Ja, å ha det stramt er virkelig SÅ ille.

[Anonym bruker]

Du kan ikke ta deg en spontan shoppetur.

Du kan ikke bare stoppe innom Shell og kjøpe deg en kaffe og boller.

Du kan ikke kjøpe noen overraskelser til kjæresten.

 

Barna får ikke støtt og stadig nye leker.

 

Du kan ikke unne deg én time på spa.

 

Du kan ikke reise eller spare til en liten ferietur.

 

Det blir fort trøbbel hvis du plutselig må til tannlege, verksted med bilen o.l, nettopp fordi økonomien er så stram at du ikke har penger til det.

 

Du har ikke nok penger til å avse noen hundrelapper i mnd til en sparekonto.

 

Du kan ikke bare ta deg en tur på kino, ut på byen og mye annet som man må ha penger til å gjøre.

 

Man må ikke bruke bilen for mye, for bensinen er dyr.

 

Den turen venninnene dine planlegger på byen må DU avlyse, for det tåler ikke pengeboka.

 

JA, jeg har vært der. Hadde FOR stram økonomi, og det er helt for jævlig. Følte meg nesten som en fange, selv om jeg vet at man kan gjøre mye uten penger..

 

Men nå til dags, så MÅ man nesten ha penger til det meste.

 

Lykke kan kjøpes for penger, hvertfall når det gjelder meg.

[Anonym bruker]

Tror ikke folk kan sette seg inn i situasjonen før de har vært der selv.

 

Jeg klarer meg fint uten alle de ekstra godene som folk med penger har, men jeg gremmes over å alltid måtte si nei, fordi jeg ikke har penger. Folk liker ikke folk uten penger, og ser på dem som gnitne, eller stakkarslige. Det er ydmykende det!

[Anonym bruker]

Har også vært det og jeg skal ALDRI være fattig igjen for å være fattig er noe av det kjipeste jeg noensinne har vært med på!

 

“De som har det de trenger tror at det viktigste i verden er kjærlighet. Det fattige vet at det er penger.” Gerald Brenan

[Anonym bruker]

Sånn har vi alltid hatt det, men kan ikke si at jeg ser på det som ille. Vi har da mat, klær og tak over hodet og ikke minst er vi lykkelige sammen som familie.

[Anonym bruker]

Vil si du er ganske så bortskjemt dersom du anser det å ikke kunne ta deg en shoppingtur når som helst, eller ikke kan kjøpe alt du vil ha/alt barna vil ha til enhver tid som ille? Det er ille dersom du ikke har penger til mat, eller medisiner! Stram økonomi er ikke ensbetydende med fattigdom! Det bare innebærer at man må være litt sparsom og ikke hive rundt seg med penger til alt mulig slags tull.

[Anonym bruker]

Jeg skammet meg bra mye da ei venninna av meg spurte her om dagen: "Skal vi dra å shoppe litt i morgen?"

 

..etter 2 pinlige sekunder hvir jeg ikke rakk å svare engang, så var hun kjapp med å si: "Nei, vet du hva..Bare glem det", på en skikkelig flau måte!

 

DA har man stram økonomi, og det er SÅ ille ja.

 

 

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg hadde ikke råd til MEDISINER heller, for den saks skyld..

Skal jeg ramse opp flere ting?

 

Jeg synes det er primitivt av folk å si at det viktigste er tak over hode og en familie man elsker/blir elsket av, og kun det liksom.

Herregud, så finn dere ei hule da siden dere ikke trenger mer, og gi deres ting til slike som meg som vet å sette pris på penger..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var pga. sykdom fattig og hadde nesten ikke penger til mat. Levde på suppe og nudler, kjøpe aldri klær, solgte det jeg hadde av eiendeler (som tv, bil, pc osv) og hadde aldri råd til noe som helst. Bare et legebesøk gjorde store innhugg i økonomien. Frøys og sparte på strømmen.

Det var ikke noe morsomt og ekstremt asosialt. Syk, alene, ingen penger, ikke tv, ikke penger til å kunne gå på cafè, kino el. og jeg ville ikke invitere folk hjem for jeg ville ikke at de skulle se mitt tomme kjøleskap, at det eneste hygieneproduktet jeg hadde på badet var Lano håndsåpe og tannkrem og at jeg ikke hadde noe å by på som te eller kaffe. Jeg skammet meg fryktelig! Og det gjorde meg ikke friskere eller bedre. En fryktelig vond sirkel....

Hadde heldigvis ikke barn på den tiden.

 

Ting er bedre nå

 

23:13

[Anonym bruker]

Vil ikke si jeg er primitiv selv om jeg vet hva som er viktig her i livet. Og enten du tror det eller ei, så er det familien og det å ha tak over hodet og mat i magen som er det aller viktigste i livet. Resten er bonus. Og jeg kan love deg jeg setter pris på penger, har virkelig ikke mye av det selv.

[Anonym bruker]

Hva legger du i "familien"? Hva med oss som er alene med barn, som ikke har andre voksne å støtte oss til, men sitter med hele ansvaret alene?

[Anonym bruker]

Betyr det at du ikke ser på barna sine som en familie du er glad for å ha?

[Tokatter_USA]

Jeg har det sånn som HI, har alltid hatt det sånn siden jeg var student.

Jeg vet ikke om vi var så fattige da jeg var barn, men min mor var veldig sparsommelig, så jeg er vant til å ikke sløse uansett. Men råd til ferie hadde vi da.

 

Det har jeg ikke nå. Jeg kjøper aldri nye klær hvis jeg ikke er helt nødt, og vi går aldri ut og spiser. Vi kan gå ut og ta en øl eller to eller tre, for de koster bare $1.25 for halvliteren (ca. kr. 7.50).

 

Men det er ikke så ille her, for de fleste vennene våre er i samme båt. Enten er de underachievers, eller så har de valgt et yrke som er givende, men ikke lukrativt (som meg).

[Anonym bruker]

Hm.. Jeg regner med du vil sette oss under kategorien "stram økonomi", da både jeg og mannen min er studenter uten jobb vedsiden av?

 

For oss merker vi ikke noe til at vi har mindre penger enn "alle andre". Vi spiser hva vi vil til middag, vi har mer en nok penger til å shoppe i helgene. Vi spiser hva vi vil til middag hver dag. Og på søndager spiser vi til og med ute noen ganger. Barnet vårt har alt det trenger og mer til. Vi har tv, mobil, pc, internett, veninnekvelder med servering, vin, godteri og alt sånn som jeg ser på som luksus, som vi egentlig ikke trenger. Vi har ca 70 000 kr som vi har spart opp, det er ikke all verden, men det er en bufferkonto i tilfelle noe skulle gå galt. Vi bor i en flott leilighet, som vi jo leier.

 

Vi har ikke råd til dyre ferier, fine biler, eller spa. Når sommeren kommer drar vi på biltur. Vi besøker besteforeldre, oldeforeldre og andre slektninger. Vi koser oss i ferien, og depper ikke nevneverdig over at vi ikke kan dra til brasil. Vi er lykkelige. Vi er takknemlige for det nydelige barnet vi har, og at vi har det så godt i hverdagen.

[Anonym bruker]

For all del. Penger gjør livet lettere. Noe annet trenger en ikke diskutere..

 

Men, jeg har levd på grensa. Og..vel. Jeg hadde det ganske bra jeg. Fikk rundt 9000 utbetalt i mnd, og det rakk jammen til husleie, telefon, bil og røyk. Har ikke vært opptatt av at jeg må spise sånn og sånn mat. Kjøpte inn masse grønt på tilbud, kjøttdeig ble kjøpt på tilbud o.s.v. Jeg klarte meg med under 1000 kr i mnd til mat og andre ting. Ikke spør..jeg husker ikke hvordan.

 

nå drømmer jeg om selvforsynt hus på landet, med en liten åker, et passe drivhus og noen høner som går rundt og kakler. Da..vil jeg bli lykkelig. Slippe det der forbaska pengejaget..... Penger er søren meg roten til altfor mye vondt.

[Anonym bruker]

Dere som sier det er SÅ ille, beskriver jo FOR stramt, dere beskriver jo fattigdom, og dårlig råd. Dere beskriver jo ikke en økonomi som er stram, men kontrollerbarn om man ikke planlegger litt.

[prekæs]

Det rare er at de som tilstadighet bevilger seg alt det der, er de som er blakkest. Mange av dem som bevilger seg turer på byen ofte, har storhandel på bensinstasjon, sitter temmelig kontinuerlig i telefonen, som forøvrig byttes ut i en ny til 10 tusen to ganger i året, klager på systemet når de ikke kan betale tannlegen sin.

En bitter bekjent mente vi var priveligert fordi vi unnet oss feriereiser temmelig ofte. Javel. Men så hang ikke vi på sjappa lørdag og søndag, ikke røyker vi bort tusenvis av kroner i året heller. Shopping gir heller ikke noe liv til livet. Det er ett nødvendig onde.

Vi bruker heller ikke bil uten at vi må, vi går til det meste, ikke fordi jeg er blakk, men fordi jeg fortjener å lea meg.

Jeg tipper du lærte noe av hvordan du hadde det og er takknemlig for hvordan du har det nå

[Anonym bruker]

Ok, det ER kjipt å ikke kunne fylle på sparekontoen eller å være nødt til å blakke seg for å å fiksa bilen.

 

Men seriøst - surve for at man ikke kan shoppe, kjøpe bensinstasjonboller (som smaker crap uansett) eller gå på spa? Buhuu!

 

 

[Anonym bruker]

Ok, det ER kjipt å ikke kunne fylle på sparekontoen eller å være nødt til å blakke seg for å å fiksa bilen.

 

Men seriøst - surve for at man ikke kan shoppe, kjøpe bensinstasjonboller (som smaker crap uansett) eller gå på spa? Buhuu!

 

[Anonym bruker]

Eh.... Ja, det er kjipt å ikke ha penger til sparekonto og til tannlegen, resperasjoner osv.

 

Men ÆRLIG talt! Å ikke "bare stoppe innom Shell og kjøpe deg en kaffe og boller", "ikke kjøpe noen overraskelser til kjæresten", "kan ikke unne deg én time på spa", "kan ikke bare ta deg en tur på kino, ut på byen og mye annet som man må ha penger til å gjøre"..... Er du helt koko?? Dette er LUKSUSting.

 

Vi tjener nærmere 1,5 mill i året, og vi gjør ikke dise tingene. Jeg hadde aldri kjøpt boller og kaffe på en bensinstasjon. Jeg har aldri i mitt liv vært på spa, og det er ikke fordi jeg ikke har lyst, men det er en luksusting, ikke noe en bare gjør. Vi er på kino og ute og spiser ca 1 gang i året, og er aldri ute på byen. Dette er faktisk ikke noe man MÅ ha penger til som du skriver.

 

For all del, det er kjipt og ha det stramt, jeg har vært der. Men da er det snakk om å slite med å betale husleie og strøm, ikke spa og boller på shell. Grow up!

[Anonym bruker]

Jeg forstaar HI godt jeg, selv om mange har det vaerre enn henne oekonomisk.

Jeg vokste opp i veldig trange kaar. Vi spiste ofte havregroet laget av vann. Reiste aldri paa ferie, hadde ikke bil eller andre "ekstra ting" som mange hadde paa den tiden. Vi leide i en komunal bolig. Paa skoleturer laante jeg diverse utstyr av andre, da vi ikke kunne kjoepe selv. Aa spise kylling og chips til middag, var luksus... Husker ogsaa at stroemmen ble stengt av noen faa ganger ( kanskje et par ganger) og vi laa med klaer paa oss og froes...

 

I mitt voksne liv, opplevde jeg ogsaa aa ha trang oekonomi. Jeg gikk paa sosialen i en liten periode, hadde et barn aa forsoerge, og det var ikke like greit bestandig. Men det gikk!

 

Naa har vi det mye bedre, og livet blir enklere naar man har litt ekstra som man kan nyte. Jeg setter utrolig stor pris paa det vi har naa, for jeg vet hvordan det er aa nesten ikke ha mat i kjoeleskapet.

 

Livet kan snu seg, ja ta en helomvendig foer man vet ordet av det.Det gjorde det til meg. Jeg hadde store droemmer, som jeg fulgte, ogsaa hadde jeg troen min... Og mine droemmer for barnet mitt og meg gikk i oppfyllelse.

[Anonym bruker]

"vi tjener så og så mye og gjør aaaaaaaaaaldri sånne ting" nei men dere har muligheten. det er nok mye mer muligheten de vil ha enn akkurat det å gjøre det.

 

synes noen av dere er direkte frekke!

det er IKKE kult å ikke kunne unne seg litt "luksus" av og til.

 

når man må leve på nudler, tigge foreldre om mat, kjøre rundt og få panteflasker av div familiemedlemmer. ikke kan betale for medisiner, langt mindre dra til legen. når det er så trangt så vil man gjerne gjøre det "alle" andre gjør. når hverdagen handler om hvordan man skal få det til å gå rundt fordi pengene aldri strekker til, det blir man sliten av. man vil bare kunne få lov til å slippe å bekymre seg, vite at de har muligheten til å gjøre slike "dumme" valg av og til. hadde pengene vært der så er det ikke sikkert at de ville ha hatt samme behovet for unødvendig luksus.

 

dere med "nok" penger: hvorfor er dere så trangsynte og sier at det er bare å gjøre slik og slik. at all luksus er tåpelig å ønske seg når man egentlig burde ønske å spare penger. dere har nok mest sannsylig aldri fått kjenne på kroppen hva veldig dålig økonomi gjør med folk.

 

det er lov å ønske seg muliheten for litt luksus i en ellers så travel hverdag. når alt handler om å ha nok mat og rene klær til barna så er det lov å ønske at man bare kunne få lov til å si: nei i dag tar vi middagen ute dere!! også kjøper vi litt godis og leier en film og bare koser oss!!!! eller å kunne dra på statoil en søndag og kjøpe boller og brus og sitte nedpå brygga eller i parken og kose seg litt. (bare fordi dere synes statoilboller smaker dritt så er det ikke alle som gjør det)

 

det må da være lov å ønske seg litt bort av og til? bare slippe alt du har i hendene og la være å tenke på konsekvensene av at man har kjøpt ei bolle til ti kroner og ikke lenger har råd til brød.

 

voks upp selv, dere trangsynte, snerpete kvinnemennesker som aldri har fått kjenne pengemangel på kroppen.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er sunt for ALLE å oppleve litt fattigdom. Man lærer en god del av det.

 

Jeg har vært så fattig jeg også, at jeg måtte oppsøke sosialkontoret en gang. Hadde brukt opp alt jeg hadde på sparekontoen og hadde 14 kr i lommeboka.

Det var et engangstilfelle:) Lever greit nå. Ble ferdig med utdannelsen, og fikk meg jobb, men angrer ikke på at jeg fikk oppleve fattigdommen.

[Anonym bruker]

1,5 mill i året og aldri kjøpt boller og kaffe på en bensinstasjon? DET er gnient det! Og gniene mennesker er så foferferdelig deprimerende mennesker. Grøss.

[Anonym bruker]

De seks øverste punktene dine er vel ikke noe man MÅ ha.

 

Du høres veldig selvfokusert ut, den dagen du må nekte ungen din å være med på fotball fordi du ikke har råd til fotballsko, DA kan vi prates. Ellers syns jeg ikke mye synd på deg fordi du må velge bort luksus, så lenge du prioriterer barna dine!

[Anonym bruker]

De fem første tingene på lista di er overfladiske og unødvendige.

 

Ferier er viktige for mange, men det trenger ikke være dyre ferier eller ferie langt borte.

 

Vi lever på én inntekt for tiden, og det ER kjipt, fordi jeg er redd for at vi blir blakke plutselig. De tingene jeg tenker er viktigst å ha råd til, er; regninger, mat, og bensin. Og litt til overs til uforutsette ting. Alt utenom det får vente til vi får bedre råd....