfor stor plass. Jeg ga ham et ultimatum for 2 uker siden; oppfør deg, følg regler, hør på de voksne, vær snill, vær rolig - ellers forsvinner alle lekene dine. Og da mener jeg alle, kun senga får han beholde. Frem til han har bevist at han kan oppføre seg. Dette har hjulpet betraktelig! Det er ikke noe problem i bhg lenger, han kan klart være høyt, men kun som andre er. Han virker tryggere og mer sikker på hva som gjelder. Han er livredd for å miste lekene sine. Jeg passer også på å minne ham på avtalen vår når jeg leverer ham og jeg spør alltid når jeg henter ham hvordan dagen har vært. Og han selv er stolt over at "hjernen gjør som den skal", han var til og med stolt av seg selv i forrige uke Han er så god når han er god, og så ille når han er ramp. Utrolig intens gutt. Så, det går faktisk an å kjøre hardt, sette ned begge beina og si at nok er nok. Jeg tenker mye på hvordan skolestart skal bli for ham neste år om han ikke lærer seg de sosiale kodene bedre, slik oppførsel blir ikke tolerert på skolen, det har jeg sagt til ham. Rett og slett så må han begynne å oppføre seg mer som 5, snart 6 enn som 3.