Flere med barn som reagerer kraftig etter samværshelg?

[Anonym bruker]

Pga av avstand og at barnet er såpass lite enda (under året) er det kun mulig for barnet å treffe pappan sin annehver helg. De har til gjenngjeld da hele helgen sammen (jeg er og tilstede). Men bestandig etter samvær reagerer ungen kraftig. Med søvnproblemer (varer 2-3 dager), mye suttring hele tiden (og dette er verdens blideste unge til vanlig.) Som kan vare opptill en uke etter samværshelg. Noe som også gjør at det er helt umulig for meg å i det hele tatt gå på do feks uten at h*n står å HYLskriker. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere alt dette. Av å til tenker jeg at kansje h*n har det bedre uten pappan, men jeg vet jo at det overhode ikke stemmer. Jeg blir bare så enormt sliten av det hele. Tips/råd? Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Her også er det reaksjoner etter samvær. Gutten er hos bf 2-3 ganger i uka og annenhver helg. Uten overnatting. Han blir hysterisk når jeg legger han etter samvær med bf. Det virker som han er livredd for at jeg skal gå. Er også blitt som en klegg på meg hele dagen, jeg kan heller ikke gå på do uten at han skal henge på meg.

Dette kommer seg når jeg har min helg med han. Så er det på nytt igjen etter hans helg. Hver gang.

Jeg har ikke noe råd. Men jeg tenker at det kanskje blir for mye vekke fra meg, at kanskje økningen med samvær har gått for fort frem? Jeg er ikke tilstede. Gutten er litt over 1 år. Vi har aldri bodd sammen. Kvir meg til overnatting. Hvordan blir det da...?

 

[Anonym bruker]

Hvorfor reagerer barnet slik om du også er der under samværet? Det forstår jeg ikke helt....

 

Er det rutiner som er veldig annerledes?

 

Kan du sende med f eks dynen/puten til ungen, slik at lukt i sengen er lik hjemme? For en periode, og så kanskje kosedyr eller noe med lukt senere.

 

Hvordan er det du er tilstede under samvær? Er du med dem hele tiden, eller bare litt av og til? Kanskje du bør være mer tilstede om du allerede ikke er det? Er du med på å legge barnet om kvelden hos far? For en periode, da. Barnet er lite enda, så ting vil endre seg

 

Reagerer ungen på samme måte om dere er andre steder enn hos far en helg? Hvis ikke, så kan det ha noe med din oppførsel/reaksjoner når dere er hos far å gjøre, uten at jeg sier at du gjør noe galt. Barn er bare vare på endringer hos hovedomsorgsgiveren.

[Anonym bruker]

Jeg syns det var veldig mye samvær for en liten kropp!

Er han i bhg også? Isåfall ser han jo svært lite til deg i våken tilstand. I tillegg må det jo bli veldig mye farting for han frem og tilbake.

Jeg ville absolutt gått ned på samværet. Det sies at om omstillingen blir for stor og at de mistrives kan det gå ut over utviklingen da de vl bruke energien på å omstille seg.

 

Hi: jeg lurer på det samme som hun under? Om du er tilstede under samvær hva er det da som gjør at det blir problemer etterpå?

[Anonym bruker]

H*n er ikke i barnehage. Ønsker å gå hjemme med han enda en liten stund, mye pga bruddet som var veldig uventet og ikke så lenge siden.

 

Det er desverre ikke mulighet for å gjøre samværet på en annen måte. Lang reisevei gjør at de har maks 1,5 dag sammen på en helg. Kommer etter ungen er lagt seg på fredag og reiser tidlig søndag.

 

Jeg aner virkelig ikke hvorfor h*n reagerer som h*n gjør. Alt av ting (klær, dyne/pute, sovebamsen, leker etc etc) er tatt med hjemmefra for at ungen skal ha sine egne ting (og for at far ikke ønsker å kjøpe inn noe til ungen).

 

Rutinene er de samme. Det er viktig for gulle da h*n er et veldig vanedyr. Jeg er stort sett der hele tiden. Far står for mating, kos, lek, stelling men hvis ungen kommer til meg å vil ha kos, mat etc så får h*n det. eneste jeg gjør fast er legging. Både til dupp og for natten. Jeg gjør ting som å sove en time hvis jeg trenger å hente meg inn, dusjer mens h*n er våken og leser siden det ikke er noe jeg har tid til ellers. Går ofte turer etter ungen har lagt seg på kveldene (gjerne lenge) men det merker jo ikke h*n noe av. Sover som en stein.

 

Vil ikke si min oppførsel er noe forskjellig heller. Jeg og BF har en kjempegod tone. Til tross for et uventet brudd er vi veldig gode venner og sammarbeider godt. Vi krangler aldri og holder en naturlig god tone.

 

Nei jeg vet rett å slett ikke hvorfor h*n er slik. Har prøvd alle mulige ting for å rette opp ting. Ungen blir jo kjempe glad for å se pappan sin hver gang, men det kan jo være det er for langt i mellom hver gang

[Anonym bruker]

Hvor er dette samværet? Du sier faren kommer, men samtidig sier du at dyner o.l er tatt med hjemmefra?

 

 

Jeg som skrev over her og spurte om barnet var i bhg og mente at det var for mye samvær. Jeg som skrev klønete men de spm var til hun som hadde svart deg med at hun også hadde problemer;)

[Anonym bruker]

Hehe okey.

 

Vi reiser hver vår gang. 1 helg hver i måneden.

[Anonym bruker]

Jeg svarte HI.

Jeg er hjemme med gutten. Samvær i ukene er på 2 timer ca 2 dager (ettermiddag). samvær annenhver helg 6 timer lørdag og søndag. Begynne overnatting i november. Når er det ok å ha hel helg for så små?

[Anonym bruker]

ok da forstår jeg mer. Måtte lese flere ganger der for å se om jeg hadde hoppet over noe;)

 

Jeg har desverre ingen råd å komme med. For små barn anbefales jo i utg.pkt korte og hyppige samvær, men forstår det slik at dere har bodd sammen og at bruddet er nylig så barnet burde jo kjenne faren.

 

Kan jo ikke kutte ut samvær men syns ikke det er bra at et så lite barn reagerer så lenge etter samvær og bruker så lang tid omstille seg. Da er det noe som ikke er rett. Om det går bedre når dere kun er hos dere må dere jo holde dere til det en periode. Kanksje det i en periode er mulig å komme oftere og heller være kortere?

[Anonym bruker]

Samvær en hel helg er ok å begynne med når det har vært overnatting EN natt over en periode ,og en ser at barnet tar dette bra. På familievernkontoret her snakket de om å prøve først med en natt i 4-5mnd.

[Anonym bruker]

Neste gang blir hjemme så får vi se da hvordan det går. å ta det litt derifra Ungen kjenner godt pappan sin. Bodde sammen de første 6 mnd etter at h*n kom til.

 

Ønsker selv hyppigere samvær men pappan jobber fulltid og det koster å reise. Blir bortimot 1000 kr hver gang så her ligger det litt økonomisk også. Samt det er lang vei å reise.

 

Nei huff. Får bare håpe det retter seg opp av seg selv snart.

[Anonym bruker]

Barn under 1 år er på sjelden psykologisk følelsesmessig utrustet til å takle hele samværshelger og pendling. Da bør i så fall mor være med og se barnet i løpet av helgen. I 8-14 månedersalderen har barna dessuten sin viktigste tilknytningsfase som ofte ledsages av intens atskillelsesangst fra hovedomsorgspersonen, og her anbefaler psykologer å imøtekomme og trøste i størst mulig grad for å skape trygghetsfølelse og attachments i fremtiden.

 

 

[Anonym bruker]

Beklager.. ser at du pleier å være tilgjengelig ved behov i helgen. Da er det nok mest sannsynlig atskillelsesangstfasen barnet går gjennom. En ide kan være å trappe litt opp hvor mye du selv er sammen med barnet i samværshelgen for en kort periode- for å imøtekomme barnets behov, og så trappe gradvis opp igjen. Det fungerte fint her .

[Anonym bruker]

Har du og barnet i hele tatt omgang med andre mennesker ellers?? Eller ser han kun deg utenom når far er i nærheten?

 

Kan jo begynne å lure når du sier barnet reagerer så kraftig på sosial omgang med en annen voksen person, selv med deg tilstede.

 

Tror nok det må være noe i din reaksjon som utløser dette, selv om du sier noe annet her.....

 

Barnet er så lite at det vet nemlig ikke at pappa er pappa. Pappa er bare en annen voksen, slik f eks besteforeldre eller vennene dine er. DU er den barnet ser på som omsorgsperson. Alle andre er mer likestilt, selv pappa når han er samværsforelder og barnet er så lite. At barnet skal tenke " dette er pappa, og det betyr at dette heter samvær, og da skal jeg reagere negativt" er helt utelukket når du også er tilstede hele tiden.

 

Jeg har barn som har reagert kraftig etter samvær, men da har jeg ikke vært tilstede, og samvær har skjedd sjeldnere enn annenhver helg. Da er det mer forståelig at en reaksjon kommer. Men det du beskriver kan ikke kalles samvær i den forstand. Mer besøk.....

[Anonym bruker]

Min eldste datter ble presset til en samværsavtale som gikk fra fredag til søndag uken etter (altså en uke og to helger) pluss en helg hver mnd fra hun var et år. Jeg sloss med nebb og klør men ble aldri hørt. Da hun fyllte to år gikk jeg rettens vei og fikk bare endret avtalen til torsdag ettermiddag til tirsdag formiddag annenhver helg noe som helt klart fungerte bedre. Men den dag i dag gråter hun seg i søvn når hun kommer hjem og det tar 2-3 dager til hun faller til ro etter samvær. Faren bor i en annen by ca. 2 timer i bil fra oss. Hun elsker å være sammen med faren, men jeg ser at det er for mye borte. Noen få helger har han hatt henne noen dager mindre (eks. "vanlig samvær") og da har reaksjonene uteblitt.

Vi har vært til fam. rådgivning flere ganger, jeg har snakket med helsesøster og barnehage men her er far en helgen for at han vil ha samvær. Alt annet er uviktig og jeg blir bare ikke hørt. Så for et år siden bestemte jeg meg for at jeg må snu fokuset og innse at jeg ikke får gjort noe med dette. Trøste meg med at hun begynner på skolen neste år og da må uansett samværet trappes ned om ikke faren flytter hit. Så løsningen for oss har vært en hel masse kos, kjærlighet, lek og oppmerksomhet fra meg de første dagene etter samvær. Den første kvelden setter jeg henne på fanget mitt i senga hennes og sitter og holder rundt henne til hun har grått seg tom.

Det har blitt forsket altfor lite på hvordan barn takler samvær og hva som faktisk er bra for dem. Jeg har inntrykk av at det ofte går på personlige meninger om saken i rettsvesenet og at vinden blåser dit hen at om far vil, skal han få. At det er det viktigste og denne myten med at mor lager historier for å stikke kjeppene i hjulene for far fortsatt regjerer. Mens vi kvinner tar ikke opp kampen slik vi burde gjøre. Det er trist.

[Anonym bruker]

Til anonym kl.10.00 15/9.

 

Helt forferdelig å lese innlegget ditt der du forteller at din datter gråter etter hvert samvær. Jeg skjønner ikke at det går an. Jeg fikk tårer i øynene.

 

Dette bør ikke gå an!!!! Skjønner at du nok ikke orker å gå rettens vei en gang til, men hvorfor skrev du under på en avtale med så mye samvær når ungen din bare var ett år? Ble du presset til det rett etter bruddet med barnefar? Uansett det er forferdelig for din datter. Jeg håper inderlig samværet blir mer til "normalt samvær" etter hvert som hun begynner på skolen hvis ikke synes jeg du ta kontakt med advokaten hvis dette forsetter. Din datter kan få mange skader av dette.

 

Jeg føler med deg. Stå på for barnet ditt!!!

 

 

[Anonym bruker]

En ting til er hun i to forskj.barnehager eller er dere hjemme med henne i ukedagene? To forskj.barnehager er i hvertfall ikke å anbefale.

[Anonym bruker]

Jeg har vært igjennom alt jeg kan for å få hjelp her, men alle instanstaner føyser det vekk og ser på samværet med far som det aller viktigste. Og siden han vil ha henne så mye, så er det lissom det beste i verden. Hun går ikke i to barnehager nei. Han har en fleksibel arbeidsgiver som gir han fri når han har samvær mot at han jobber det inn når han ikke har det. Så sånn sett er han jo flink og står på. Det er bare det at jeg ikke blir hørt når jeg tar opp hennes reaksjoner. Det er forsket alt for lite på hva som er best for barn ang. samvær, barns reaksjoner på dette og ettervirkningene. Jeg syns det er merkelig med tanke på hvor mange skillsmisser det er i dagens samfunn og det ser ikke ut til at den trenden snur med det første...