Har jeg rett til å bli irritert og føle meg nedprioritert?

[Anonym bruker]

Når kjæresten ikke har vært på besøk hos meg på over to uker, jeg har dratt dit når jeg har kunnet pga at jeg er alenemor og ikke har all verdens fritid. Onsdag for to uker siden skulle han egentlig komme hit, men avlyste fordi en kompis trengte hjelp med flytting. Ble ikke flytting, men det sa han ikke fra til meg før jeg ringte senere på dagen når det var for sent for han å komme hit uansett..Så maste han om at jeg skulle komme på msn fredagen etter, og jeg satt klar når han kom fra jobb på kvelden. Da sa han at han snart kom på msn, men at broren var på besøk, så jeg satt ved pc´en i en time og ventet, før jeg måtte gå og legge meg..Når jeg sier jeg må legge meg sier han bare: Ja, det ble visst film her..Det var tydeligvis for vanskelig å gi beskjed om...Så går dagene, og han sier ikke noe om å komme på besøk, men at han savner meg. Brått ser jeg på fb at han har skrevet til en gammel klassevenninne at han skal komme dit på kaffe en dag det er tid til det,med masse smiletegn og at det blir koselig...Og fortsatt ikke et ord om å komme og besøke kjæresten sin...Når jeg sier at jeg blir lei meg og føler meg nedprioritert begynner han plutselig å kjefte om at siden jeg er så sjalu, kan jeg vel heller tenke på hvordan det er for han å se en fyllevideo med meg lagt ut på fb for 3 år siden, hvor jeg drikker bodyshot fra brystet til en tidligere bekjent jeg aldri har hatt noe på gang med, og ikke har hatt kontakt med på tre år(videoen er slettet nå, og ble slettet før han sa noe om det)..Så legger han på(mulig han var tom for batteri på tlf, men har ikke ringt opp igjen enda hvertfall)...

Vet det er mye hormoner og slikt når man er gravid, men, har jeg rett til å reagere? som gravid kjæreste som sitter her alene med datteren min mesteparten av tiden mens han jobber og henger med kompiser, og nå tydeligvis heller avtaler å besøke gamle klassevenninner enn å si at han skal komme til meg en tur? Syns liksom han kan prioritere meg bare en gang....

[Anonym bruker]

bklager å måtte si det,men han virker ikke særlig interessert i deg`?

det at han ikke gidder å prioritere deg sier vel sitt.....?

[Anonym bruker]

Du er ikke nedprioritert, du blir rett og og slett driti i.

Dump fyren.

[Anonym bruker]

hm...

Dere høres veldig unge ut, er det han som er bf til det ufødte barnet?

Synes self han skulle prioritert deg, men du sitter jo bare å venter på at han skal si at han skal komme... hva med å finne på noe, innvitere han på middag, lage fav maten hans eller noe?

Du kan jo ikke bare sitte med henna i fanget å vente på at han skal komme løpendes til deg heller?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Han leter tydeligvis etter en unnskyldning til å gjøre det slutt....

 

Skjønner ikke at du vil ha en slik fyr, gravid eller ei !

 

Min mann setter alltid MEG først, og jeg tviler ALDRI på at han elsker meg. Slik mann bør du finne deg også !!

[Anonym bruker]

Han er faren til babyen i magen ja

 

Føler at han ikke er så veldig interressert, men det rare med det er at han ventet i to år på å få meg, hvorfor skulle han gjøre det for så å miste interressen før vi har vært sammen ett år? Mye som skurrer for meg her...

Begynner rett og slett å lure på om han syns det er greit å være i forhold, siden det er slik her vi bor at man er mer attraktiv for det motsatte kjønn dersom man er opptatt...Mange vonde tanker som surrer nå, og når det ikke går an å prate med han om det uten at han blir sur, blir jo de tankene bare verre og verre jo mer jeg tenker på de datteren min er hos faren sin i dag, så jeg har hatt aaaltfor mange timer alene til å sitte og tenke...

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre men jeg kan si hva jeg ville ha gjort.

 

jeg ville gitt han beskjed om at han må komme til meg for vi MÅ snakke sammen. Gitt han et par tre spesifike valg av dato/tid slik at han ikke tror allt jeg gjør er å sitte å vente på han.

Og når han kom ville jeg spurt rett ut om han i det hele tatt vil fortsette forholdet. Eller om han ønsker seg ut.

Gitt beskjed om at hvis han fortsatt vil så må det bli forandring for sånn det er nå er det ikke et forhold i mine øyne.

Og si hvordan man vil ha det.

 

Du sier han ventet på deg i to år vel da var du nok spennende fordi han ikke kunne få deg spørsmålet er om interessen dabbet av når han fikk det han ville ha. Han vet at du må holde deg hjemme med det barnet du har så han er nok ganske sikker på ene siden at han ikke mister deg til noen andre. At du i tilegg er gravid forsterker nok den trygghetsfølelsen av at han kan gjøre som han vil uten at du dumper han.

 

Eller så er han slik fordi han vil du skal dumpe han slik at han ikke blir den store stygge som dumpet sin gravide kjæreste.

 

Samme hva så må du faktisk sette litt krav til ting, men det hjelper ikke sette krav om du ikke er villig til å avslutte om han ikke oppfyller de da.

[Anonym bruker]

17.19

 

Takk! Det er det mest fornuftige noen kunne rådet meg til Skal gjøre det, be om en prat, og siden jeg vil ta den praten uten datteren min i huset må jeg begrense når han kan komme. Jeg vet med meg selv at jeg er tøff nok til å faktisk gå om det ikke løser seg, men pga babyen i magen vil jeg jo prøve..Men, har da gått fra gutter før når de ikke har tatt meg alvorlig i ett forhold, så klarer nok det denne gangen og. Sånn sett er jeg veldig flink til å gjøre det rette, i stedet for det jeg føler for der og da

[Anonym bruker]

Men hvorfor i all verden blir du gravid med en gutt du ikke en gang har ett ordentlig forhold til når du allerede er alenemor?

 

Høres ikke mye smart ut du heller.

[Anonym bruker]

Fordi jeg trodde forholdet var ordentlig kanskje? fordi jeg trodde det var seriøst når han hadde ventet to år på meg? Og, det var ikke akkurat planlagt, men jeg er voksen nok til å ta konsekvensene av mine handlinger..at p-pillen sviktet fikk jeg ikke gjort så mye med, men å la vær å ta abort fordi man tror det er noe ordentlig man har, er ett valg man tar.

har klart meg alene med datteren min siden hun var ett år og tre mnd, så klarer nok en til

[Anonym bruker]

Det er ikke ett ordentlig og seriøst forhold før dere har bodd sammen i noen år.

[Anonym bruker]

Ingen som elsker deg ville behandlet deg slik. Ifra det du skriver er det helt enkelt, han elsker deg ikke og leter etter en veg å bli kvitt deg uten å måtte ta initiativ til det selv.

 

Lykke til, alle fortjener bedre.

[Anonym bruker]

Hvorfor plage henne med om det er seriøst eller ikke, hvorfor hun ble gravid, hvorfor hun ikke tok abort. disse sakene spiller vel ingen rolle akkurat nå. Gjort er gjort og spist er spist, kan ikke forandres nå. Og man gjør ikke sitvasjonen bedre med å skulle få HI til å føle seg enda mindre fordi hun ble gravid før forholdet var stabilt.

 

HI kan bare ta tak i sitvasjonen som den er idag, å ønkse at man valgte andeledes tidligere hjelper ingenting.

[Anonym bruker]

Men skulle hun da ikke lært dette første gangen hun ble alenemor?

[Anonym bruker]

Ja, stå på krava, HI!

Sett foten ned, og vis ham hvordan han skal behandle deg. Som du sier, du har klart deg alene før, og det klarer du igjen. Bedre å være alene enn i ett forhold der man mister selvrespekten.

[Anonym bruker]

HI her..

 

Første gangen jeg ble alenemor lærte jeg at å gå i over to år og håpe at ting blir bedre er bare dumt, ikke at man ikke har ett ordentlig forhold før man har bodd sammen noen år. Bodde sammen med eksen i 4år, og det gikk likevel galt..

 

Men, som flere sier her, er det ikke det som er saken, saken er at jeg føler meg nedprioritert nå, og lurte på om jeg har rett til det eller om det er hormonene som leker med meg. Og flere har jo også svart at jeg hadde rett i det jeg følte, hvilket beroliger meg og gir meg mot til å ta det steget jeg var usikker på

 

så, takk til dere som kommer med råd som gjelder saken, dere har faktisk hjulpet Og til dere andre, ja...

[Anonym bruker]

Dytter denne opp for å forklare ett par ting..

[Anonym bruker]

Fikk du snakket med han?