Hm, kanskje arbeidene forldre med mange barn

[Anonym bruker]

Rett og slett blir flinkere til multi-tasking (finner ikke et godt norsk ord her) og at det er derfor noen med full jobb og mange barn likevel ser ut for å klare og ha tid til alt, mens andre føler de ikke rekker over alt?

 

Leste med stor interesse tråden om barnehage og ble stadig slått over at det var de hvor ene parten ikke jobbet, eller jobbet lite og hadde 1 eller 2 barn som klaget mest. Det var så mye rot med 2 barn må vite (selv om disse er i barnehagen det meste av dagen), tok tid med alt som måtte gjøres, hele 2 maskiner måtte vaskes hver dag (sitter man og ser på at den vasker da?) osv. Jeg forstår ikke helt hvordan dere får til at det blir så mye arbeid jeg da.

 

Men så tenkte jeg over de jeg kjenner med mange barn, på hvordan vi selv har det, og det slo meg. Vi er kanskje bedre til å gjøre mye på en gang? Her henter en litt tidlig i bhg og på SFO, så lage middag der de minste hjelper til, rydde og vaske kjøkkenet OG høre lekselesing med de store på en gang, så spiser vi sammen alle sammen. En rydder klær på plass og sveiper over gulvene med støvsugeren med hjelp av 1-2 av barna, den andre følger de andre barna på trening og lekeplass og passer på og "trene" litt på lekeplassen med barna ved å være veldig aktiv i leken og f.eks gå armgang på lekestativet som har det. Under barne-tv både står en voksen og ser med barna OG trener styrke samtidig, den andre tar en rask joggetur, så tar den ene unna håndklevask og vasker bad, mens den andre lager kveldsmat sammen med barna. Når de siste barna er i seng kl 20.30, så er huset strøkent, foreldrene har trent, all klesvask er unna, barna har blitt fulgt opp på lekser, fulgt til trening og lekeplass, fått middag, blitt lekt med og følt seg som verdifulle hjelpere hjemme og de voksne har noen timer med kvalitetstid sammen før køyings. Dagene blir så klart ulike, men prinsippet er det samme, ved å gjøre mange ting på en gang, får en unna alt også. Noe man bare må lære seg når begge jobber fullt og man har flere barn. Eller?

[Sånn kan det gå]

Kan jo være at vi som er litt mer avslappede og tar ting som de kommer og får til å gjøre flere ting på en gang er de som velger å få flere barn? ;-)

[Anonym bruker]

Hehe, ikke umulig det er slik det egentlig er ja Vi vet vi kan, derfor gjør vi det

 

HI

[Anonym bruker]

Nå har jeg "bare" to jeg da..Men kjenner igjen det der "Multi-task" opplegget. Middagslaging på meg og minste og lekser på den eldste. Så kommer far hjem og vi spiser alle mann. Så gjør den ene voksen SINE oppgaver (bor på gård, vedlikehold er mannens oppgaver, husarbeid mitt) den andre er med barn også bytter vi. Alt av husarbeid blir gjort, og får unna mye forefallende. Noen dager har vi med hvert vårt barn på det vi "Må gjøre";- også frigjør vi tid til tur i skog og mark (kveldsmat i skogen), kino, svømmehall osv.

 

ALt i alt så tar vi med barna på mye "jobb"...ALtså, de er med på det meste av det vi gjør hjemme, husvask, klesvask, matlaging, handling, hagearbeid osv osv...OG de ELSKER det.....

[Anonym bruker]

Tja, man er alle ulike...og takler stress og oppgaver på ulik måte. Vi har 2 barn, på 3 og 5,5 år. Jeg jobber 80% mens mannen jobber 150% (føles det som;/) Jeg har heldigvis flexitid slik at jeg kan styre arbeidstiden min endel selv. Er vanligvis tidlig på jobb (jeg reiser hjemmefra ti-fem på halv syv om morgenen og er på jobb rundt ti over syv) og drar fra jobb rett over tre for å rekke å hente ungene i barnehage og på sfo. Mannen tar ungene om morgenen og leverer dem til eldste begynner på skolen.

Pga reisevei/tid er jeg ikke i barnehagen før rundt 16 og på sfo ca 16.15. Rett hjem og får ryddet unna sekker, matbokser ol før jeg begynner på middagen samtidig som jeg får unna klesvask, legger sammen rene klær, rydder, støvsuger ol. Eldste får leksehjelp på skolen, så de er alltid gjort, men vi ser over dem med ham likevel. Han er stort sett ute og leker frem til middag ca kl 18. Da er det mat fulgt av litt barne-tv og kos. Opprydding etter middag, klargjøring av matpakker til dagen etter. Legger frem klær til dagen etter. Rydder sammen med ungene dersom de har rotet leker utover. Ca 19-19.30 er det på badet med yngste og i seng. Leser til eldste mesn han spiser kveldsmat, så er han i seng rundt 20-20.15. Etter det er det stort sett noe husarbeid som gjenstår. Dersom ikke, prøver en av oss (mannen er stort sett kommet hjem nå, men ikke alltid) å få en treningstur. Dersom det er noe verdt å se på tv blir det en times tid med det, ellers er det i seng med en bok eller bare for å sove tidlig. Føler dagene går i ett, liten tid til å sette seg ned å slappe av i grunn. Ikke føler jeg meg veldig ineffektiv eller treg heller, men i og med litt reisevei/tid til og fra jobb, så er jeg forholdsvis sent hjemme i hverdagen. Sånn er det bare. Kan ikke gå fra jobb kl 14 hver dag for å hente ungene tidlig heller.

Har fri hver fredag og da er det rolig start på dagen, men eldste må jo være på skolen til halv ni (da han gikk i bhg var vi ofte der rundt 10). Da tar jeg er litt rolig frokost etter de er levert. Kanskje jeg får tatt meg en treningsøkt før eller etter huset vaskes og alt husarbeid er gjort. Deretter er det ukes-handling og diverse andre ærend som står på tapetet før ungene hentes. Ukene flyr, tiden går altfor fort og jeg kunne ønske jeg hadde 12 timer til i døgnet for å få unna alt i tillegg til litt egentid. Jeg trives forsåvidt med å ha det travelt, men kjenner det kan bli litt mye av og til når mannen er mye på jobb og jeg ellers har stressende dager på jobb hvor jeg ser jeg helst burde jobbet overtid for å fått unna alt. Ungene er likevel det viktigste, og helgene er hellioge sånn sett, da er det ungene vi bruker tid på.

[Anonym bruker]

Herlig å lese denne tråden!

Vi bor også på gård/småbruk, der begge har jobb utenom for å få alt til å svive rundt økonomisk. Vi har to små barn og jobber turnus, sånn at vi kan kombinere jobbene med å ha minstejenta hjemme til hun er iallfall to år før hun må begynne i barnehagen. Dagen begynner i halv seks- seks tiden og er ikke slutt før i ni-ti tiden om kvelden, og selv om det er travelt, liker vi å ha det sånn. Barna blir godt ivaretatt og får kvaltitetstid både med far og mor, og alle dyra har det godt, og får det stellet de trenger. Likevel har vi tid til å holde huset i orden og å ta vare på oss selv i tillegg. (Ja også er jeg deltidsstudent også...)

 

Men når jeg hører hvordan min "by-svigerfamilie" reagerer på hverdagsopplegget vårt, får jeg jo inntrykk av at både min mann og jeg er noen arbeidsnarkomane supergale mennesker... De foreslo forøvrig at vi bare skulle bestemme oss for at på hverdager skulle vi slutte av dagen klokka fem, sånn at vi fikk slappe av resten av kvelden... Hehe.

 

Derfor var det så deilig å høre at vi faktisk ikke er alene om å ha lange, velfylte dager! Og at å være så mye i aktivitet faktisk er ganske normalt.

[Anonym bruker]

Men man er ikke skapt for å "slappe av"..Man blir jo bare sløv, trett og giddaslaus om man tar seg "fritid" midt på dagen, flere dager i uka.

 

Ser forskjell på skrivemåten allerede at noen har velfylte dager, men masse arbeidsoppgaver, og har det greit og helt sressfritt selv om de står på hele tida- men NN 1002 får dagen til å virke så "stressa",- med klokkeslett for henitng, matlaging,nedlegging...Detaljer over hva som gjøres i hvilke rekkefølge,- men da andre er mer "generell" i son beskrivelse av hverdagen..... Tydelig at NN1002 stresser opp hverdagne fordi hun savner og ha tid "uten noe og gjøre":. Og kanskje ubevisst stresser med å bli ferdig med ting for å kunne få litt "dødtid"; Men hva skal man med tid uten noe og gjøre? Dukker det opp slike tider så vasker jeg litt ekstra, tar en treningsøkt, eller gjør noe jeg skulle ha gjort men ikke prioritert..Å sette seg ned og "ikke gjøre noe";- er liksom så unødvendig...I seng i rett tid, opp i rett tid, også gjør man de oppgaver som kommer i veien i løpet av dagen uten og stresse mer med det.... Det man ikke rekker, rekker man ikke, også får det være med det..

 

Cluet er vel og ikke stresse for å prøve og få gjort alt unna med det eneste mål for øyet og "få slappet av":..De aller, aller fleste av oss greier fin og få slappet av det kroppen har behov for i løpet av en natts søvn. Mer hvile trenger man streng tatt ikke...Om man i tilegg får en rolit halvtime for å "roe ned" barn før de legges, så har man hvilt nok i løpet av et døgn. (og i tillegg så overlever man fint en 5-7 år med i tillegg drålig nattesøvn grunnet småbarn som sover dårlig......) Om man hele tiden drømmer om "en time uten oppgaver sommå gjøres", så vil man ikke kunne slappe av psykisk noen gang..Ikke med barn i huset iallefall

[Anonym bruker]

Tror du har et poeng, og jeg er vel lik anonym 1002 der. Har to barn og føler meg konstant litt sliten, skulle bare hatt LITT mer tid til å ta meg inn osv. Kanskje det er psykisk, at noen har mer behov for egentid enn andre? Kan man egentlig klandre andre for at de er annerledes enn en selv på det?

 

Jeg synes det er herlig når de er i seng, og vi har tid til parforholdet. Hjemmet vårt er ikke strøkent når de er i seng, muligens fordi vi bruker mer tid til å leke med dem enn å involvere dem i husarbeid. Derfor blir det mer på kveldstid som skal gjøres.

 

Så må jeg innrømme at jeg jobber mye med meg selv for å akseptere at jeg ikke rekker over alt. At dette er en periode.

 

Jeg har ofte stilt meg spørsmålet om å få et tredje barn, men er usikker, for jeg verdsetter min egentid høyt. Har f.eks. ikke tid til å lese bøker lenger, og tid til venner blir veldig innskrenket fordi jeg ikke orker å ta så ofte initiativ. Barna er alt for oss, og vi har mange fantastiske stunder, men ja, jeg blir sliten av "bare" to. Sånn er jeg.

[Anonym bruker]

Jeg tror i stor grad det skyldes at den ene typen tåler mer kaos, eller så styrer de hjemmet og barna med jernhånd.

 

Jeg er typen som ikke liker kaos, blir stresset og trives best når jeg har kontroll. Jeg er vel det man kan kalle en perfeksjonist, i alle fall på en del områder. Jeg er flink på mulittasking, tror det eller ei, men det må være frivllig for å få unnagjort arbeidet. Ikke for at en en er tvunget for å få dagene til å fungere.

Mannen min og jeg har også veldig fokus på at vi ikke skal komme i den såkalte tidsklemma. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp med at familien er i konstant tidsklemme. Det har vi løst med at når barna er små så er jeg hjemmeværende. Jeg klager sjelden på at "jobben" min er stressende. Jeg har veldig fine dager. Vi vil nok ha et 3. barna og et 4. også med tiden, om vi er så heldige.

[Anonym bruker]

Anonym 10.02 her.

Jeg skrev opp tidene for henting og legging ol fordi det faktiskn er sånn at ungene blir hentet kl sånn-og-sånn pga busstider og de legger seg kl. sånn-og-sånn pga vi syns det er greit at de legger seg til samme tid hver dag. Middag er klar kl 18 pga da får jeg god tid til å lage den og gutten som er ute og leker har et gitt kl.slett han forholder seg til så han vet når han må komme inn.

Føler ikke jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen fra 11.19 om at jeg savner tid "uten å ha noe å gjøre". Da hadde jeg kjedet meg i hel. jeg er ikke en person som kan sitte meg ned å ikke gjøre noe. Dersom jeg har ledig tid utover de vanlige gjøremålene, så finner jeg på noe ekstra med ungene, tar en treningsøkt eller lignende.

Detaljer over hva jeg gjør og i hvilken rekkefølge skrev jeg bare fordi det er slik rutinene mine er. det går av seg selv. Er ikke noe mer stress med det enn de som skriver at de generelt gjør sånn og sånn i løpet av en dag. Når man har visse klokkeslett å forholde seg til ift levering, jobb og henting, så blir det bare naturlig slik at en gjør ting i en viss rekkefølge for å få hverdagen til å gå opp.

 

Blir litt merkelig når du skriver at om man får en rolig halvtime før en legger ungene, så har en hvilt nok i løpet av et døgn. det kommer vel veldig an på både personen og situasjonen man er i. Jeg sier ikke at jeg behøver mer eller mindre enn det, men jeg kunne i hverdagen min ønske at jeg hadde mer "kose-tid" med ungene i stede for mange rutinemessige husarbeidsoppgaver jeg må få unna. Man må jo faktisk vaske klær (nei, jeg sitter ikke og ser på vaskemaskinen mens den går, men det tar nå den tiden det tar likvel, klærne skal jo henges til tørk, brettes og legges på plass også), støvsuge, rydde, lage middag, gjøre klart mat og klær til dagen etter, stryke tøy osv osv.

 

Syns ikke det er så galt å drømme om en time uten oppgaver som skal gjøres i ny og ne jeg da, hadde likevel ikke satt meg ned på baken og sett ut i luften av den grunn, men gjort, som nevnt over, noe kjekt med ungene som jeg kanskje ikke ellers hadde hatt tid til, eller tatt meg en treningsøkt som jeg ellers ikke hadde hatt tid til.

men man er forskjellige og definerer tydeligvis stress på ulik måte.

[Anonym bruker]

Sikkert mye sant i det HI skriver. Jeg kan bli stressa dersom det er mye som skal gjøres på en gang. Jobber med meg selv da, for det er jo ikke så behagelig å ha det slik.

 

Jeg er sånn at jeg setter veldig pris på litt tid uten gjøremål på kveldene, altså litt tid for å roe ned kropp og sinn før jeg legger meg. Dersom jeg går rett fra mye aktivitet og i seng klarer jeg ikke å sovne, fordi jeg føler meg anspent.

 

Lesing fungerer veldig bra for meg, til å roe ned og avslutte en hektisk dag. Så kan jeg gå til sengs og sove godt, og lade opp til en ny dag.

[Anonym bruker]

Men det ER jo kos og gjøre ting sammen med ungene..ER det ikke koselig og vakse hus når eldstejenta på 7 blir superglad når hun er ferdig med og støvsuge og får ros...Så sier jeg hvor glad jeg er for hjelpen, og slipper unna med og svabre over selv..

 

Hvor morsomt er det ikke når minstemann på 3 er med og lemper inn ved, og triller en og en vedkubbe i trillebåra si, og blir så stolt når vi siser hvor flink han er:o)

 

Og mens vi gjør slike oppgaver snakker vi om hverdagen, om ting vi gleder oss til (ferietur eller tur til svømmehallen neste dag osv osv9..

ER ikke alltid fryd og gammen altså, men mye er hva man gjør det til selv...Kos med barna er for MEG når barna koser seg, og det gjør de når de får aksept for det de gjør, ros og når vi foreldre SER de og er sammen med det. SÅ en rundvask kan være like så morsom for ungene våre som en en lekestund på trampolina )

 

jeg kan jo sende et spørsmål til alle som føler seg slitne,- hva er kos med barna for dere?

 

Ps,- jeg har bare to barn selv, så jeg er ikke noe "overmenneske", men jeg synes ikke det er slitsomt hele tiden. Jeg går ikke og lengter etter å slappe av og hvile meg..Men stoppet med to, fordi jeg er redd det vil skje OM jeg får flere....FOr selv om jeg er god til å inkludere flere gjøremål mens jeg holder på med ett, så VET jeg at det finnes begrensinger..Mine krav til hva som bør gjøres hjemme og minimum oppfølging av barn osv, ser jeg ikke kombatibelt med flere enn 2 barn. Og tenker litt som så at kanskej har man for mang ebarn når man er sliten hele tiden..At man kanskej ikke skulle hatt barn? Om det er så slitsomt? For man har lov til å b li sliten, men det skla være nå og da, ikke HELE tiden..Som mange virker og være......

[Anonym bruker]

Anonym 10.02 igjen her.

Jeg er ikke sliten og stressa hele tiden, stort sett syns jeg dagene flyr og jeg koser meg med alt jeg har å gjøre, men jeg syns jo ikke det å gjøre husarbeid er det mest givende i verden, skulle heller ønske jeg kunne sette meg ned med ungene å lese en bok, bygge lego med dem eller pusle et puslespill - men for all del, jeg syns ikke jeg har et liv som er uuholdbart stressende hvis det var slik det kom frem, da misforstår dere meg.

Minsta er ofte med å lage middag sammen med meg, og det er kos, men eldste vil heller gjøre andre ting. Greien er jo litt det at når hun hjelper til, så tar middagen lengre tid å lage og tiden flyr fortere før de har fått i seg maten. da blir det kanskje ikke tid til å kose seg med en bok før leggetid for eks. Sier ikke at jeg alltid må kutte ut lesingen pga at hun hjelper meg med maten, men jeg liker ofte å få unna tingene for så å kunne kose meg med henne og storebroren sammen også.

 

Jeg er på ingen måte en person som styrer familien med jernhånd (slik det blir antydet i et innlegg lenger oppe her...), men for å ikke føle at vi "drukner" i skittentøy, skitne kopper og kar og kaos, så må man jo gjøre husarbeid. Det betyr ikke at det er gullende rent og ryddig til enhver tid, men at det ser noe lunde ut. Jeg klarer ikke sitte meg ned i sofaen og slappe av om kvelden etter ungene er lagt om jeg vet at vaskemaskinen er full i vått tøy som må henges opp...om jeg er kontrollfrik pga det, so be it;)