Når startet "oppdragelsen" med stor O for dere?;-)

[Anonym bruker]

Her er guttevalpen halvannet år, og jeg merker jo at han har mer vilje. Samtidig synes jeg foreløpig at han er veldig lett å avlede, og dessuten er det ikke så veldig mye han ikke får lov til... Jeg synes igrunn det meste av det han finner på er greit. Å hive maten på gulvet synes jeg f.eks hører med til alderen hans, så jeg gjør ikke noe stort nummer ut av det, men prøver å overse det, og roser hvis han legger brødskiva tilbake på tallerkenen f.eks. Ellers får han jo lov til å sparke fotball inne (myk ikea ball)... og.. hva skal jeg si.. .Det han ikke får lov til å leke med er jo fjernet. Det eneste jeg sier tydelig nei til er slåing, biting osv. Jeg har lært han å kose mamma istedetfor å slå, og det greier han ofte, hvis han ikke blir for ivrig. men, han får ikke kjeft hvis han slår, fordi jeg tenker han er for liten til å egentlig forstå det. Jeg fjerner han bare mildt fra situasjonen, f.eks ved å sette han ned på gulvet, hvis det er meg han slår...

 

Det er mulig jeg er veldig slapp her altså, men jeg lurer liksom på når det begynner for alvor... og kanskje også hvordan jeg skal gjøre det...

[Anonym bruker]

Jeg begynte omtrent da hun var 6 mnd. Sier nei når hun gjør noe hun ikke får lov til, og roser når hun gjør noe bra.

[Anonym bruker]

Oppdragelsen begynner når barnet kommer til verden, og endrer seg i takt med barnets alder og utvikling.

 

Sånn er det, selv om du tror at du ikke har startet med det enda Det er oppdragelse å overse matkasting i den alderen din er, og å rose ved rett oppførsel. Og det er oppdragelse å la de få lov til å utfolde seg innen visse grenser. Nå er din grense bl.a. biting og slåing.

 

Det er ikke kjeft som er oppdragelse......

 

 

[Sånn kan det gå]

Straks de begynner å røre på seg egentlig, for da begynner de jo å prøve ut alt og trenger tilbakemeldinger på hva som er ok og hva som ikke er det. Sånn omtrent rundt 6 mnd vil jeg si. Da de var 1 1/2 år hadde vi oppdratt dem lenge allerede.

[Anonym bruker]

Enig med de over, oppdragelse er ikke noe man venter med å starte med til barnet er så og så gammelt... Da har man ofte tapt...

 

Oppdragelse/regler/rutiner (trygghet) begynner man med fra dag 1, selvsagt med en høyst varierende lærekurve...

[Anonym bruker]

Enig m HI. Ikke vits å oppdra, men avleder heller og lager ikke noe nummer av uønsket atferd. De forstår ikke konsekvenser likevel før de er eldre. Det blir bare en masse utprøving og dårlig stemning som eskalerer. Er stadig vitne til dårlig samspill.

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått hva oppdragelse er. Oppdragelse er ikke synonymt med kjefting og negativitet.

 

Når barnet strekker seg mot vasen på bordet og du ser litt strengt på barnet og så smiler og gir det en klem når det lar være å rive ned vasen så driver du oppdragelse. Og når du viser barnet at det skal stryke katten forsiktig så driver du oppdragelse osv osv

[Anonym bruker]

poden er 2 år og noen mndr, og han blir oppdratt med stor "O" hvis dere vil kalle det det. Han har regler og rammer, som feks spise pent, bruke innestemme, ikke kaste leker eller annet, rydde opp de leker han strør rundt på stuegulvet, ikke bite eller slå eller klype og dele med andre.

 

Reglene har vi opparbeidet etterhvert som det har dukket opp problemer, slik som å kaste ting og tang rundt seg og etter folk. Det å rydde opp etter seg får han selvsagt hjelp til, men han er inneforstått med at mamma ikke er hushjelpen, så han må bidra noe, slik som å legge DUPLO klossene i boksen sin når han skal legge seg evnt gå ut av huset. Det å bruke innestemme ble et must da han utviklet et volum som kunne sprenge trommehinner og vilig brukte det for enhver anledning han syntes passet. Spise pent ble innført så fort han klarte det.

 

Alle disse reglene og rammene har blitt innført idet barnet selv har klart det uten at vi har bedt ham om det, slik som det med spisingen. Jeg forventer at han skal oppføre seg så skikkelig som han kan. Han kan spise pent uten å kaste mat på gulvet, derfor skal han også gjøre det, han kan omgås andre barn og dele med andre, derfor skal han også gjøre det.

 

Selvsagt er det ikke fullært ennå, og det forventer jeg heller ikke. Han får fult lov til å glemme seg eller å utagere når følelsene tar overhånd, men da minner jeg ham rolig på det som er greit og ikke. Konsekvenser kommer i form av å måtte rydde opp selvom han nekter, ta vekk mat hvis han bevisst kaster det rundt seg osv. Jeg gir time-out når han blir sint og ufin, fordi han da får tid til å roe seg ned før vi snakker om det som skjedde.

 

Han er en smart gutt, og han forstår det jeg sier og innfinner seg i de rammer og regler vi har satt opp, nettopp fordi han var moden for dem. Barn har ikke noe vondt av at vi voksne forventer litt av dem. Det må bare være balanse mellom regler, rammer og modenhet. Noen barn modnes senere enn andre, og ikke alt fungerer på alle. Men litt skal man forvente av barn når de er blitt såpass store at de selv velger hvordan de oppfører seg, og det gjør de fleste 2 åringer.

[Anonym bruker]

Vår gutt er 21 mnd, og han blir oppdratt med stor O ;-)

 

Vi har klare grenser som han er inneforstått med, selvfølgelig tilpasset hans alder og modenhet