Er jeg hårsår?

[Anonym bruker]

Jeg har gått arbeidsledig en stund nå, og idag fikk jeg tlf der jeg fikk drømmejobben! Har gått på nåler i nesten 2 uker etter intervjuet!

 

Fortalte det til en venninne under lunsj i dag, da så hun bare rart på meg å sa "Er du istand til det da?"

Jeg: Ja.. Hvorfor skal jeg ikke være det?

Venninna mi: Fordi du har gått hjemme så lenge.

 

Og på slutten av lunsjen kom hun med et godt tips, personlig fra henne, som hun sa.

"begynn i det små, så krabber du deg oppover mot 100% til slutt"

 

Jeg skjønte ingenting!

Jobba i 4 år i samme yrke, fikk sparken pga nedskjæringer der jeg jobbet. Gått arbeidsledig i 7 mnd.

Er det jeg som er hårsår eller var hun direkte frekk? Jeg føler det slik hvertfall :/

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om henne. Noen skal alltid vite bedre enn andre. Hun her gjør det tydeligvis ikke!

[Anonym bruker]

Venninna di er litt på den frekke siden. Det er nå min mening.

 

Drit i henne og ikke bry deg om hva hun sier. Slike små stikk er alltid litt kjipt, men hev deg over det.

 

Grattid med ny jobb og lykke til:-)

[Anonym bruker]

Så det hun mener, er at når man har vært hjemme i fødselspermisjon i 10 eller 12 mnd, så er man ikke klar for å begynne å jobbe fullt igjen, men må begynne i det små? Hahahaha. Søte lille venninnen din

 

Grattis med ny jobb da!

[Anonym bruker]

Gratulerer med drømmejobben :-))

 

Blås i venninnen din. Synes det høres ut som om hun rett og slett er sjalu.

 

Sånn tolker jeg det i alle fall ut i fra ei av mine "venninner" som kommer med samme typen "stikk" hver gang det skjer noe positivt med meg.

Tidligere tok jeg meg nær av det, og hun har nok både klarte (med god hjelp fra meg selv) og ødlegge både sjanser og forhold for meg.

 

Nå lukker jeg bare ørene og tenker... ja ja.. ditt problem om du ikke takler dette.

 

Det er jo synd for henne at hun måtte krabbe seg oppover mot 100%, men det betyr jo overhodet ikke at det er sånn for deg.

 

Lykke til i ny jobb :-))

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med ny jobb!

 

Og med sånne venninner, hvem trenger uvenner gitt?