Dårlig venninne eller jeg som forventer feil?

[Anonym bruker]

Jeg har mange venner. Men har ei venninne jeg trives spesielt godt med. Vi treffes ikke så ofte for hun har lite sosialt behov utenom jobb og familie.

Men denne venninnen har ytret flere ganger at hun betrakter meg som sin beste venn og setter stor pris på vårt vennskap.

 

For en måned siden var hun utro med en gammel venn som hun hadde hatt et romantisk forhold til siden mars. Men angret når de ble ferska.

Kun jeg og en person til vet om dette, ved en tilfeldighet.

Forholdet deres var i superkrise.

Jeg ringte, tilbød meg å ha barna i noen dager, sende SMS, strakte ut en hånd og sa hun måtte gjerne prate med meg og viste kun støtte selv om jeg synes saken var litt stygg og hennes samboer også er en god venn.

Men hun ringte aldri. Sendte aldri en melding. Og svarte kort på mine meldinger.

Javel, tenker jeg. Hun trenger tid.

Men nå hører jeg de er tilbake i jobb, mannen hennes sier (til den andre personen) at de har det bra nå og hverdagen og forholdet går fint igjen.

Må si jeg er skuffet. At hun på en måned ikke har giddet å ta en telefon eller gitt en lyd fra seg når jeg har prøvd å støtte henne.

Jeg er heller ikke nysgjerrig. Men saken var stygg og jeg vet, samtidig som jeg sitter som et spørsmålstegn og har kun hørt ene siden (ikke hennes).

Er ikke dette en litt utakknemlig oppførsel av en "god" venninne?

 

 

 

[Anonym bruker]

Folk reagerer så foskjellig når de opplever personlige kriser e.l, det kan være vansklig for henne.

 

En god venn forventer ikke at man skal komme med forklaringer om en sak som egentlig ikke omhandler deg?

Jeg forventer ikke at mine venner skal komme til meg med sine problemer om de ikke vil, selv om jeg har gjordt masse for dem. De vet at de alltid kan komme innom for en kopp kaffe og litt prat, men det er ingen forventninger om at jeg skal vite om ting og tang. Jeg spør hvis jeg er nysgjerrrig og vil de ikke snakke om det så er også det helt greit.

Samme er det andre veien også

Da blir vennskapsforholdet så mye mere avslappet.

[Anonym bruker]

Har i grunn ikke lyst å vite detaljer.

Men den andre personen som også vet har kritisert henne mye og sitter på mye info (kamerat av mannen hennes).

Jeg har forsvart henne i disse diskusjonene med han.

Men føler meg litt dum når han prater med de ofte og jeg ikke har snakket med henne èn gang.

 

Det handler litt om å ta i bruk en venn.

Akkurat nå føler jeg meg ubrukelig.

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke alle er like flinke til å ta i bruk en venn, og du trenger ikke føle deg ubrukelig av den grunn. For alt du vet kan hun ha så dårlig samvittighet for at hun ikke har svart eller tatt kontakt, at det igjen gjør det enda vanskligere for henne.

 

Legg hele problemet hennes vekk for en stund uansett hvor mye info du har eller ikke. La henne få litt mere tid, og så kan du sende en melding om en uforpliktende kaffe eller no.

 

Jeg forstår at hun trekker seg tilbake hvis dette er noe du og en annen fortsatt diskuterer noe som sikkert er veldig personlig for henne. Og sikkert ikke noe hun er så veldig stolt av heller. Skam, skyldfølelse og andre som snakker om "problemmet" gjør ting vansklig.

[Anonym bruker]

Du forventer altså at hun skal komme til deg for betroleser siden hun tidligere har ytret at du var hennes beste venn???

 

Hadde noen av mine venner FORVENTET at jeg skulle komme til dem derssom jeg opplevde en eller annen krise i livet, så hadde jeg mildt sag blitt forbannet. Ikke alle trenger å bedro seg til noen, eller trenger en skulder å gråte på. Noen foretrekker å holde ting for seg selv, sørge for at "skitten" forblir mellom de to det gjelder. Kanskje hun ikke trenger hjelp? kanskje hun foretrekker å ikke snakke om saken?

 

Så fordi du har tilbudt henne den for for støtte som DU synes hun trenger, så er hun utakknemlig fordi hun ikke takker og bukker for deg?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Da misforstår du. Jeg snakker ikke om mine behov.

Men dama har det bra nå. Lever visst som normalt igjen og forholdet er visst bedre enn på lenge.

Det jeg reagerer på er at hun ikke da har løftet en finger for å gi litt respons.

Jeg forventer ikke en takk for min innsats.

Mulig man har ulike preferanser for et vennskap.

Men å være så avvisende til oppriktige venner i en tung tid for så ikke gidde å ta kontakt når ting ordner seg synes jeg vitner om et ikke så spesielt godt vennskap. Enkelt å greit.

 

[Anonym bruker]

Men siden du har det så klart, hvorfor spør du her på bim/dib da?

[Anonym bruker]

Jeg synes venninnen din er utakknemlig.

Men som du skriver så er hun typen som har nok med sitt. Altså ikke en person som gir mye av seg selv.

[Anonym bruker]

Du fikk vite det ved en tilfeldighet?

 

Kanskje hun ikke ønsket at du skulle vite det, og at du, da du tilbød hjelp og støtte, trådte over ei grense. Hvis hun ikke selv hadde fortalt deg dette, var det kanskje en grunn til det. Du sier jo selv at du syntes saken var stygg og at du kun har hørt den ene siden - ikke hennes. Tror du det er mulig at hun betrakter din "hjelpende hånd" som nyskjerrighet istedenfor hjelpsomhet?

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke alle damer som vil utbrodere sitt personlige liv sammen med mann/kjæreste. Selv til gode venner.

 

Hvis jeg og mannen har slitt, har jeg da ikke brukt tiden min på venninnene mine. Da har jeg latt all fokus være på mannen min, for at vi skal bygge forholdet vårt sterkt igjen. Det blir ikke det samme om jeg går rundt og forteller om private detaljer om livet vårt.

 

Og det er fort gjort å misforstå en sånn melding, som noe annet. Altså...du har hørt på rykter, siden hun ikke har fortalt det selv. Også reagerer du for at hun ikke vil kontakte deg.

 

Hun trenger nok bare tid. Tid til å bli trygg med sin mann. Tid til å bli trygg på segselv om det hun har gjort. Hun er nok veldig flau over hva som skjedde, og vil nok ikke at alle skal gå å prate om det. Uansett hvor "stygg" en sak er, så er det fremdeles en privat sak.

 

Er du en ekte venninne så forventer du ingenting. Enkelt og greit.

 

Min aller beste venninne gikk fra mannen sin uten at jeg fikk vite det før 4 mndr etterpå. Blei da ikke sur på henne av den grunn. Selv om jeg kanskje hadde benyttet meg av henne i en sånn situasjon, så er det ingenting som sier at hun måtte benytte seg av meg. Og det respekterer jeg, uten problemer!

 

Dessuten... I kriser, oppsøker en gjerne andre som kan relatere til situasjonen.. Kanskje hun har en ikke fullt så nær venninne som har opplevd det samme? Og bruker henne isteden for deg? For at du ikke vet?

 

Nei, du må hoppe av hesten din, og gi henne rom og tid til å bestemme selv hvem hun snakker med.

[Anonym bruker]

Selv kjenner jeg meg igjen i din venninne,når man har familie og slike kriser skjer tar man det opp med familien og man vil helst ikke snakke "rundt" om det,hvis du forstår? Jeg mener ikke at noen av mine venninner er dårlige fordi jeg ikke prater om mine probblemer,men noen er bare sånn,at de liker å ha de tett innpå seg,jeg vet av erfaring at en fjær blir fort til ti høns,og når det omhandler noe så alvorlig som dette så kan det å prate med mange skade mer enn det hjelper,ikke for at du er en dårlig venn,men at personen det gjelder tenker at det er best å la det ligge..

[Anonym bruker]

Kanskje venninnen din er flau. Og egentlig ikke liker at du vet noe om dette. Kanskje hun er redd for at du vil spør og forvente svar. Kanskje hun ikke har behov for at du skal blande deg, selv ikke i barnepass. Kanskje hun er redd for at du skal diskutere dette med mannen hennes. Du vet kanskje at mer enn hun har fortalt han.

 

Uansett så kan du invitere henne med ut på cafè, og ikke forvente at hun skal snakke med deg om dette.