Bryllup og begravelser... DA skal alle komme!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg ska (som nicket jo tilsier) gifte meg om 2 mnd *Hurra*

 

Men vi skal ha et lite selskap, uten noe stor fest etterpå. Skal ha kun de aller aller nærmeste (pluss en kompis av mannen som skal ta bilder, og hans sønn, de kommer langveisfra). Så det er kun foreldre, besteforeldre, søsken og en niese som skal komme. Dette later til å være greit for hele min familie på morssiden, med det falt visst ikke i god jord hos de på farssiden...

 

Var der i går ifbm med et jubileum. Tanta mi var mildt sagt ganske sur for at hun ikke er bedt. Jeg ser henne kanskje 2 ganger i året, om jeg er heldig. Hun ringer aldri, kommer aldri på besøk, ungene mine kjenner henne ikke, osv osv. Kusinen min (hennes datter) hadde visstnok blitt dødsfornærma for at hun ikke var bedt og sagt at vi ikke kom til å bli bedt når hun skulle gifte seg. Vel, det hadde jeg ikke forventet heller, så nære er vi ikke.

 

Jeg ser pappa kanskje 4 ganger i året, han ringer heller aldri. Allitd jeg som må ta kontakt, og det har jeg sluttet med. Derav den manglende kontakten....

Farmor og farfar ser jeg like sjeldent, men dog.

 

For min del kunne jeg latt være å hatt med pappa i bryllupet, fordi han betyr så lite for meg. Ser at jeg kanskje kunne hatt et hyggeligere bryllup uten han også, men jeg har nå valgt å be han + familie, og farmor og farfar.

 

Men så lurer jeg på, hvorfor blir folk sure? Kan ikke et menneske på 47 år forstå at man ikke skal ta for gitt å bli bedt i et bryllup til folk man faktisk ikke bryr seg noe om??? Jeg ble sittende å måtte forsvare meg, hvorfor vi ikke har bedt dem, og tanta mi sa at "Ja, da skal jeg komme å se på hvertfall": Vi skal gifte oss på tinghuset, og det er småååå rom der. Det er ikke plass til alle som "skal komme å se på". Jeg vet ikke engang om det er plass til alle vi har bedt (det skal samboeren min sjekke ut)

 

Åååååååååå, kjenner jeg blir så lei meg fordi at ikke folk kan godta våres avgjørelse! Det er vår dag, for pokker!!!

[Ugl@]

Om folk var sure vet jeg ikke, men vi ga faen i å invitere hele slekta, ikke for at vi har imot noen men så ikke vitsen :-)

[Gjest Sekretøsa]

Nei, det er sikkert noen på min side som er sure, men de har vett på å holde kjeft. Jeg syns ikke noe om å mase seg til info på den måten, og gi meg dårlig samvittighet. Det er vel ikke naturlig å be noen man ser 2 ganger i året, max??

Jeg ber ikke engang tanta mi her, som jeg har kontakt med hver uke!

[marinas skatt]

Dette er jo et valg dere har tatt....

 

Da vi giftet oss for 6 år siden , ville jeg også helst hatt et lite , stille og rolig bryllup !

-Men det var tabu i min manns familie....

 

Endte opp med et stort bryllup med 140 stk til middag , min mann har stor familie.

Jeg kjente vel knapt halvparten der , men gikk med på det for min manns skyld.

Bryllupet ble koselig det , og blir faktisk snakket om enda :-).

 

 

Virker litt som at bryllup av mange blir sett på som en gratis fest.

[Gjest]

Vi hadde også noen slike runder, og måtte forsvare hvorfor ikke den eller den ble invitert..

 

Men, vi stod for valget vårt, og til syvende og sist, så respekterte de det. Svigermor var kanskje den som var værst... He he..

 

Men, som vi sa: Vi betaler gildet selv, så da vil vi også gjerne bestemme hvem som kan komme. Ingen kan si noe på det.

 

Lykke til med nært forestående bryllup! Det er en flott dag, som går i minneboken som den mest fantastiske dagen deres ever!

[AnonymeAnine]

Det er litt rart at folk ikke ser at det å gifte seg faktisk er en ganske privat greie og at det er brudeparet som bestemmer hvordan ting skal foregå, fordi det er deres dag. Stå på ditt, du. Det er du som har rett:)

[På'n igjen!]

Palmesus, ikke bry deg om hva tanta di eller andre mener. Det er bare dere som kan bestemme hvordan dagen skal feires, og fra et økonomisk standpunkt er det kanskje heller ikke realistisk å invitere både nære og fjerne (det kan du jo bruke som et argument til tanta di, hvis du treffer henne igjen før bryllupet!).

 

Klart at det er hyggelig med en stor bryllupsfest, har vært i flere av de, men selv valgte vi å bare ha nærmeste familie pluss forlovere. Det ble mange nok (og dyrt nok), men veldig koselig. Savnet et par av venninnene mine, men vi valgte å sette strek ved forlovere. Dessuten giftet vi oss på min manns hjemsted, langt fra der vi bor, og da ble de også enklere å avgrense antallet gjester.

 

Håper dere får en kjempefin dag!

[Gjest mphs]

Vi giftet oss på tinghuset med kun aller nærmeste familie. det ble 11 gjester som kom.

Tror ingen ble sure. Var ingen som sa noe til oss i allefall.

 

I Oslo er det i begrensning på hvor mange man får ha med inn.

[Gjest Sekretøsa]

Takk for mange svar!

 

Ingen fare for at jeg ser henne igjen før bryllupet, jeg har alt sett henne 2 ganger i år og har jo brukt opp kvota )

 

Vi skal også på tinghuset, og blir 25 totalt (og det er bare de NÆRE)... Det er nok begrensninger her også, mannen skal ringe og høre