Hvordan er deres barn, 5-6 år? Begynner å lure på om jeg gjør noe galt..

[Snuppa!]

Jenta mi på 5,5 år har blitt ett lite monster.. Rappkjefta og hører ikke etter. Dette blir bare verre og verre, hun fikk lillebror for 6 mnd siden så vet ikke om det har noe med saken å gjøre. Hun er ikke redd for en konfrontasjon/krangel med alle når hun er hjemme, og alle som er på besøk(hun er ikke sånn i bhg). Hun kverulerer og skal ha rett, ingen skal si henne noe. Hun begynner å ligne på en skikkelig uoppdragen unge her hjemme, men hun er heldigvis ikke sånn når hun er borte.

 

Noen som har vært borti lignende, kjenner det koker inni meg og da "tar" jeg henne sikkert ikke på rett måte. Hittil har jeg prata med henne om det hun har enda ikke fått noen "straff". Da tenker jeg på å ta fra henne goder som fortelling når hun skal legge seg osv.

 

Tenker det blir litt dumt å ta fra henne lesing på senga for noe som skjedde for mange timer siden som hun sikkert har glømt for lenge siden.

 

 

[*Darkspotted*]

Gutten min på snart 4 år er egentlig ganske grei. Han sier takk for maten og takk mamma om jeg hjelper han med noe og han rydder etter seg når vi har spist og han rydder opp alle lekene etter seg selv og sin 18 mnd gamle søster. Han har aldri slått henne, bare kjeftet om hun har gjort noe gale.

 

Jeg har nulltoleranse på visse ting, men han får advarsel på andre ting. Kaste ball inne har jeg nulltoleranse for og da må han sitte i sengen i 5 minutter. Dette er som oftest straffen hans. Sengen i fem minutter. Han har en timer med seg og kommer ut når den ringer.

 

Om han sier noe han ikke har lov til må han si unnskyld, men dette skjer veldig skjeldent. Er noen mnd siden siste han var stygg i kjeften. Før kom det litt an på hva han sa om han skulle inn i sengen eller om jeg tok fra han tv, lese bok.

 

Har og nulltoleranse for leking i sofaen. I sofaen skal man bare sitte fint.

Må jo si at han var ganske vanskelig for ca ett år siden, men var da jeg begynte med timeout og slikt. Ble flinkere til å være konsistent.

 

Men det er lurt å ta straffen med en gang. Gjerne ta vekk tv resten av dagen eller ha timeout i fem minutter, der om hun kommer ut av rommet eller der hun skal være så blir det tilnake til start, altså fem nye minutter. Men timeouten har funket best her og det er skjeldent jeg trenger å si noe mer enn en gang. Er selvfølgelig flink å forklare hvorfor til han og slikt. Her i huset hever jeg ikke stemmen mye, men er veldig bestemt.

[ariel78]

Den alderen kalles den lille puberteten og det er nok ikke uten grunn.

Jeg har en sønn på snart 6 som til tider har vært ganske rappkjefta og uoppdragen. For vår del varte det heldigvis kun et kort periode, nå går det veldig fint igjen.

Jeg prøver å være konsekvent, men jeg hadde nok ikke fjernet en gode med mindre det var sammenheng mellom den og oppførselen. Og ihvertfall ikke når det er timer imellom.

[lille sprelle]

har ikke så stort barn selv, men hva med å forsøke time-out? Det kan jo skje rett etter handlingen (husk å gi advarsel og forklare!)

[Pippilotta med 2 blå!]

Jeg har en gutt som nå er 8 år, men som hadde mange vanskelige perioder i 4-5-6-årsalderen. Vi bruker å lese hver kveld, men de dagene han var vanskelig ble det ikke noe lesing. Dette var noe han var klar over selv, og han fikk alltid en liten advarsel om at hvis du ikke slutter nå, leser vi ikke i kveld. Og det virka ganske bra på han! Når de er så gamle som 5,5 år husker de godt på kvelden hva de har gjort tidligere på dagen. Mener jeg i alle fall!

[Gjest]

Eldstegutten blir snart 6 år, og kan til tider være rimelig ufyselig, ja

Vet at det er en periode der de utvikler seg mye/ forandrer seg, så jeg prøver å være tålmodig og ikke for sint...

 

Ville gitt straff nå for noe som skjedde for mange timer siden...

[Snuppa!]

Takk for tilbakemeldinger, godt å høre at det er flere i samme båt.. Har prøvd time out, men det har ikke hatt noen effekt så langt.. Men det gjelder vel bare å ta kampene og stå på sitt. Er bare så frustrerende når hun opptrer som om hun aldri har blitt snakka til i hele sitt liv.

[Trollemor og snuppa!]

Jeg har så lyst til å anbefale deg en bok.. "De utrolige årene" heter den, og dem har den hos bokkilden... Den er knallbra, og har blitt min "bibel" i forhold til å leve med barn...

 

Det er så viktig å rose henne når hun et lite sekund er grei! Man kan rose for den minste lille ting, også kommer man kanskje i en bedre sirkel...

Hvis man skal "straffe" er det kjempeviktig å være konkret, og at det ikke kan misforståes hvorfor man får straff! Å si at: I dag har du ikke vært grei, så da blir det ikke noe lesing i kveld, funker ikke...

 

Jeg tror det som sagt er å bare stå på.. Gi MASSE ros, og sett henne i trappa når hun ikke hører etter en advarsel! Og kanskje også bare ignorere negativ oppførsel.. Vær konsekvent så går det seg til etter hvert...

[stinen ♀ ♂ ♂]

hehehe... Kjenner meg veldig igjen, ja På mandager går datteren vår på dansing, og jeg får da tre kvarter til å sladre med de andre mammaene/pappaene.

 

Her er det snakk om 5 andre jenter + min egen datter, og alle er like frekke og rappkjeftede på hjemmefronten. Jeg blir nesten gal noen ganger, men det hjelper å vite at alle de andre foreldrene har det likedan. Som nevnt over her kalles dette mini-puberteten, og spesielt jentene blir utrolig vanskelige å ha med å gjøre til tider.

 

Jeg GLEDER meg til tenårene nå som jeg har fått en liten prøvesmak;p hehehehe...

 

Det går nok over etterhvert, bare vi er konsekvente, tydelige og ekte foreldre =)

[*Rutletutt*]

Godt å høre at det er flere som har det sånn!;-) Gutten vår som nærmer seg 6 år, har vært ganske så vanskelig i det siste. Frekk og ganske ulydig. Hører aldri etter og begynner å le dersom jeg kjefter på ham. Nå har jeg i tillegg temperament og tålmodighet som en kort gummistrikk, så det blir mye kjefting...desverre...jeg tenker for meg selv hver kveld, at i morgen skal det bli bedre, da skal jeg ikke kjefte men prøve å gjøre alt "etter boken" og snakke med ham og være fryktelig pedagogisk...men så blir det oftes med tanken, gitt... Har ved flere anledninger forsøkt å snakke med ham, å spørre ham hvorfor han oppfører seg sånn-og-sånn, hvorfor han ikke hører etter, men er like langt. Han svarer bare at han ikke vet hvorfor, og lover dyrt og hellig at han skal være grei. bare så syns at det ikke varer så lenge. Noen dager er veldig gode. da er hele stemningen god, og han er lydig og grei. Han forstår veldig godt hva vi ønsker av ham ift oppførsel, det er veldig tydelig på sånne dager. Da forsøker jeg å rose ham for alt det "riktige" han gjør, og håpe på at det til slutt skal gi et utslag i samme oppførsel hele tiden.

 

Føler det funker dårlig med straff, jeg er ikke flink å komme på en umiddelbar og konkret straff, så det blir som regel "hvis du ikke hører etter, får du ikke ha fotballen din med deg på skolen i morgen", og det funker heller dårlig da verken han eller vi husker det i morgenrushet dagen etter og fotballen selvsagt følger med på skolen...;-/ Tv-nekt er en annen straff som fungerer dårlig, da han har en lillesøster som ikke bør straffes dersom hun ikke har gjort noe galt, og hun vil jo selvsagt se barne-tv....nei, ikke lett dette her, men godt å høre at det ikke bare er oss. Jeg gjør nok det meste galt når det kommer til oppdragelsen her, så jeg skal absolutt ta med meg boktipset over her. Fikk lapp fra bhg til minsta i dag om et prosjekt i kommunen for alle som har barn mellom 4-8 år (tror jeg det var) som også het "de utrolige årene". Tenkte kanskje jeg skulle skrive en mail til hun som ble satt opp som kontaktansvarlig, og høre hva dette er for noe.

[ellen-propellen]

Jeg er også medlem i denne mammaklubben her:-( Bortsett fra at mitt barn er flott hjemme. Hun er en skikkelig drittunge på skolen:-(

Vi belønner ønsket adferd og gir konsekvenser for uønsket adferd. Det virker bra og vi skimter ett lys laaaangt borte i enden av tunnelen.

 

Ta fra barnet det barnet liker best. Det fungerer fint som en konsekvens. Husk å prate med barnet om dette. Ikke ta fra barnet kosestund med foreldrene,men noe annet:-)

 

Samtidig kan jeg anbefale Barne og Familieteamet i kommunen. Det er ett lavterskel tilbud på lik linje som helsestasjonen,og de hjelper til. Jeg har hatt litt telefondialog med de i min kommune. De virker overhodet ikke dømmende eller pekefinger moralistiske,de lytter og gir råd på bakgrunn av hva man sier.

Tilbudet er gratis. Alle "mapper" blir på dette kontoret,ikke videresendt til PPT,barnevern eller andre "skumle" ting om man ikke ber om dette.

 

Jeg ønsker oss alle lykke til og krysser alt jeg har for en lettere hverdag for oss alle:-D

[Piken på landet]

Åååå, så godt å se at det ser ut som dette er noe som er normalt! Jeg har en jente på 5 år, som alltid har vært grei. Nå er hun ikke det for å si det sånn. Hun får raseri- og gråte utbrudd for ingenting. Hun legger armene i kross og tramper rundt i huset og gryler over at hun skal bestemme, alt er urettferdig osv. Hun gråter som en tåkelur for at noe av håret ligger litt "feil". Hun spiser ikke middagen sin, for alt er "ekkelt". Når jeg spør henne om å hjelpe meg med noe får jeg bare "ne- heei" eller "gidder ikke" til svar.

 

Hun begynnte også å kalle oss for ting som ikke var greit, og det har vi nulltoleranse for her i huset. Tror hun er kurert for det verste der. Også med middagen når hun begynner å gryle så må vi bare gi henne beskjed om at den lyden vil vi ikke høre på, og at hun har to valg; enten spise middagen sin fint og uten en eneste sutrelyd, eller gå på rommet og sitte der til vi er ferdige.Har ikke hatt en veldige virkningen til nå, ender med hyling og skriking og bæring ned på rommet.

 

Har fått litt hint om at hun ikke bare er grei i barnehagen heller, og det syns jeg er det verste. Krangler endel med de andre ungen, og skal alltid være først, få først osv, og alt er urettferdig. Føler nesten ikke at jeg kan tillate henne å være med veninner hjem når hun er så kranglete, kjenner jeg skjemmes.

 

Vi er også veldig bevisste på å rose henne når noe hun gjør er bra. det tror jeg faktisk både jeg og mannen min er veldig flinke til. Og vi ser jo hvordan hun vokser når hun får skryt. Vi får vel bare holde ut, og krysse fingrene for at dette bare er en fase :-)